Hjelp til norsklekse

Seff gjør de ikke det. Ikke adverbielle leddsetninger heller, for å si det sånn.

Det er vel her forskjellen mellom form og funksjon kommer inn. Adverbial er en setningsfunksjon som kan fylles av ulike typer kategorier, for eksempel preposisjonsfraser eller adverb; i en setning som "Vi skal spise kake etterpå", fungerer "etterpå" som (tids)adverbial i setningen, og tilhører kategorien adverb. Dersom vi bytter ut "etterpå" mot for eksempel "i morgen", slik at vi får "Vi skal spise kake i morgen", fungerer "i morgen" fortsatt som adverbial i setningen, men har byttet form til preposisjonsfrase.

Jeg skal nøye meg med disse to eksemplene, men generelt kan man stort sett aldri sette likhetstegn mellom form og funksjon (muligens med unntak av finitte verb), og de fleste formkategorier kan fylle en rekke ulike setningsfunksjoner.

(Og for å avsløre en liten hemmelighet, så er det ikke nødvendigvis slik at absolutt alle som har lærerutdanning enten fra høgskole eller universitet, og som har tatt eksamen i norsk eller andre relevante språkfag, behersker setningsanalyse fullt ut selv, heller. I tillegg finnes det alltid grensetilfeller som kan gis ulike typer analyser som kan være riktige, og Murphys lov har vist at slike eksempler typisk nok dukker opp i oppgavesett og eksamener rundt omkring. )

Det finnes jo språk der det er vanlig med infinitte eller rent nominale predikater også, så verbalet er ikke noe unntak.

Toffskij skrev:

Det finnes jo språk der det er vanlig med infinitte eller rent nominale predikater også, så verbalet er ikke noe unntak.

Eksempel, takk? :intrisert:

Jeg må innrømme at jeg tenkte for norsk og engelsk nå, siden det er der jeg er vant til å stange hodet i veggen på regelmessig basis. Snevert, I know.

Det er ikke uvanlig, f.eks. på slaviske språk at det går helt greit med en infinitiv og ikke noe bøyd verb i det hele tatt. Så i stedet for å si «Vi burde dra til Praha», kan man si «For oss å dra til Praha» i stedet. De samme språkene vil ofte droppe verbet i predikativkonstruksjoner, så i stedet for å si «Jeg er syntaktiker», holder det fint med «Jeg syntaktiker» (uten at man høres ut som Tarzan av den grunn).

Germanske språk er generelt ville etter finitte verb.

Hjernen min fungerer dessverre ikke, men jeg kan tippe at moderne irsk har endel eksempler på ikke-verbale predikater?

Jeg kan overhodet ikke noe keltisk, men det er jo kjempevanlig i mange indoeuropeiske språk.

Hvilken utdannelse har dere, Nera og Toffskij? Merker at en ussel norsklærer bare vagt aner noe om disse tingene, men det hadde vært artig å lære mer.

apan skrev:

Jeg er nesten sikker på at ingen lærte meg ordet adverbial altså. Vi sluttet jo nesten å analysere noe som helst etter barneskolen, utenom i tysk, og der gikk vi jo mer over til kasus i analysen, så jeg tror ikke vi kom så langt.

Hadde du Haugen, lærte du om adverbial altså

Jeg har hovedfag med bare språkfag i kretsen og doktorgrad i et språkfag. Avhandling om syntaks/semantikk. :ensporet:

Du och jag, Toffskij, du och jag.

(Men fortsatt lurer jeg på om jeg skal skifte beite)

Jeg klamrer meg fast i beitet mitt for harde livet.

Toffskij skrev:

Jeg klamrer meg fast i beitet mitt for harde livet.

Hvis du mister taket, kan du jo bare få deg jobb i vg. og begynnne å kaste perler for svin.

rine skrev:

Hvis du mister taket, kan du jo bare få deg jobb i vg. og begynnne å kaste perler for svin.

Det er det ikke bare i videregående man gjør.

Nera skrev:

Det er det ikke bare i videregående man gjør.

Ja, har hørt rykter om det. (Fra kolleger som har skiftet beite.) Man tjener vel også bedre i vg, tror jeg?