Avviser du barn som ringer på?

Jeg avviser ikke, men har vi nådd smertegrensen inne, kan jeg godt finne på å sende ut de som allerede er inne, slik at de kan leke sammen ute.

Lenam skrev:

Storebror er så "raus" at når det kom to gutter og ringte på her i forrige uke samtidlig som han var på tur hjem til en annen kompis så inviterte han dem like gjerne bare inn " Bare gå å lek på rommet mitt, eller gå opp å hør med mamma om dere vil ha en brødskive eller noe". Så hoppet han på syklen og stakk avgårde.

smilefjes skrev:

Men får da deres barn ikke lov til å velge å leke inne med den ene/de ti kompisene som passet i leken? De må inkludere enhver som ringer på døra?

Vi har som sagt ikke hatt det "problemet" enda. Jeg syns det er mange faktorer som spiller inn. Er det 3 av gutta i gata som er inne her og leker, så syns jeg det er smålig å skulle avvise om det kom en til og ville være med. Er det 3 gutter inne og det kommer 2 andre gutter som er sammen og vil være med, så syns jeg kanskje saken stiller seg annerledes.

smilefjes skrev:

Men får da deres barn ikke lov til å velge å leke inne med den ene/de ti kompisene som passet i leken? De må inkludere enhver som ringer på døra?

Jeg gjør litt ymse egentlig. Eldstemann har to kompiser som ikke går sammen. De får normalt ikke være her samtidig, de ønsker det jo ikke heller. Det blir bare bråk og eldstemann er ikke verdens beste megler. På den andre siden får han ikke avvise den han har på besøk fordi den andre kommer. Da får de heller prøve seg nok en gang alle tre. Det er imidlertid sjelden en problemstilling fordi de bor såpass langt fra hverandre at besøk er avtalt.

Så er det toern som har venner overalt og som tiltrekker seg en stor mengde yngre barn. De er 3 jevngamle gutter som bor rett ved hverandre her, og så bor det en til litt lengre ned. Og en som kommer kjørende en sjelden gang. I tillegg kommer et ukjent antall yngre barn han leker med ved anledning. Det jeg i praksis gjør er at de får ikke lov til å stenge ut de andre klassekameratene, men hvis noen av de andre kommer, får de velge. Eller jeg sier at nok er nok. Det er nemlig ikke alltid det passer å ha firåringer på besøk.

Dette med klassekameratene er litt viktig også på den måten at det er litt rivalisering og det hender de bruker dette med "maksantall" inne for å stenge ut en av de andre. Og da har den utestengte ingen jevnaldrende å være sammen med.

Slik det er her vil nok den som får nei føle at han ikke har noen å leke med. Men det stemmer ikke, det er bare at han ikke ønsker å finne noen andre, det er jo mange barn her i gatene. Jeg mener sterkt at det ikke er min unge sin jobb å passe på at alle alltid får førstevalget innfridd. Det hender jo han har et ønske han også som bør ivaretas i hans eget hjem.

Men om jeg har ti barn her og det kommer en til så er det greit altså. Har vi samlet flesteparten av kompisutvalget så tar vi imot resten også.

smilefjes skrev:

Slik det er her vil nok den som får nei føle at han ikke har noen å leke med. Men det stemmer ikke, det er bare at han ikke ønsker å finne noen andre, det er jo mange barn her i gatene. Jeg mener sterkt at det ikke er min unge sin jobb å passe på at alle alltid får førstevalget innfridd. Det hender jo han har et ønske han også som bør ivaretas i hans eget hjem.

Men om jeg har ti barn her og det kommer en til så er det greit altså. Har vi samlet flesteparten av kompisutvalget så tar vi imot resten også.

Jeg tror det er en viss forskjell i alder også. Fjerdeklassinger får bevege seg endel friere enn andreklassinger. Andreklassingen min ender faktisk med å ikke ha noen jevnaldrende å leke med hvis han blir utestengt av nevnte kompiser. Dvs han kan jo finne noen småbarn, men jeg synes på et vis ikke det er noe godt alternativ heller hvis kompisene har funnet ut at de skal ha filmkveld uten han. (filmkveld er visst det kuleste man kan finne på nest etter bursdag).

Skulle akkurat til å skrive at det handler jo litt om alder også.

Ingen eller alle, blir det krangling så gir jeg advarsler og evt "kaster" de på dør.

Men, dere som synes det skal være greit at barna selv velger hvem de vil leke med, og når de skal leke med dem. Tenker dere over at dette kan være med på å skape et aksept for ekskludering også på andre arenaer utenfor hjemmet? Er det greit? Hvis ungene selv skal avgjøre når det passer å være flere, så kan de vel fort adoptere dette til å gjelde på skolen, skoleveien og i fritidsaktiviteter hvor foreldre ikke i samme grad kan gripe inn? I tillegg setter man jo som voksen et eksempel i forhold til at det er helt OK å si "nei" når noen spør om å få være med.

Er det like OK når det rammer egne barn?

Stellebord skrev:

Jeg avviser ikke, men har vi nådd smertegrensen inne, kan jeg godt finne på å sende ut de som allerede er inne, slik at de kan leke sammen ute.

:lat:

Billa skrev:

Men, dere som synes det skal være greit at barna selv velger hvem de vil leke med, og når de skal leke med dem. Tenker dere over at dette kan være med på å skape et aksept for ekskludering også på andre arenaer utenfor hjemmet? Er det greit? Hvis ungene selv skal avgjøre når det passer å være flere, så kan de vel fort adoptere dette til å gjelde på skolen, skoleveien og i fritidsaktiviteter hvor foreldre ikke i samme grad kan gripe inn? I tillegg setter man jo som voksen et eksempel i forhold til at det er helt OK å si "nei" når noen spør om å få være med.

Er det like OK når det rammer egne barn?

Billa, du mangler nyansene her. Her snakker vi om en situasjon der det er riktig å skjerme leken for å hjelpe et vennskap i gang. Det er ikke slik at man systematisk utelukker ett barn og på den måten ekskluderer det.
Mange barnehager og skoler gjør faktisk det samme, de skjermer leken. Vi foreldre følger opp det skolen har startet, noen ganger er det bare lek mellom to og to. Dette blir forklart til jentene, og de vet dermed at noen ganger passer det ikke at det er flere enn én med inn. Det gjelder selvsagt ikke hvis de i utgangspunktet er flere ute.

safran skrev:

Billa, du mangler nyansene her. Her snakker vi om en situasjon der det er riktig å skjerme leken for å hjelpe et vennskap i gang. Det er ikke slik at man systematisk utelukker ett barn og på den måten ekskluderer det.
Mange barnehager og skoler gjør faktisk det samme, de skjermer leken. Vi foreldre følger opp det skolen har startet, noen ganger er det bare lek mellom to og to. Dette blir forklart til jentene, og de vet dermed at noen ganger passer det ikke at det er flere enn én med inn. Det gjelder selvsagt ikke hvis de i utgangspunktet er flere ute.

Nei, jeg leste hva HI skrev, og jeg hadde løst det annerledes. Kan hende det hadde gått veldig fint, og at den sjenerte gutten hadde hatt flere å forholde seg til på skolen fremover fordi han hadde fått blitt bedre kjent med (og trygg på) nabokompisen også. Det er mulig å gi unger retningslinjer for besøk og lek, og i dette tilfellet det ville være naturlig å gi noen klare beskjeder for hva som gjalt med tanke på felles lek og "alle skal med".

Lek mellom to og to er helt finfint, så lenge det da ikke er bare én som blir stående igjen utenfor. Når det er mange barn å velge mellom, er det noe helt annet at lek mellom to av gjengen skjermes. Jeg kan aldri tenke meg at de voksne i en barnehage synes det er greit at Per blir gående rundt alene fordi alle de andre barna lekte så fin to og to...

Vi voksne skjønner forskjellen mellom ulike situasjoner, og når noe kan være viktig og riktig, og når noe er helt upassende. Barn evner kanskje ikke helt å få med seg disse nyansene, og derfor kan ekskludering og det å holde andre utenfor bli noe som man føler at man har aksept(fra de voksne) for, uansett.

Jeg syns det høres ut som inkludering-uansett-prinsippet kan ha en bakside. Jeg syns barn også kan ha et valg i noen situasjoner, der det de holder på med ikke nødvendigvis kan avbrytes når som helst av hvem som helst som ringer på døra. Jeg vet at noen barnehager praktiseres det at de som er i gang med en aktivitet enten alene eller sammen med noen "eier" den, og at andre barn må spørre om å bli med. Og det er lov å si nei.

Det verste jeg hører er den bastante "Får bare ha en inne av gangen". Det er ekskludering i praksis! Dog har enhver situasjon nyanser og det synes jeg er viktig å få med. Jeg er gjennom jobb opptatt av å skjerme leken, men har helddigvis til dags dato ikke opplevd å avvise noen på trappen. 8-åringen min er lik Lenam sin - som inkluderer så det nesten blir for mye av det gode. Han er populær og har mange lekekamerater. Men jeg har opplevd å få han hjem med hengehode og beskjed om at "han får bare ha en inne av gangen". Det er sårt uansett

Jeg avviste ingen men fetet de opp og spiste de til middag.

Neida, men jeg avviste altså ingen, alle fikk komme inn og bråk ble håndtert om det oppsto

D'Arcy skrev:

Det verste jeg hører er den bastante "Får bare ha en inne av gangen". Det er ekskludering i praksis!

Jepp, hva er det for noe? Jeg skjønner det hvis man bor på 45m2, altså, men når man har en stor villa på tre etasjer, synes jeg det er merkelig at det bare kan være èn inne om gangen. Spesielt sjarmerende er det når jeg merker at "regelen" bare gjelder av og til.
Og så finnes det selvsagt mange nyanser. Jeg skrev at jeg ofte avviser barn, men da er det snakk om at Per og Pål er inne hos oss, Knut ringer på, og jeg vet at både Frank, Ole og Petter er hjemme når jeg sier at det ikke passer i dag. Her vi bor, er det minst 10 barn på hvert alderstrinn i nabolaget, og alle leker med alle. Hadde jeg visst at Knut var en sjenert gutt uten venner, ville jeg selvsagt invitert han inn. Mine unger har kommet slukøret tilbake fra ringerunde mange ganger, men så lenge de selv heller ikke alltid ønsker å ha halve gata inne på rommet, må de altså finne seg i at det av og til er de som blir avvist.
Bursdager er annerledes, synes jeg. Jeg kjenner ikke alle ungene i klassen, og kan ikke garantere at det ikke er noen der som aldri får en invitasjon i sekken.
Selv om det er forskjell på barn og voksne, synes jeg at man av og til kan sette seg i barnas sted også. Tenk om vi skulle blitt tvunget til å invitere hele nabolaget på vin, hvis vi egentlig bare har lyst til å slappe av og prate med en god nabo. En tid og et sted for alt, tenker jeg.

Jeg kan avvise om det ikke passer (som at vi skal ha familiebursdagbesøk, skal snart gå, ungene gjør lekser osv), men jeg avviser aldri pga at de allerede har besøk.
Vesla er ikke særlig flink til å leke når de blir 3, og det prøver jeg å endre på. Det er vondt å være den som ikke får delta i leken, selv om den foregår inne hos naboen. Vesla blir selv veldig lei seg om hun ikke får leke med nabojenten og hennes besøk, så jeg slipper alltid inn de som ringer på og minner samtidig vesla om at det fint går an å leke flere sammen. Og så hører jeg selvsagt etter leken med et halvt øre og hører etter at ingen sjefer for mye og at ingen blir utestengt.

Stellebord skrev:

Jeg avviser ikke, men har vi nådd smertegrensen inne, kan jeg godt finne på å sende ut de som allerede er inne, slik at de kan leke sammen ute.

Det samme gjør jeg om poden allerede har besøk. Dersom det ikke er noen venner her kan jeg fint avvise om jeg ikke orker den dagen eller det ikke passer.

Har ikke lest hele tråden men jeg sier stadig til barn som ringer på eller roper inn og spør om x er hjemme at det ikke passer fordi vi spiser, gjør lekser osv. Å avvise et barn som ringer på hvis vesla allerede har besøk, er ofte fristende da det straks kan bety mer jobb med å følge med, men å si nei gjør jeg ikke av prinsipp. Jeg ønkser overhode ikke å lære mitt eget barn at det er greit å ekskludere andre fra leken. Det skjer ofte at et barn ringer på som ikke alltid er ønsket velkommen av vesla eller venner, men ikke f"#¤ om jeg som voksen skal være med å oppmuntre eller bekrefte at det er greit å utestenge andre barn fra leken, bare fordi man aller helst ikke vil ha de der.

Nå er det ikke sånn enda at det kommer noen tilfeldigvis å ringer på døren, til det er de for små. Men den dagen får jeg håpe kommer, og da kommer jeg i utgangspunktet ikke nekte noen å komme inn dersom det passer ellers.
Men i det tilfellet HI nevner så ser jeg ingenting galt i at hun akkurat den dagen sier nei. Jeg ser det er flere som sier at man bare kan være med å hjelpe til i leken slik at den fungerer, men det er jo ikke sånn at man alltid har mulighet til akkurat det.