Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn?

Nei jeg syns ikke det.Er nå gravid med nr 2. Har jente fra før, og ønsket jo en gutt nå. Og det ser det ut til at vi får også:-)

Forrige gang ønsker jeg meg en gutt. Jeg har så mange dårlige erfaringer med å være jente at jeg rett og slett ikke ønsket at mitt barn skulle gå gjennom det samme. Vel, vi fikk en jente, og etter at den første overraskelsen hadde lagt seg, så kjentes det helt greit. Nå er det det mest naturlige i verden å være jentemamma.

Så jeg mener at det er helt greit å ønske seg noe, så lenge det man får er helt greit uansett kjønn.

Denne gangen har vi ønsket oss barn, og er egentlig ganske uinteressert i om det blir en gutt eller jente. Jeg hadde riktignok ønkset at jeg visste hva det blir, men det er mer av praktiske årsaker slik at jeg kunne strikket i riktige farger.

Jeg synes det er helt uproblematisk å ønske seg ett bestemt kjønn, bare man ikke henger seg for mye opp i det, og i alle fall ikke fortsetter å "mase" om det etter at man har fått et barn av motsatt kjønn. Det kan vel også være greit å ikke si det høyt til så veldig mange (særlig ikke barn).

At andre ikke skal "ønske en" ett bestemt kjønn (sånn "bedre type neste gang", som Lenam nevner), synes jeg derimot burde være så innlysende at man ikke skulle trenge å si det en gang.

emm skrev:

"Nei, vi velger heller å gjenta suksessen fra forrige gang" svarte jeg.

Det var et fint svar. 🙂 (Jeg sa en gang til en bekjent som maste litt for lenge om at vi jo "måtte" få et barn til snart, at "nei vet du, vi er så fornøyd med ham vi har at vi trenger ikke flere, vi".)

Iset skrev:

Og hadde du vært jentemamma hadde du sikkert tenkt helt omvendt.
Mange klarer ikke å se for seg at de har et annet kjønn. Jeg klarer egentlig ikke å se for meg at jeg noen gang skal ha en gutt, jeg ER liksom jentemamma. Men kommer gutten så føles det jo helt naturlig allikevel. 🙂

Eg syns det var heilt merkelig å tenke at eg kunne bli jentemamma andre gong. Var jo guttemamma og kunne det liksom. Ønska til litt jente. Jenta kom og i starten var det heilt rart at eg plutseleg var jentemamma og. Men veldig glad for å oppleve begge deler 🙂

Jeg har alltid ønsket meg en datter og om det er feil har jeg et problem, for jeg kan ikke se at jeg kan tvinge følelsene mine i en annen retning.

Nå har jeg fått en sønn og en datter og er verdens lykkeligste mamma. Jeg elsker sønnen min herfra til månen og inn i evigheten og det samme føler jeg for hans søster.

Jeg har to jenter fra før, å nå har vi smått begynt å snakke om nestemann:) å det er klart jeg ønsker meg en gutt.. men blir like glad om det er jente:)

Det er i hovedsak en baby jeg ønsker meg:)

Jeg synes ikke det er noe galt med å ønske seg et bestemt kjønn. Jeg tror det er helt naturlig. Første gangen tror jeg kanskje jeg ønsket meg jente innerst inne, ble i allefall veldig glad da jeg fikk vite at det var det. Andre gangen var jeg litt mer ambivalent. På den ene siden hadde jeg lyst på gutt, fordi jeg har ei jente fra før, og det har vært morsomt med begge deler, men på den andre siden ønsket jeg at jenta mi skulle få ei søster. Jeg har selv to søstre, og det har alltid vært veldig verdifullt for meg.

Da ultralyden viste både en gutt og ei jente kunne jeg ikke ønske meg mer!

Jeg synes ikke det er feil å ønske seg et bestemt kjønn. Men dersom dette ønsket overskygger gleden over å få noe annet enn det man ønsker seg, så synes jeg det gjør noe.

En bekjent av meg ønsket seg så veldig en jente da hun var gravid med nr. 2 at hun hylgren etter ultralyden, og snakket om at hun kunne ønske at hun kunne fjerne det. Barnet var friskt og fint, men hun fokuserte kun på at det var enda en gutt..........jeg hadde lyst til å smekke til henne!

Da gutten ble født, var hun allikevel overlykkelig.....

Jeg har alltid ønsket meg et barn først og fremst, og ønsket om et bestemt kjønn kom alltid etter jeg visste at jeg var gravid. Jeg vet at det er omvendt hos noen, at de drømmer om en liten gutt/jente lenge før de holder en positiv test i hendene.

Martis skrev:

Vi skal prøve på nr 2 nå og det hadde vært koselig om det ble en jente, men jeg blir like glad for en lillebror 😀 Vi ønsker oss et barn til, rett og slett.

:noen gode råd for hvordan man får jentebabyer?:

Hvis ein ligg med rumpa mot Ulriken blir det gutt, ellers blir det jente. Eller var det motsatt, og var det mannen eller dama si rumpe? 😕

emm skrev:

Jeg synes ikke det blir feil å ønske seg jente eller gutt. For de aller fleste er dette kun koselig/ spennende tanker før babyen endelig kommer.

Det er jo rart med det, men man får jo nettopp den babyen man ville ha når den er ankommet, og da spiller plutselig ikke disse tankene så mye rolle lenger;)

Einig.

annemede skrev:

Hvis ein ligg med rumpa mot Ulriken blir det gutt, ellers blir det jente. Eller var det motsatt, og var det mannen eller dama si rumpe? 😕

Eg låg med rumpa mot ulrikken,og her vart det jente

annemede skrev:

Hvis ein ligg med rumpa mot Ulriken blir det gutt, ellers blir det jente. Eller var det motsatt, og var det mannen eller dama si rumpe? 😕

Bare de ikke gjør det I rumpa.

Jeg må vel ærlig innrømme at jeg alltid har ønsket meg ei jente - selv etter 2 års prøvetid... Vi fikk bekreftet jente både på tidlig og sen UL, men det første jeg spurte om da babyen kom ut, var om det var jente . Jeg måtte vite det så fort som mulig, slik at jeg isåfall kunne "omstille" meg med en gang, hehe. Det er jo likevel helt klart at jeg etter noen sekunders "betenkningstid" hadde vært like jublende fornøyd med en liten gutt!

Nå er jeg bare lei av alt maset om at vi bør få en til - vesla blir jo snart 4 år (og man MÅ jo ha søsken), må vite... Er ikke så lett for de med pcos .

Sitron skrev:

Bare de ikke gjør det I rumpa.

:hikster og ler så tårene spruter:

Sitron skrev:

Bare de ikke gjør det I rumpa.

Jeg har ikke tro på noen av disse "hvordan få et spesielt kjønn"-rådene, uten at jeg har gjort noe research på området...

Bauche skrev:

Jeg har ikke tro på noen av disse "hvordan få et spesielt kjønn"-rådene, uten at jeg har gjort noe research på området...

Dette med sex flere dager før EL skal ha en 50% sjanse for å resultere i jente. Men man må også regne med å måtte prøve lenger.

Jeg er helt på linje med Hattifnatten her. Men som sagt, jeg respekterer at andre av ulike grunner har en slik preferanse. Men jeg vet ikke helt om jeg skjønner tankegangen.

Man kan jo ikke styre hva man ønsker seg, så det er vel helt greit.
Men hvis man blir skuffet over at det kommer "feil" kjønn ut synes jeg det er noe radikalt galt.

Men man kan jo spinne videre og si også at man kan jo ikke styre følelsene sine.
Men jeg synes det er svært trist hvis noen fortsetter å ønske seg det andre kjønnet etter at barnet er født.
Da er det ikke kjønnet som teller, men selve mennesket.