Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn?

Pastill skrev:

Jeg tror nok jeg ønsket meg jente.. skal jeg være ærlig. Men jeg fikk gutt og det er jeg kjempeglad for nå. Kunne ikke tenkt meg være jentemamma.



Veldig modent.. ikke. Men tenker faktisk sånn. Jeg er kjempeglad for å ha en gutt.

Og hadde du vært jentemamma hadde du sikkert tenkt helt omvendt.
Mange klarer ikke å se for seg at de har et annet kjønn. Jeg klarer egentlig ikke å se for meg at jeg noen gang skal ha en gutt, jeg ER liksom jentemamma. Men kommer gutten så føles det jo helt naturlig allikevel. 🙂

Jeg synes det er greit å ønsketenke, men om man presterer å bli skuffet over å få "feil" kjønn - da har man tråkket over alle tenkelige streker i min bok.

Iset skrev:

Og hadde du vært jentemamma hadde du sikkert tenkt helt omvendt.
Mange klarer ikke å se for seg at de har et annet kjønn. Jeg klarer egentlig ikke å se for meg at jeg noen gang skal ha en gutt, jeg ER liksom jentemamma. Men kommer gutten så føles det jo helt naturlig allikevel. 🙂

Ja jeg regner ikke med at min mening er objektiv.

Jeg syns det er helt greit at folk ønsker seg et kjønn. Siden jeg ikke har hatt preferanser på kjønn selv klarer jeg ikke se hvorfor alle må ha en av hver feks. Jeg syns bare ikke kjønn betyr noe særlig, jeg ønsker meg et barn til, og kjønn kom langt ned på listen.

Jeg må nok innrømme at jeg hadde bitte litt ekstra lyst på en gutt sist jeg gikk gravid. Sikkert fordi jeg har mer erfaring med guttebabyer, og fordi jeg alltid har ønsket meg en storebror. Men som flere andre sier så ønsket jeg meg først og fremst en baby!

Denne gangen har jeg ikke noen ønsker.

Jeg har aldri ønsket meg noe annet enn en baby, det har ikke falt meg inn.

Jeg er sikkert rar.

Det er lov å ønske seg en baby av et bestemt kjønn. Men jeg synes ikke noe om å bli alvorlig og dypt skuffet hvis man ikke får ønske oppfylt.

Det stiller seg litt likt som når folk kommenterer at vi har valgt å få barn i desember. Enklte ting kan man ikke bare velge.

meisje skrev:

Jeg syns det er helt greit at folk ønsker seg et kjønn. Siden jeg ikke har hatt preferanser på kjønn selv klarer jeg ikke se hvorfor alle må ha en av hver feks. Jeg syns bare ikke kjønn betyr noe særlig, jeg ønsker meg et barn til, og kjønn kom langt ned på listen.

Det har vel med nysgjerrighet å gjøre. Jeg ønsker meg en av hver fordi jeg vil oppleve det å ha både gutt og jente, av ren nysgjerrighet. Men det er ikke noe must, altså. Ikke i det hele tatt.

Det skal ikke stikkes under en stol at det var ekstra stas at sistemann blei ei jente.
Jeg elsker guttene mine, men snakk om å føle seg totalt aleine på den østrogene banehalvdel. Nå er vi to som bare ser på hverandre og skjønner alt!

Det er jo veldig lite PK og ønske seg et spesifikt kjønn, men jeg ser ikke noe problem med det, broblemet kommer om en blir skuffet. Eller forskjellsbehandler barna pga kjønn.

SiwH skrev:

Det er ikke noe galt med å ønske, men hvis man gjør noe med det, da blir det galt for meg. Og om man behandler ungen dårliger fordi det ble "feil" kjønn. Så slike tanker bør gjemmes under kjelleren når babyen er født.

Enig - men tror dette er automatisk hos de aller, aller fleste.

Jeg ønsket meg VELDIG ei jente da jeg gikk med nr 2. Da babyen var ute var det første jeg sa: "Er det en gutt""
Jeg tenker endel på det - hvor sterkt kan man ønske seg et spesielt kjønn? Jeg hadde en skjønn gutt fra før, og er hundre prosent sikker på at jeg ville blitt like glad for en gutt til. Men blir litt skremt over fokuset mitt, likevel.

Det herligste med ungene mine er likevel personlighets-forskjellen de har. Og den ville vært ulik uansett kjønn.

(jente-fokuset mitt har vært stort hele veien, tror jeg. Da jeg fikk eldstemann kan jeg ikke huske å ha tenkt en eneste tanke om kjønn - og det første jeg gjorde da Newborn-bleie perioden var over, var å gå i butikken og kjøpe rååsa bleiepakke...(ja, det var fargeskille på bleiepakkene den gangen), da hadde gutten min rukket å bli flere uker )

Mange har nok kanskje et ønske om det ene eller det andre, men det er nok ikke helt stuerent å snakke høyt om det. Selv syntes jeg det var helt utmerket å få jente, både en og to ganger, men det er klart det hadde vært stas å fått en liten gutt også...

Jeg kan ikke forstå at det skal være noe galt i det. Min datter var sikker på at hun denne gangen venter en gutt, og vi sa begge at vi også synes det hadde vært koselig.
Kun jenter som nedstammer fra meg.
Men nå er det altså ei jente, og inge er skuffet av den grunn. Hun er da like velkommen som en gutt ville ha vært.
Jeg kan overhodet ikke se noe galt i å ytre et ønske.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er så veldig galt, men jeg kan finne på å bli provosert hvis det fokuseres veldig på kjønn.
De aller fleste ønsker seg jo et friskt og raskt barn og håper kanskje på et bestemt kjønn, det synes jeg er helt greit.

(og jeg må innrømme at jeg syntes det var litt godt med ei jente nå, så sammenligningene med englebror uteblir...)

Husker jeg ønsket med en jente da jeg var gravid første gangen. Jeg var 18 år, så det tror jeg var ganske normalt. Det ble en gutt (selv om 2 ultralyder hadde vist legen jente), og jeg ble selvfølgelig dritfornøyd! 10 år senere kom nestemann, og jeg håpet litt på jente, men trodde egentlig det skulle bli gutt hele tiden. Husker jeg ble overlykkelig da pappa'n sa det var ei jente som kom ut, men jeg tror nok det hadde vært samme lykke om det kom en gutt. Lykken var like stor med begge så..

Det er vel på sett og vis greit å ønske seg en jente/gutt, det som IKKE er greit er at andre folk driver å ønsker på mine vegner.

Når folk kommer med flåsete kommentarer som "Bedre lykke neste gang" da jeg ble mor til min andre sønn, da blir jeg eitrende forbannet.

Siden førstemann lov vente på seg i fem år, må jeg innrømme at jeg blir litt sår når slike ønsker blir brakt på banen. Det med kjønn ble så til de grader underordnet. Det satt i da nummer to ble til også. Jeg blir litt svett, og kanskje sår, når det fokuseres på det. Sist i forrige uke kommenterte en kollega som selv har bran av forskjellige kjønn at "det er fint med en av hver", dette rett etter at jeg hadde fortalt at vi får ei jente til. Denne dama vet sågar at vi har vært gjennom prøverør for å få det til. Sånt irriterer vettet av meg, og jeg blir nok litt sår.

Når det er sagt så tror jeg det er nokså normalt at noen har ønsker som heller litt i den ene eller andre retningen.

Lenam skrev:

Det er vel på sett og vis greit å ønske seg en jente/gutt, det som IKKE er greit er at andre folk driver å ønsker på mine vegner.

NETTOPP!

Lenam skrev:

Når folk kommer med flåsete kommentarer som "Bedre lykke neste gang" da jeg ble mor til min andre sønn, da blir jeg eitrende forbannet.

Herregud!

Svigerinnen min har tre gutter, og er nå gravid med nummer fire. Hun ønsker seg veldig en jente, og er redd for å bli skuffet om det blir en gutt til. Jeg skjønner henne, og sa til henne at hun får lov til å bli skuffet. For selv om skuffelse er den første reaksjonen, så betyr ikke det at hun blir mindre glad i babyen av den grunn.

Lenam skrev:

Det er vel på sett og vis greit å ønske seg en jente/gutt, det som IKKE er greit er at andre folk driver å ønsker på mine vegner.

AKKURAT! Der sa du det. Folk kan ønske seg hva det nå enn er for min del. Men kom ikke her og si at "ja, er du sikker på at dere ikke skal prøve på ei jente da". Og "dere må jo ha ei jente også". Nei, vi MÅ ikke det, thankyouverymuch.