Kjendiser

Jeg møtte og snakket med en kjempe-kjendis for en liten stund siden. Og samtidig som jeg ville spørre og snakke litt, så prøvde jeg å gjøre møte veldig kjapt for å ikke virke påtrengende. Men jøss så moro!!

Sånn litt på siden: Stephen Fry har skrevet en lang og lesverdig bloggpost om det å være kjent, og skriver en del om slike møte/gjenkjent-situasjoner: http://www.stephenfry.com/2007/09/27/let-fame/

Jeg har en gang rett og slett gått bort og introdusert meg for en kjent mann som jeg har hatt sansen for lenge. Det var på en fest, da, og han hadde holdt en utrolig kul tale som jeg kommenterte, så jeg startet en samtale, og vi danset og pratet og drakk sjampis resten av kvelden. 😛 Det var verdt det at det kanskje var litt dustete.

alfaCharlie skrev:

Jeg tror ikke jeg har starstruck-genet, jeg møtte nr. 1 på den Internasjonale Laminerte Listen min i sommer, men dette var da i jobbsammenheng, og gleden over å se ham up close gikk fort over. (Dog hadde det muligens vært litt annerledes om settingen hadde vært en annen.)

Ikke Han? Ikke si at du møtte Han??

Jeg er generelt lite starstruck. Kombinert med at jeg overhodet ikke ser reality eller Beat for beat, samt har en ansiktshukommelse som en veggelus, så er dette sjelden noe problem for meg. Men jeg har helt sikkert hilst på mange småkjendiser som jeg har trodd var kunder, og snuffet enda flere jeg kanskje burde visst hvem var.

Hvis jeg møter kjente mennesker i små sosiale lag, prøver jeg å være normalt interessert, jeg har veldig ofte før gått i den motsatte grøften som er å virke heeelt uinteressert. Det er ganske arrogant, og jeg er temmelig sikker på at det er mer slitsomt. Hvis det er i større lag, og vedkommende har entouragen sin med seg, holder jeg meg vanligvis helt unna. Køståing er ikke noe for meg.

Hmm si det. Er generelt lite opptatt av at noen har kjendisstatus egentlig.

En i nabolaget som er et godt kjent navn, han snakker jeg med som de andre i nabolaget for såvidt.
En barndomskamerat er på tv.ruta hver uke, han er helt normal nå vi møtes, ikke no spesielt det. Oppdaterer hverandre på siste nytt.

Treffer et annet kjent tv.fjes i foreningssammenheng. Da har vi en felles sak vi brenner for, så det blir stort sett diskusjoner rundt "saken".

Tror jeg har tilgode å "gispe" over en kjendis, men har dog vært litt kjapp med å si hei til et par kjente politikere på gata i Oslo. Snakk om teit - jeg kjenner de jo ikek. men høflig er jeg jo

rine skrev:

Ikke Han? Ikke si at du møtte Han??

Hadde jeg møtt Johnny Depp hadde jeg nok rødmet og ikke visst hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville oppført meg annerledes enn det jeg gjør mot andre fremmede i møt med en norsk kjendis.

Wenche Foss ja. Hun er noe for seg selv. Ned i søla med pelskåpa på for å dulle med valpene mine. Hyggelig dame!

Etter en danseoppvisning en gang stod det en dame backstage som skulle på scenen etter oss, som gav meg noen komplimenter på dansen og sa at "sånn dans er så stilig!". Jeg var litt stressa for kostymeskift, så jeg smilte litt sånn og sa takk før jeg hastet videre. Da jeg kom backstage igjen og tittet ut på scenen så jeg at det var Märtha..

Ellers blir jeg litt irritert over norske b-kjendiser som "tror de er noe", så da jeg jobbet i hotellresepsjon for en stund tilbake spurte jeg alltid etter navn da de skulle sjekke inn, selv om jeg visste utmerket godt hvem de var. Mange av dem ble både paffe og snurte.

Da vi flyttet inn i leiligheten vår, flyttet det samtidig inn en mann i leiligheten under. Noen hadde nevnt at han var dyrlege, så da jeg gikk ned for å hilse på og si hei, så nevnte jeg det i forbifarten at "jeg hører at du er dyrlege". Da så han litt rart på meg, og sa litt lattermildt, "he he, jo da, for så vidt, men jeg er nå mest kjent som administrende direktør i XX. Jeg ble helt flau, og tenkte "hjelp, BURDE jeg vite hvem han er?". Så jeg spurte alle jeg kjente de nærmeste dagene om DE visste hvem han var, men det var sånn 50/50 om folk kjente til han eller ikke. Da ble jeg litt lettet. Det var da enda godt at det ikke vare bare meg som ikke hadde peiling.

Vi så for øvrig denne naboen mer på tv enn vi så han i virkeligheten.

Arkana skrev:

Hadde jeg møtt Johnny Depp hadde jeg nok rødmet og ikke visst hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville oppført meg annerledes enn det jeg gjør mot andre fremmede i møt med en norsk kjendis.

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Esme skrev:

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Poeng.

Jeg har møtt ganske mange kjendiser gjennom jobben og det har gått fint. Noen av dem har jeg fortsatt litt kontakt med også utenom.

Da jeg var liten var jeg STOR fan av skøyteløperen Eric Heiden. Virkelig blodfan. Leste biografien hans utallige ganger og drømte om ham... Gjennom faren min møtte jeg ham som 5-åring, men turte ikke si noe som helst. Jeg ble avbildet sammen med ham, men jeg kikker sjenert bort fra ham. For noen år siden var jeg på jobb i USA og ble stående ved siden av ham i en heis. Men ikke pokker om jeg klarte å si et pip da heller, gitt...

Snippa skrev:

Jeg blir litt for bevisst på å oppføre meg helt likt som overfor alle andre... Jeg synes det er skikkelig flaut å være sammen med noen som blir veldig opptatt av at det er en kjendis til stede. Jeg blir heller mer reservert enn mer intim.

Signerer, men merker at jeg blir veeeldig nysgjerrig på hvilke kjendiser det er snakk om i denne tråden..

Esme skrev:

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Er det noe rart de har livvakter?

iBam skrev:

Signerer, men merker at jeg blir veeeldig nysgjerrig på hvilke kjendiser det er snakk om i denne tråden..

Ja det var ikke Jonny Depp altså (sjekk bloggen min du så finner du ut av det hele)

Polyanna skrev:

Men altså, er det noen som HILSER på kjendiser de møter, sånn tilfeldig ellr på gata, liksom?

Nei, det kunne ikke falt meg inn.

Hvis jeg møter kjendiser på fest eller annet så blir jeg som jeg alltid gjør rundt folk jeg ikke kjenner fra før - stille og reservert til jeg finner ut om de har lyst til å prate med meg eller ikke. Kanskje litt ekstra stille og reservert fordi jeg instinktivt tenker at de ikke har lyst til å bli plaget av fremmede.

Elinblu skrev:

Jeg prøver intenst å late som ingenting og oppføre meg normalt.

Jeg også, men en gang ble jeg såpass forfjamset at jeg antakelig fremsto som noe målløs.

Jeg har også hilst på kjendiser (nå snakker vi veldig B-kjendiser, altså) jeg ikke kjenner, men det er jo rein refleks- man ser et ansikt man kjenner, og sier hei, som med alle andre ansikt man kjenner.

Sist jeg traff en a-kjendis ble jeg nesten med han på hotellrommet hans for å røyke. Helt til jeg oppdaget at han mente RØYKE og dessuten husket på en aldri så liten voldsanklage fyren har på seg.

Salt skrev:

Ellers blir jeg litt irritert over norske b-kjendiser som "tror de er noe", så da jeg jobbet i hotellresepsjon for en stund tilbake spurte jeg alltid etter navn da de skulle sjekke inn, selv om jeg visste utmerket godt hvem de var. Mange av dem ble både paffe og snurte.

Min erfaring er at de alltid er de minst kjente som er mest kravstore. F.eks. band på festivaler; de store stjernene er laid back og tar ting som det kommer, de som nettopp har fått en bitteliten hit er plagsomme, kravstore, sure og lager masse drama.

Esme skrev:

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Han er jo så liten at han sikkert hadde fått plass også!