Kjendiser

Jeg skal tilstå at jeg i mine yngre dager har vært fjåsete sammen med enkelte kjendiser. :kremt: Men jeg fikk fine komplimenter og alt, så det var greit.
Ellers har jeg stort sett møtt kjendiser i hverdagslige situasjoner der jeg ikke har oppført meg annerledes enn jeg ville gjort overfor andre. Eller, jo, i èn situasjon. Lillemor snakket litt med en jente som har en ganske kjent pappa, og jeg turde ikke spørre jenta hva hun het, i frykt for at de skulle tolke meg som påtrengende.

Jeg tror ikke jeg har starstruck-genet, jeg møtte nr. 1 på den Internasjonale Laminerte Listen min i sommer, men dette var da i jobbsammenheng, og gleden over å se ham up close gikk fort over. (Dog hadde det muligens vært litt annerledes om settingen hadde vært en annen.)

Kjendiser = jobb.

:I don't care if you're David Bowie or the milkman, get on stage in time!"

Hattifnatten skrev:

Jeg har en sønn som satt i stua og heiet høylydt da Showbiz gikk på TV sist. Jeg tror ikke han hadde klart å latt vinnerlaget være i fred om han traff noen av dem på gata.

Hvis noen hadde kjent meg igjen fra Showbiz på gata hadde jeg blitt stolt jeg.

Teflona skrev:

Wenche Foss hilste på meg da jeg møtte henne på gata. Hallo, kvitret hun. Jeg ble så flau at jeg bare nikket og smilte.
(og det var til meg, for det var bare oss to der )

Tror hun pleier å gjøre det, for alle kjenner jo henne. Hun hilste og kvitret på meg utenfor Hotell Norge i Bergen for noen år siden.

Ja, det har skjedd meg også. Hvis man oppnår øyekontakt med henne (og det gjør man gjerne, siden man tross alt gjerne titter et par ekstra sekunder når man treffer henne), så hilser hun høflig og blidt. Hun er søt, da!

WF er noe for seg selv. Hun er kompis med mannen min; de deler frisørstol nemlig. Og mer skal det ikke til; hun må da være noe av det mest joviale som finnes.

Jeg tror egentlig at hun er sjarmerende brisen hele tiden.

alfaCharlie skrev:

Jeg tror egentlig at hun er sjarmerende brisen hele tiden.

Akkurat det jeg skulle til å si.

Polyanna skrev:

Men altså, er det noen som HILSER på kjendiser de møter, sånn tilfeldig ellr på gata, liksom?

Jeg gjør det, når jeg ser noen som virker kjent og som jeg ikke husker navnet på så er det som oftest en pasient og da sier jeg fort hei eller noe sånt. Og jeg tror de fleste kjendiser er på samme måte, de møter så mange så de pleier å si hei tilbake.

Ingrid Bjørnov møtte jeg rett som det var en periode og begge var sånn: "Heiii! Ha en fin dag!" ganske lenge før jeg husket hvor jeg hadde henne fra.

Når jeg møter kjendiser ellers, litt mer møte enn tilfeldig på gata, så er jeg heller reservert enn overstrømmende.

Polyanna skrev:

Men altså, er det noen som HILSER på kjendiser de møter, sånn tilfeldig ellr på gata, liksom?

Klart man hilser! Jeg, som æresmedlem i Korttidsminneforeningen, hilser på alle ansikter jeg mener å ha sett før. Så kan det hende jeg etterpå kommer på at det var legesekretæren hos fastlegen, kassadama på Prix, en venninne fra barneskolen, naboen til svigermor eller en kjendis fra TV. Jeg kan ikke ta meg tid til å plassere alle før jeg hilser. Derfor går jeg rundt i gatene som en bygdetulling, hilser på alle jeg syns ligner på noen jeg kanskje har kjent, smiler og nikker.

Jeg har ikke tenkt over hvordan jeg oppfører meg overfor kjendiser. De gangene jeg har truffet noen, har det vært sånn der-og-da-naturlig. Man hilser, presenterer seg gjensidig, småprater. Akkurat som jeg ville gjort med hvem som helst andre. Men så har de kjendisene jeg har truffet vært ordentlige mennesker også, ikke noen primadonnanykker.

Til det siste, forresten, jo, jeg har en gang møtt en med primadonnanykker. En som jeg hilste på, men som ikke ville presentere seg og som sa "vet du ikke hvem jeg er?" - hvorpå jeg svarte "Nei? Men jeg antar at du vet hvem jeg er?". Så stirret jeg på han et par sekunder, smilte, og snudde ryggen til og gikk.

Esme skrev:

Jeg gjør det, når jeg ser noen som virker kjent og som jeg ikke husker navnet på så er det som oftest en pasient og da sier jeg fort hei eller noe sånt.

Jeg hilser aldri på pasienter utenfor sykehuset.

Jeg reagerer vel litt ulikt, men i det store og det hele vil jeg nok heller bli mer reservert enn plagsom, vil jeg tro.

En jeg kjente litt i barndommen, han var stebroren til en venninne og vi hadde noen morsomme opplevelser sammen, har senere blitt en veldig kjent skuespiller. Har sett ham noen ganger på gata. Hadde han ikke vært kjendis ville jeg garantert gått bort til ham, men så føles det så teit å gå bort til en kjendis og si "Hei, husker du meg?", så jeg har bare sett en annen vei

Sist jeg var ute og reiste med jentene ble jeg sittende og snakke med en fyr på flyplassen. Han snakket om sønnen sin som var like gammel som min yngste, og vi snakket lenge om barna våre. Etterpå fant jeg ut at han jeg hadde snakket med var en profilert fotballspiller som jeg sikkert burde visst hvem var - det er ikke sikkert jeg hadde pratet like lett med ham hvis jeg hadde visst at han var kjendis

Ellers har jeg møtt noen kjendiser i et par sammenhenger der de opptrer som privatpersoner, og har ikke hatt problemer med å forholde meg forholdsvis rolig og normal

Miss Norway skrev:

Jeg hilser aldri på pasienter utenfor sykehuset.

Jeg gjør ikke det uten at de ser ut som at de vil ha kontakt jeg heller, og jeg ser det som et brudd på taushetsplikt om jeg hilser på en pasient som er i følge med noen og som ikke gjør tegn til å hilse.

Men når folk ser ut som de kjenner meg og er litt sånn åpen i ansiktet så hilser jeg. Og jeg tror kjendiser ofte er litt sånn åpne for at folk kjenner dem. Vet ikke, det blir i hvert fall ofte sånn at jeg hilser på kjendiser.

Esme skrev:

Jeg gjør ikke det uten at de ser ut som at de vil ha kontakt jeg heller, og jeg ser det som et brudd på taushetsplikt om jeg hilser på en pasient som er i følge med noen og som ikke gjør tegn til å hilse.

Det også. Og så kjenner jeg fader meg dem aldri igjen heller. *ansiktsblind*

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

Jeg ville stort sett bare kommet i snakk med noen jeg ikke kjente hvis noen jeg kjente presenterte meg for dem, og hvis det var en kjent person, ville jeg antagelig gjøre litt som Polyanna, være litt ekstra blid og imøtekommende, liksom, som man er på et jobbintervju eller lignende. Nå ville jeg være blid og imøtekommende om en venn introduserte meg for noen som ikke var kjendis også, altså, så kanskje jeg egentlig ikke ville oppføre meg så veldig mye annerledes med en kjendis. (Den eneste gangen jeg kan se for meg at jeg skulle ta kontakt selv, måtte være hvis jeg traff på en favorittartist eller -skuespiller rett etter en forestilling, da ville jeg kanskje tatt mot til meg til å si "kjempeflott show" eller noe sånt, men så ville jeg rømt ganske raskt etterpå.)

Magica skrev:

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

De jeg jobber med også - for meg er vel greia at jeg ikke forteller HVOR jeg kjenner de fra, nødvendigvis.

Magica skrev:

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

Det blir jo to litt ulike ting. Leger har taushetsplikt.

safran skrev:

Det blir jo to litt ulike ting. Leger har taushetsplikt.

Ja, det har nok helt rett i, men det har faktisk lærere også. 🙂

Ikke for å være vanskelig altså, men man hilser vel på de man kjenner og kjenner igjen? Mulig det hadde vært litt annerledes med lege-spesialister og sånn da, ser for meg en bestemt profilert puppe-fikser som alle visste gjorde bare det, som strålende hilste på meg og tydelig kjente meg.