Meningsløst å lese romaner?

Ingen ting ødelegger mer en god bok en å analysere den mens man leser, jeg vil heller sitte igjen med en god histore, bli underholdt, og heller tenke på situasjoner, hendelser og skrivemåte etter at jeg er ferdig med å lese.

Leselysten min ble nesten ødelagt på skolen da en måtte sitte og analysere bøker, skrivestil og hva forfatteren egentlig vil skrive om. Jeg driter langt i det, jeg vil bare lese en godt skrevet bok! :sær:

Hattifnatten skrev:

Mening kan jo være så mangt. Mening behøver ikke være noe konkret og målbart. Jeg synes det virker rart å velge bevisst å gjøre noe som for en selv virker totalt meningsløst. Gjør noen det da? En ting er at man kan havne i situasjoner som virker meningsløse, men velge det?

Nei, det tror jeg virkelig ikke noen gjør. Men jeg tror det er veldig individuelt hva folk oppfatter som meningsfylt/meningsløst. Noen synes sikkert det er meningsløst å hygge seg med en romantisk komedie, mens andre får noe ut av det. Det må absolutt ikke være målbart, noen ganger er jo den gode følelsen man kan få i visse sammenhenger god nok grunn til å foreta seg noe.

Bille skrev:

Nei, det tror jeg virkelig ikke noen gjør. Men jeg tror det er veldig individuelt hva folk oppfatter som meningsfylt/meningsløst. Noen synes sikkert det er meningsløst å hygge seg med en romantisk komedie, mens andre får noe ut av det. Det må absolutt ikke være målbart, noen ganger er jo den gode følelsen man kan få i visse sammenhenger god nok grunn til å foreta seg noe.

Men det betyr jo at du antagelig også ønsker å bruke tiden på ting som gir mening for deg?

Skilpadda skrev:

Men det betyr jo at du antagelig også ønsker å bruke tiden på ting som gir mening for deg?

Nettopp! Det tror jeg gjelder de aller fleste.

Joika skrev:

Har lest en del Sigud Hoel en gang i tiden. Det var mest fordi jeg ble litt opptatt av litteraturhistorie egentlig, ikke det at det var fantastisk lesestoff. Har lest en hel del bøker med intensjoner av å bli god i litteratur historie. Husker ikke så mange tittler her i farta, men de var ikke på topp ti på bestselgerlista det året for å si det sånn. Hehe. Ellers så har det vel gått unna noen bøker av den veldig lettleste typen som Erlend Loe "Naiv super", "Doppler" osv. Men da egentlig i desperat mangel på noe bedre å gjøre.

Klart folk skal lese det de vil. 🙂 Jeg har vel egentlig lyst til å lese mer, men syntes det er veldig vanskelig å motivere meg, enn hvor rart det kan virke. Derfor spør jeg.

Nå ble jeg litt letta! Du er jo egentlig ikke så sær som jeg trodde jo. Håper du finner noen bøker som kan fenge deg, slik at du får leselysten tilbake. Hva med noe som griper tak i deg fra første side (Jeg blir) og som gjør det nesten umulig å legge fra seg boka? Henning Mankells bøker om Vallander anbefales, men de er ment som underholdning. Hva med Idas dans av Corwell (tror forfatteren het det). Moren har skrevet boka etter at datteren Ida døde av kreft. Ei gripende bok.

Det tror jeg sannelig er et av de rareste spørsmålene jeg har sett.

Hva jeg får ut av å lese romaner?
Det er det helt skrekkelig vanskelig å svare ordentlig på. Selvfølgelig avhenger det veldig av hvor god romanen er,
men om jeg leser en virkelig god en, så blir jeg lykkelig, forelsket nesten, jeg gleder meg som en unge til jeg kan sette meg ned med den, og jeg går nesten i sorg når jeg har lest den ferdig.

Hva er vitsen med musikk?
Hvorfor får man barn?
Hva er poenget med å leve igrunn?

Jeg føler egentlig for å bruke store og pompøse ord for å forklare hvorfor jeg syns det gir mening å lese romaner. Livet mitt ville vært så veldig annerledes om jeg ikke var glad i å lese.

Jeg bruker kultur som underholdning, men primært som noe jeg vil kalle intellektuell stimuli. Musikk, litteratur, kunst og andre former for kultur er viktig for min selvutvikling og evne til å forstå samfunnet nå og tidligere. For meg er det en selvfølge å ha et visst overblikk over hvordan verden har utviklet seg og en følelse av hvordan den utvikler seg nettopp nå. Kulturformidling er for meg formidling av samfunnsutvikling. Generelt vil jeg si at litteratur og andre former for kultur tar til alle tider pulsen på samfunnet, tvinger gjennom nye tenkemåter og er styrende for neste generasjons opinion.

Hvis et så viktig element for menneskeheten som litteraturen skulle oppleves som meningsløs, så ville jeg ikke sett noen mening med noe annet enn å sove, spise og gå på do. Og da har jeg ikke tatt høyde for underholdningsverdien som altså består i gleden ved å lese en riktig god historie, følelsen av å være dypt rørt og rystet i sjelen, følelsen av at man har blitt merket av en bok og evnen til å mane fram stemninger bra boken i årevis etter man har lest den. I tillegg er det altså svært mye kunnskap å hente om andre livsformer, andre samfunnsformer, fremmede kulturer, historiske begivenheter, andre tankesett osv. Det er så enormt mye å hente i skjønnlitteratur at ord - uansett hvor hardt man prøver - blir små og fattige.

Jeg synes det er nydelig å drømme meg vekk med en bok, samme hva slags egentlig. Leser alt fra chick-lit til krim til biografier. Og MÅ ha en bok å lese noen sider på sengekanten hver kveld...

Her var det mange kloke svar etter å ha skummet gjennom tråden.

Å lese romaner gir meg mer leseglede, jeg kan leve meg inn i bøkene og det gir meg mange opplevelser. Enkelte bøker kan jeg jo huske i årevis fordi de har gjort et meget sterkt inntrykk, andre bøker blir glemt med en gang.

Nå leste jeg mye mer før jeg fikk barn, og jeg savner generelt å få lest så mye som jeg ønsker.

Egentlig burde jeg vært med i lesesirkel for å komme ordentlig i gang med lesingen min.

Jeg datt helt av da him sa at det er bedre kvalitet på Arve Tellefsens musikk enn Metallicas.

Sånn for å hente meg inn igjen, jeg leser for å lære, få nye innspill, nye inntrykk, for å kunne drømme meg bort, for å bli bedre i engelsk, for å lære nye ord, for å le, for å gråte, for å glemme virkeligheten.

"Silmarillion" ble brukt som smertestillende da lillebror skulle bli født. Det er veldig typisk meg. Har jeg vondt et sted og må ligge/holde meg i ro, da leser jeg for å glemme smerten.

alfaCharlie skrev:

"Silmarillion" ble brukt som smertestillende da lillebror skulle bli født. Det er veldig typisk meg. Har jeg vondt et sted og må ligge/holde meg i ro, da leser jeg for å glemme smerten.

Eller man leser for å få tiden til å gå, helt utavdetblå, f.eks når en sitter og gleder seg til"tre nøtter for Askepott" på juleaften. :erjobare37år:

Jeg syns det er fullstendig stuereint å gjøre noe kun for underholdningens skyld, så jeg leser romaner med god samvittighet - kun for å hygge meg.

"Snømannen" av Jo Nesbø ramla ned i postkassa mi i dag.
Gleder meg til å lese den!