Storforlangende innvandrere?

Nenne skrev:

Det er mulig det er endret nå, men den gang da 1999/2000 var det "baaare å bli miiinst et halvt år til altså". Sa lærerne.

Det er endret.

polarjenta skrev:

Det er endret.

Det er bra. Det endrer allikevel ikke det faktum at så og si hver eneste en som gikk der syntes at "money for nothing" var helt som det skulle være. Dessverre.

Jeg synes det er endel skjeve forventinger fra innvandrere når det gjelder hva som dekkes og ikke dekkes. Kombinert med å ikke ha på plass det med å belaste fellesskapet minst mulig blir det endel kræsj i helsevesenet. Jeg tror noe av det skyldes at når man er vant til et helt annet system er det vanskelig å skjønne helt hvorfor grensa går der den går. Og ikke minst at grensa representerer et system og ikke en vurdering fra personen du har foran deg.

I tillegg tror jeg kanskje dette med at nytt utstyr, nye møbler etc har en veldig mye større betydning for folk i land med lavere velstandsnivå enn hos oss og at det derfor blir kræsj når man forventes å benytte seg av bruktmarkedet.

Jeg vil tro godt om folk og tror sjelden at slike kulturkollisjoner kommer av dårlige mennesker eller dårlige holdninger egentlig, men det er ingen tvil om at disse kulturkollisjonene eksisterer. I hvertfall i aller høyeste grad på min arbeidsplass, og det er en utfordring. Det dreier seg ikke om gode og dårlige mennesker, men om kulturrelaterte forskjeller, og hvilke utfordringer man kommer ut fra varierer med hvilken folkegruppe det er snakk om. Jeg tror det er lurt å kunne snakke om dette uten at noen kommer med rasismekortet.

En nordmann (politi) som hadde vært nedover i Middelhavet på oppdrag for å redde båtflyktninger kunne også fortelle om en del rare holdninger de ble møtt med når de hadde fått hauger av folk ombord, tilsynelatende lite takknemlighet og kravmentalitet. Merkelig å høre, men selvfølgelig vanskelig å sette seg inn i deres situasjon der og da. Jeg har jobbet med inkasso og relaterte oppgaver og har møtt en del type NAV skal betale og total ansvarsfraskrivelse for forpliktelser, men der er ikke etniske nordmenn mye bedre heller.

Lykken skrev:

En nordmann (politi) som hadde vært nedover i Middelhavet på oppdrag for å redde båtflyktninger kunne også fortelle om en del rare holdninger de ble møtt med når de hadde fått hauger av folk ombord, tilsynelatende lite takknemlighet og kravmentalitet. Merkelig å høre, men selvfølgelig vanskelig å sette seg inn i deres situasjon der og da. Jeg har jobbet med inkasso og relaterte oppgaver og har møtt en del type NAV skal betale og total ansvarsfraskrivelse for forpliktelser, men der er ikke etniske nordmenn mye bedre heller.

Jeg lurer litt på hvordan den jevne nordmann hadde reagert på å flykte og bli berget for eksempel av svensker eller tyskere? Hvordan hadde vi reagert på å ha opplevd enorme lidelser og så blitt stuet sammen i leirer under fryktelige sanitære forhold og hvor dem vi var på likefot med litt tidligere levde godt og hvor turister levde i luksus i sine resorts i samme nabolag?

Jeg tror ikke nordmenn hadde taklet det veldig godt i grunnen. Det hadde blitt opplevd som dypt urettferdig hos svært mange.

Det er bare å se hvor kraftige reaksjoner det er når ikke staten ordner opp for nordmenn i utlandet som møter trøbbel.

Jeg har hørt historier fra områder hvor det gis nødhjelp at det er i våre øyne dårlige holdninger overfor materielle ting. Av typen at man ikke trenger ta vare på det, for man får jo nytt. Det kan nok skje noe med mennesker som ikke forsørger seg selv, men forholder seg til andre med tilsynelatende uendelig rikdom. At perspektivene blir annerledes enn fra Norge er ikke så rart.

Katta skrev:

Jeg har hørt historier fra områder hvor det gis nødhjelp at det er i våre øyne dårlige holdninger overfor materielle ting. Av typen at man ikke trenger ta vare på det, for man får jo nytt. Det kan nok skje noe med mennesker som ikke forsørger seg selv, men forholder seg til andre med tilsynelatende uendelig rikdom. At perspektivene blir annerledes enn fra Norge er ikke så rart.

Nei det er ikke rart. Samtidig lurer jeg på hvordan vi med vår levemåte og våre vaner vil funke om det røyner på.

Nordmenns holdninger til materielle ting er jo skammelig det også på mange måter, men det er jo "lov" siden vi bare kan kjøpe oss nytt.

Jeg hørte foredrag fra mennesker som jobber i flyktningeleir i Tyrkia og som hadde erfaring fra tilsvarende arbeid flere steder i verden. Noe av det som var ekstra utfordrende der i forhold til enkelte andre steder var at menneskene som kom hadde veldig mange av de samme vanene som vi her til lands har. Den mentale overgangen fra å leve i rikdom til å leve på et minimum var enorm og gav andre utfordringer enn slike situasjoner i land hvor mennesker var vant til å leve under veldig enkle kår.

Guava skrev:

Nei det er ikke rart. Samtidig lurer jeg på hvordan vi med vår levemåte og våre vaner vil funke om det røyner på.

Nordmenns holdninger til materielle ting er jo skammelig det også på mange måter, men det er jo "lov" siden vi bare kan kjøpe oss nytt.

Jeg hørte foredrag fra mennesker som jobber i flyktningeleir i Tyrkia og som hadde erfaring fra tilsvarende arbeid flere steder i verden. Noe av det som var ekstra utfordrende der i forhold til enkelte andre steder var at menneskene som kom hadde veldig mange av de samme vanene som vi her til lands har. Den mentale overgangen fra å leve i rikdom til å leve på et minimum var enorm og gav andre utfordringer enn slike situasjoner i land hvor mennesker var vant til å leve under veldig enkle kår.

Nei det kan du si. Nøysomhet hos oss er ikke så veldig nøysomt. Jeg tenker av og til på når vi ser på stordalen og co, det går sikkert en eller annen grense for dem også, den er bare ikke så lett for oss vanlige dødelige å få øye på. Jeg tror noe av det samme kan stemme skallet ned til forskjellen på vårt forbruk og fattigdom.

Vi har hatt mindreårige asylsøkere boende hos oss de siste fem årene, og vi merker at de fort blir vante til at kommunen ordner opp for dem samme hva. Vi har jobbet hardt med hva de kan forvente av hjelp og hva de må klare selv, men det går ikke helt inn, ser jeg.

Kjæresten min hadde samboer fra Somalia i 10 år. Han har fortalt en del om relativt kjipe holdninger og forventninger i det miljøet hun var en del av. Hun trodde feks at man fikk leilighet av staten og lurte på når de skulle få en større enn den han hadde. Det bar ga ans tydelig at noen hadde fortalt dem historier om alt man fikk i Norge.

De innvandrerne jeg kjenner er stort sett hardt arbeidende og vel integrerte. Men jeg ser jo at det finnes andre med andre opplevelser.

Jobber i kommunen og har kontor ved siden av flyktningtjenesten. Dessverre har det blitt sånn at mange ikke vil ha brukte møbler og klær og krever nytt. Ikke alle, men en tendens som har blitt større. Her oppleves det også at det er flyktninger fra et land som krever mest nytt.

Jeg lurer på om dette kan være stedbundet, at invandrere i store byer forlanger mer? Jeg kjenner meg så lite igjen i disse historiene og jeg har jobbet med invandringskordinatoren i kommunen. Han kunne fortelle noen historier hist og pist, men generelt virker de fleste takknemlige og fornøyde. Her er flertallet av kundene på bruktbutikken og loppemarket invandrere, så de hvertfall ikke redde for brukt utstyr/klær.

Jeg tror det handler mye om at vi er vant til et fungerende byråkratisk rettssystem, mens mange av innvandrerne kommer fra land der man må får mer hvis man roper høyere.

Miley skrev:

Jeg lurer på om dette kan være stedbundet, at invandrere i store byer forlanger mer? Jeg kjenner meg så lite igjen i disse historiene og jeg har jobbet med invandringskordinatoren i kommunen. Han kunne fortelle noen historier hist og pist, men generelt virker de fleste takknemlige og fornøyde. Her er flertallet av kundene på bruktbutikken og loppemarket invandrere, så de hvertfall ikke redde for brukt utstyr/klær.

Sikkert, og også stedbundet i form av at det er forskjell på hvor de kommer fra.

Mi erfaring frå skulen er at innvandrarar er like forskjellige som nordmenn. Eg har høyrd asiatiske foreldre kjefte på barn som stiller rimelige krav til lærarar fordi dei skal vere takknemlige for å få gå på skulen heilt gratis og eg har møtt norske elevar og foreldre som har heilt urimelege krav til skulen som serviceinstitusjon.

Mitt generelle inntrykk er at det er nokre få innvandrarar med veldig mykje bagasje som strever med å tilpasse seg. Og eg tenker at dette er ei gruppe som skaper veldig mange fordommer og at mange generaliserer utifrå einskildepisodar. Det er eit problem at ein del offentlege institusjonar ikkje har kompetanse til å følgje opp desse spesielle tilfellene, for eksempel er det stor mangel på psykiatrisk kompetanse i norske skular, kor både norske elever og flyktningar får utilstrekkelig oppfølging og lite ressurser. Mangel på tolk/morsmålslærarar skaper og unødvendig mykje frustrasjon og misforståelser. Mange nordmenn forventer at innvandrarar skal ha full kjennskap til norske normer og regler og møter folk som ikkje held seg til våre forventningar urimeleg negativt. Eg tenker det handler om kunnskap i begge "leirar".

Å reagere negativt på at ein muslimsk lege ikkje håndhelser til tross for at ein har god nok kjennskap til ein del kulturelle forskjellar, til å kunne forstå dette, synest eg blir kravstort frå nordmenn si side igjen.

Jeg ville definitivt ha reagert på en muslimsk lege som ikke håndhilser og det til tross for ganske inngående kunnskap om islam, lovskoler, kultur og arbeid med slike tema sammen med muslimer.

Guava skrev:

Jeg ville definitivt ha reagert på en muslimsk lege som ikke håndhilser og det til tross for ganske inngående kunnskap om islam, lovskoler, kultur og arbeid med slike tema sammen med muslimer.

Enig. Jeg syns det er enkelte kulturelle/religiøse aspekter man må riste av seg når man skal bo og jobbe i Norge. Å ikke ville håndhilse på en kvinne er en av dem. Og det er vel kanskje akkurat kunnskapen min om hvorfor man ikke håndhilser som gjør at jeg reagerer på det.

Guava skrev:

Jeg ville definitivt ha reagert på en muslimsk lege som ikke håndhilser og det til tross for ganske inngående kunnskap om islam, lovskoler, kultur og arbeid med slike tema sammen med muslimer.

Ja. Omtrent like mye som jeg hadde reagert på norsk lege som presset gjennom den typen adferd i et land med mange muslimer. Det er ikke alltid slik at det blir greit ved å forstå bakgrunnen. Jeg kan som lege akseptere at en mannlig muslim ikke håndhilser på meg som pasient hvis han gir inntrykk av å respektere meg ellers. Andre veien rundt snus maktforholdet og blir feil uansett.

Jeg er enig med katta, det er noe med maktforholdet her. Hvis en muslimsk far ikke vil håndhilse på meg når han møter til foreldresamtale, så er det en sak, og jeg bryr meg ikke så veldig. Hvis en muslimsk lege som skal utrede meg for ett eller annet på sykehuset ikke vil håndhilse på meg så er det en helt annen sak, og overhodet ikke greit.

Det er vel mest på grunn av at jeg vet bakgrunnen for at de ikke vil håndhilse at jeg reagerer så negativt. Skal man fungere i Norge er det en praksis man bør droppe/bite i seg/whatever. Jeg må innrømme at jeg har presset frem mang en håndhilsing med veltrent kroppsspråk i løpet av min lærerkarriere, og det skammer jeg meg ikke over en gang.

Når det er sagt, så er det ikke veldig vanlig å ikke håndhilse på kvinner selv om man er en muslimsk mann? Jeg opplever det i alle fall relativt sjelden.

Jeg tror kanskje ikke hverken livet som flykting, der man blir helt avhengig av å slåss for hver trevl man kan få, eller livet som klient, der man belønnes for å sitte på rompa og motta uten å yte, edler mennesker noe særlig.

Jeg har i hina hårda dar sittet på arbeidskontoret på det obligatoriske kurset om "hvordan fylle ut meldekortet" ("felt 1. Navn. Her skal du skrive navnet ditt." ) med en gjeng hjemmeværende trygdemottakere som syns jeg var helt rusk som drev og søkte jobber som en gal. Jeg var den eneste reelle arbeidssøkeren der og hadde altså veldig lik erfaring som Nennes mann. Men alle på det kurset var hvite nordmenn.