him skrev:
De tingene som er målt er: leseferdighet og leseglede. Man blir flinkere å lese jo mer man leser, og lesegleden måles i om folk frivillig fortsetter å lese. Og det er det som er viktig i det lange løp, ikke nødvendigvis hvilken kvalitet det er på det de leser. Det er som med idrett, vi har alle nytte av å gå en tur i marka, et par kilometer på ski og sykle til jobben, selv om vi aldri blir å stille i OL, VM eller NM. Prestasjonene, kvaliteten på det vi gjør er ikke nødvendigvis det viktigste, men opplevelsen. Jeg opplevde en flott tur forrige søndag, 5 km, to barn, gjenglemt drikkeflaske. Min tur var like flott som mannen sin, topptur, ingen sti og bare voksne. Selv om hans tur var det som man kan kalle en "riktig fjelltur".
Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.
Tusen takk for gode refleksjoner rundt emnet him.

Jeg kjenner at jeg trengte å høre det du skriver, og justere synspunktet mitt litt. Jeg tror jeg vil få et lykkeligere liv med en slik innstilling, enn med den jeg hadde.

Jeg har rett og slett sett meg blind på at hva en fyller hodet med har stor betydning for hvem en blir som menneske og hvordan en har det som menneske. Som mange sier her; mye av det de har lest har vært med på å forme dem som menneske, - så jeg er ikke helt på viddene, men jeg har overdrevet betydningen rett og slett. Preferanser har jo mye å si for hva en velger å lese, og mye av lesergleden består jo i å få lese noe en liker og setter pris på, og om det er det ene eller det andre, så har gjerne ikke det så mye å si for hvem en er/blir/har det som menneske, for preferansene ligger der jo allerede. Og hva vet vel jeg om hva en får ut av litteraturen en leser? Det kan være helt andre ting enn det jeg tror fra utsiden, ikke sant?
Men kan jeg likevel få slenge på at jeg ikke tror at det å lese "Det sanne" er noe konstruktivt for noen?
