Fordeler med å bo i rekkehus?

Bor du i rekkehus og har lyst til å fortelle meg hva du opplever som positivt ved det?
- sosialt, økonomisk, hvasomhelst!

Jeg har bodd i rekkehus og det var helt greit.

Den eneste fordelen jeg ser er at det er rimeligere enn enebolig og at man får litt varmefordeler av at det er hus på begge sider. Til gjengjeld kan man ikke ha vinduer der, da.

Vi bor i rekkehus. Fordelen med det bortsett fra at det er billigere å kjøpe enn en enebolig er at man bor veldig nært veldig mange andre som har barn. Rekkehus befolkes jo i stor grad av (små)barnsfamilier. Ergo er det enkelt for ungene med venner og det er trygt. For oss voksne er det nesten i overkant sosialt.

En annen ting er at mange rekkehus har en ganske god planløsning. Bor man på enden er det faktisk veldig ok. Jeg vet ikke om jeg hadde likt like godt å bo sånn at jeg ikke kan gå rundt huset, men må gjennom. Men det er sikkert en smakssak.

Grunnen til at jeg lurer: eldstemann flytter snart ut, og dermed forsvinner litt av grunnen til at vi eier en ganske stor enebolig. Med to barn i bhg og småskolealder igjen, så lufter vi tanken om å flytte til noe mindre, billigere og noe som krever mindre vedlikehold og engasjement i hagen. Mer tid, mere penger og mindre dårlig samvittighet rett og slett! Jeg har aldri bodd i rekkehus før, men det kryr av dem i nabolaget her, og det virker fristende med delte kostnader, vaktmester og utvendig vedlikehold ivaretatt av noen andre.
Maler jeg det kanskje rosenrødt?

Vi bor i rekkehus og trives veldig godt med det. I tillegg til det som allerede er nevnt kommer jeg på et godt argument:
- Vi bor i borettslag og for mannen og meg, aka de to gode naboene når det kommer til nevenyttighet, er det veldig fint å slippe å tenke på at taket må skiftes, maling, drenering og sånt.

Vi bor i rekkehus av samme grunner som du nevner. Og vi liker det veldig godt. Lite vedlikehold, sosialt, mye som legges til dette området av butikker, skoler, bhg fordi det kryr av småbarnsfamilier. Billig er det ikke her, men enebolig er jo enda dyrere. Men det har jeg aldri drømt om.

Vi bor i rekkehus drevet av borettslag.

Vi trives med det blant annet fordi alt av ytre vedlikehold blir ivaretatt av andre enn oss og betalt over husleia. Det er også et godt miljø for Guttungen å bo i, da det er mange barnefamilier i nærmiljøet og et godt nett av gangveier - han kan gå til skole, butikk og kamerater uten å måtte krysse bilvei.

Bakdel ved rekkehus kan være naboene, du risikerer å komme dem litt for tett inn på livet... Fikk vi erfare noen netter for mange år siden, da ene naboen lå i bitter skilsmissestrid. Det var rett og slett klin umulig å unngå å få med seg det meste som skjedde.

Vel, kona flytta ut, og siden har det stort sett vært stille i rekka.

-Billigere enn å bo i enebolig
-Lite vedlikeholdsarbeid, stell av hage osv.
-Sosialt

Vi bor i (selveier) rekkehus. Jeg ville helst hatt enebolig, men trives godt her altså. Vi har ca. 150 kvm, stor kjellerstue (noe som er uhyre praktisk med tanke på at vi alltid har plass til mange unger inne), men det beste av alt er at vi får så mye varme fra begge sider, vi har sjelden varme på her men det er alltid varmt. Vi betaler jo knapt strøm!

Vi stortrives i rekkehus. Mest positivt er at vi bor i et borettslag der alt av vedlikehold går via husleien, slik at vi f eks ikke trenger å male selv. (Dét hadde jeg sett mørkt på, gitt; høyt hus med tre sider, siden vi har ende.) Snømåking, strøing, til og med løvblåsing ordner vaktmesteren.

Eller, det aller, aller beste er at omtrent alle Ullungens venner bor på vårt tun eller tunet ved siden av. (10 stykker bare fra klassen! Og mange trinnet over og under. Jeg hadde aldri bosatt meg her uten barn! ) Så det er alltid noen å leke med, og man trenger ikke planlegge å være med hjem fra skolen eller lekeavtaler i helger/ferier. De flyr uavbrutt mellom husene her.

Når det gjelder planløsning og lysforhold finnes det vel gode og dårlige både i blokk/rekkehus/enebolig, tenker jeg. Vi trives så godt med denne boformen nå, at vi aldri hadde flyttet, om vi så vant i lotto. Selv om vi har lang og bratt vei til skolen og t-bane (det går matebuss, da). Også fordi naboene er så hyggelige at vi i ett sett driver og drikker kaffe hos hverandre, eller ute på tunet. (Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli En Sånn Som Drikker Kaffe Med Naboer.)

Hovedgrunnene er jo nevnt over her, så jeg vil bare si meg enig i det. Forutsigbarheten med kostnader er jo utrolig grei når man bor i borettslag. Det kommer ingen overraskende utgifter. Må brl'et låne penger til en stor vedlikeholdoppgave så blir det jo også fordelt på antall enheter utifra en fordelingsnøkkel som ligger til grunn, så det vil aldri bli slik at man plutselig må ut med mange ekstra kroner.

Vi ønsker oss faktisk ikke enebolig, og det pga det du selv sier: mye vedlikehold, engasjement samt uforutsette utgifter. Joda, det hadde vært deilig å hatt en stort hus, men da må vi ha pengene til å sette bort alt av vedlikehold også

Her i brl'et vil de fleste bli boende. Det er utrolig hyggelig både for voksne og barn. Flytter noen så er det fordi de trenger mere plass rett og slett 🙂 Vi valgte å bygge ut, fremfor å flytte. Kostet skjorta, og vi kunne kjøpt et digert hus i hjembyen vår for hva rekkehuset vårt har kostet oss, men vi vil bo her vi

Minuset er jo at du kan få teite naboer, men siden du bor i området så kan du sikkert forhøre deg gjennom kjente

Vi bodde i rekkehus. Eneste fordelen var mindre vedlikehold, men eneboligen er mer enn verd ekstraarbeidet.

Niobe: kan du si noe om hvorfor?

Vi bodde 7 år i selveiet rekkehus før vi kjøpte enebolig. Trivdes veldig godt og hadde nok blitt boende om det hadde vært litt større plass (f.eks. kjeller). Det er rimeligere enn enebolig og har man pusset opp så er man litt ferdig, i motsetning til enebolig som føles som et evighetsprosjekt...

Ulempen kan være naboer som man ikke er så begeistret for. At naboen en varm sommerdag sitter og røyker på terrassen slik at man har røyklukt på soverommet kan kanskje irritere en grønn (iallefall meg ). Men stort sett supert. Sosialt og barnevennlig 🙂.

Vi har nettopp flyttet fra blokk til tomannsbolig. For meg føles dette som enebolig, og jeg tror jeg ville fått samme følelsen i et rekkehus. Jeg har nemlig hage, og ingen naboer over eller under meg.

Å komme tett på naboene er vel kanskje det som blir uvant. Og, som det ble sagt noe om over her, å måtte gå gjennom huset for å komme seg til hagen. Er det noen her som har "nedgradert" fra enebolig til rekkehus da? Jeg ser for meg at det kanskje er vanskeligere enn omvendt.

Plipp skrev:

Niobe: kan du si noe om hvorfor?

Ja, altså det er jo på grunn av alle ulempene med rekkehus. Dårlig plass (vi hadde 112 veldg dårlig utnyttede kvm): lite kjøkken, en stue som begynte en halvmeter innfor inngangsdøren, lite lagringsplass og en knøttliten balkong. Mye støy: rekkehus fra 70-tallet, lite lydisolering, og alles balkonger hang sammen, så man måtte anstrenge seg for å ikke høre hva naboene snakket om. Lite "space": selv med hyggelige naboer, så savnet jeg det å slippe å stå ansikt til ansikt med noen i det sekundet jeg stakk hodet ut døra.

I huset vi har nå, så er det enkelte ting jeg ikke ville vært foruten: stort kjøkken, to innganger, to stuer, stor terrasse, parkering i eget gårdsrom... Og selv om vi har utleid sokkel, så hører vi langt mindre til leieboerene enn vi gjorde fra naboene i rekkehuset. Og leieinntektene gjør at vi ikke bor så mye dyrere nå enn i rekkehuset.

Det bør gjerne nevnes at både gubben og jeg er vokst opp i store eneboliger, og det er det vi alltid har ønsket oss selv. Helt fra starten var vi klare på at rekkehuset var en "mellomlanding", og det påvirker nok trivselen. I det sekundet vi var klar for å selge, så mistrivdes jeg enda mer.

Plipp skrev:

Å komme tett på naboene er vel kanskje det som blir uvant. Og, som det ble sagt noe om over her, å måtte gå gjennom huset for å komme seg til hagen. Er det noen her som har "nedgradert" fra enebolig til rekkehus da? Jeg ser for meg at det kanskje er vanskeligere enn omvendt.

Jeg har det. Men oppgradert i mine øyne mhp bosted samtidig.

Fordelen med eneboligen vi hadde var hovedsaklig ting som ikke kommer av at det var en enebolig, altså mer plass og nyere.
Fordelen med der vi bor nå er hovedsaklig beliggenhet og at enebolig i dette området ikke var tilgjengelig prismessig da vi kom hit. Ellers er det ikke store forskjellen for å være ærlig. Men vi bor på en ende. Jeg tror ikke jeg kunne tenke meg å bo i rekkehus hvis det ikke var på en kant.

Så lenge man ikke er avhengig av mye plass rundt seg er rekkehus en fin måte å bo på. Men det blir helt klart tettere enn både blokk(ikke nødvendigvis, men i blokk er man ofte hakket mer anonym) og enebolig.

Skal du ha fordelen av å ikke ha ytre vedlikehold må du sikte på borettslag. Vi har selveier. Det er felles opplegg for brøyting og gressklipping av fellesarealer, men utover det er det ikke mye fellesskapet tar seg av.

Niobe: da har dere alt det vi vurderer å forlate. Bortsett fra at vi bygget bort sokkelen for å få større plass i fjor vinter. Vi prøver en realitetssjekk altså. Diskuterer litt hva vi trenger for å ha det bra, bedre, best.;)

Hvor mye plass trenger dere?
Hvor mange rom trenger dere?
Trenger dere utendørs plass eller er det mest en hemsko?
Hvor mye liker dere å måtte forholde dere til naboen?