Ubesvarte anrop

Skilpadda skrev:

Forpliktende, nei? Jeg sjekker alltid nummeret for å se hvem det er (hvis det ikke er noen jeg allerede har i kontaktlisten), og er det noe jeg er interessert i, ringer jeg tilbake om det passer, men oftest lar jeg være. Jeg antar at dersom det er noe viktig, så ringer vedkommende på nytt.

Det virker som det er en uskreven regel Der Ute, at hvis man ringer noen på mobil og ingen svarer, har man gjort sitt. Da er det opp til den andre å ringe tilbake. Noe jeg er helt imot.

Mex skrev:

Jeg syns det er høflig å ringe tilbake når man ser at noen har ringt.
Trenger det å være viktig?
Om det er venner eller familie så er det noen som har lyst å prate med meg, hvorfor skulle jeg ikke ringe opp igjen?
Om det ikke passer en dag, så sender jeg mld og sier at jeg ringer opp igjen når det passer.

Hvis jeg ringer noen, og de ikke tar telefonen, så håper jeg at de ikke føler at de må ringe tilbake. Er det viktig legger jeg igjen beskjed eller sender sms. Jeg tror at hvis jeg ikke kunne ringe noen uten at de ringte meg opp igjen, ville jeg skaffet meg skjult nummer.

Hvis det er noe viktig så ringer folk opp igjen, så jeg føler meg ikke forpliktet til å ringe opp folk som har ringt meg.

Tangina skrev:

Hvis det er noe viktig så ringer folk opp igjen, så jeg føler meg ikke forpliktet til å ringe opp folk som har ringt meg.

Men ringer dere bare folk om det er noe viktig?
Ingen som syns det er hyggelig å prate med familie/venner?

Om ei veninne jeg ikke har pratet med på et par mnd ringer meg og jeg ikke rekker å ta tlf/ikke hører den når den ringer/eller det ikke passer akkurat da, så ringer jeg jo selvsagt opp igjen fordi jeg har lyst å prate med personen.

Mex skrev:

Men ringer dere bare folk om det er noe viktig?
Ingen som syns det er hyggelig å prate med familie/venner?

Om ei veninne jeg ikke har pratet med på et par mnd ringer meg og jeg ikke rekker å ta tlf/ikke hører den når den ringer/eller det ikke passer akkurat da, så ringer jeg jo selvsagt opp igjen fordi jeg har lyst å prate med personen.

Jeg er ikke så glad i å snakke i telefonen, så det vanligste er at jeg sender en sms og sier at jeg har sett at de har ringt. Men det hender jo at jeg ringer tilbake og. Min mor kan for eksempel ikke lese sms.

Skremmern skrev:

Det virker som det er en uskreven regel Der Ute, at hvis man ringer noen på mobil og ingen svarer, har man gjort sitt. Da er det opp til den andre å ringe tilbake. Noe jeg er helt imot.

Det kræsjer jo ikke minst med min oppfatning av at det er nærmest uhøflig å ringe tilbake til noen som ikke eksplisitt har bedt om det på svareren eller per sms.

Mex skrev:

Men ringer dere bare folk om det er noe viktig?
Ingen som syns det er hyggelig å prate med familie/venner?

Om ei veninne jeg ikke har pratet med på et par mnd ringer meg og jeg ikke rekker å ta tlf/ikke hører den når den ringer/eller det ikke passer akkurat da, så ringer jeg jo selvsagt opp igjen fordi jeg har lyst å prate med personen.

Joda. Det hender noen ringer meg også ringer jeg tilbake fordi jeg vil snakke med dem. Men da er det fordi jeg vil og det passer - ikke fordi jeg føler at jeg må det uansett. Så om jeg heller vil gjøre noe annet enn å snakke med noen så lar jeg være.

Smash skrev:

Jeg ringer opp hvis venner eller familie har prøvd å få tak i meg.

Jepp!! Og jobb!

Jeg ringer ikke tilbake bare på grunn av en oppringning, nei.

Er det viktig, legges det igjen beskjed. Er det noen jeg vil snakke med, ringer jeg opp igjen når det passer.

Er det ukjent, så tar jeg den som oftest ikke, og ringer da bare tilbake om det er lagt igjen beskjed - og det er en som jeg vil/må ringe opp igjen.

Anonyme svarer jeg overhodet ikke.

Jeg bruker telefonen i jobb-sammenheng og ringer som oftest tilbake ved ukjente nummer.

Husker jeg det, så ringer jeg opp igjen. Og ser jeg at vedkommede har forsøkt flere ganger gjør jeg det ihvertfall. På den andre siden, dersom jeg vil ha tak i noen så ringer jeg igjen, eller sender gjerne ei melding i tillegg.

Jeg blir sliten og ør av sånne: "Nå har jeg gjort mitt, så kan jeg være snurt og sur om du ikke svarer til mine forventninter". Hva er vitsen med det da?

Jeg ringer alltid tilbake hvis foreldrene mine har ringt, uavhengig om de har lagt igjen beskjed eller ikke. For meg er det helt naturlig og ikke en forpliktelse - uttaler meg ikke om andre. Er jeg ikke i pratehumør kan jeg si fra om det, selvsagt. Samme gjelder i grunnen søstrene, men der kan det hende jeg sender en sms eller mail i stedet. Mannens familie ville jeg også ringt opp igjen, ja. Venner ringer jeg tilbake, eller sender en sms eller mail.

Jeg synes ikke det er en forpliktelse, men det skal mye til for at jeg ikke skal ringe tilbake hvis familie eller venner har forsøkt å få tak i meg. Hvorfor skulle jeg ikke det, liksom?

Nå er det ikke plagsomt ofte noen ringer bare for å slå i hjel tid, da.

Forpliktelse er det ikke, men jeg ser ingen grunn til å ringe opp igjen til familie og venner om de har forsøkt å få tak i meg.
For meg er det en helt naturlig ting å gjøre , til tross fo at jeg ikke liker å snakke i telefon.

Det kommer an på. Hvis noen har ringt flere ganger ringer jeg opp igjen så fort som mulig. Da antar jeg at det er viktig. Jeg ringer som regel tilbake om noen bare har ringt én gang også, men da føler jeg ikke at det haster.

Når jeg har ubesvarte anrop på mobilen, skjer et av følgende:

1. Kjenner jeg nummeret og har interesse av å snakke med vedkommende der og da, ringer jeg tilbake.

2. Kjenner jeg nummeret og tenker "dette kan vente," ringer jeg ikke, da ringer vedkommende tilbake senere om det var viktig nok.

3. Kjenner jeg ikke nummeret, ringer jeg aldri tilbake. :sær:

nei jeg tenker at om det er viktig så ringer de opp igjen.. jeg er en "glemmer". glemmer at jeg så at noen hadde ringt osv..

Katta skrev:

Nei, definitivt ikke. Jeg pleier dog å sjekke hvem som har ringt og ringe opp hvis det er noen jeg føler for å snakke med.

Samme her.

Er motsatt av de fleste, tapte anrop med ukjent nr ringes oppigjen med en gang.
Venner og familie screenes ganske heftig, og det kan fort gå en ukes tid og kanskje mer før jeg ringer opp igjen. De vet at om det er viktig må de enten ringe opp igjen eller sende sms, jeg tar nemlig ikke telefonen om jeg ikke har tid til å skravle (hvilket jeg som oftest ikke har).
Sender sms til mamma om jeg ikke kan ta den da.

Nei.

Om de ikke legger igjen beskjed går jeg utifra at de kun ringte for å skravle/uviktig. Vil de jeg skal ringe tilbake forventer jeg at de legger igjen beskjed.
Gjelder i utgangspunktet både kjente og ukjente nr.

m^2 skrev:

Hæ? Nei? Selvsagt ikke?!!

Jeg ringer faktisk aldri tilbake til nummer jeg ikke kjenner, så grei er jeg liksom 🙂
Er ikke alltid jeg ringer tilbake kjente heller, hvertfall ikke sånn umiddelbart - kommer litt an på hvem det er og hvor ofte jeg snakker med dem.
Er det viktig og de vil ha tak i meg legger de igjen beskjed, kjent eller ukjent.

Samme her. Jeg er ikke tilgjenglig døgnet rundt og ringer sjelden tilbake med en gang uansett om det er kjente eller ukjente.