Avviser du barn som ringer på?

[quote=Billa;2945721]Nei, jeg leste hva HI skrev, og jeg hadde løst det annerledes. Kan hende det hadde gått veldig fint, og at den sjenerte gutten hadde hatt flere å forholde seg til på skolen fremover fordi han hadde fått blitt bedre kjent med (og trygg på) nabokompisen også. Det er mulig å gi unger retningslinjer for besøk og lek, og i dette tilfellet det ville være naturlig å gi noen klare beskjeder for hva som gjalt med tanke på felles lek og "alle skal med".

Lek mellom to og to er helt finfint, så lenge det da ikke er bare én som blir stående igjen utenfor. Når det er mange barn å velge mellom, er det noe helt annet at lek mellom to av gjengen skjermes. Jeg kan aldri tenke meg at de voksne i en barnehage synes det er greit at Per blir gående rundt alene fordi alle de andre barna lekte så fin to og to...

Vi voksne skjønner forskjellen mellom ulike situasjoner, og når noe kan være viktig og riktig, og når noe er helt upassende. Barn evner kanskje ikke helt å få med seg disse nyansene, og derfor kan ekskludering og det å holde andre utenfor bli noe som man føler at man har aksept(fra de voksne) for, uansett.[/quote]

Viktig poeng.

For hva sier man til barna egentlig når man avviser en venn på døra? "Nei ta det med ro, du skal få slippe å leke med x nå som du har y på besøk?" Man sier vel forhåpentligvis ikke det men det er jo dette som ligger i handlingen med å avvise et barn.

Og ja, alle verdier og holdninger hos barn lærer de stort sett hjemme.

Nei.

Nå gadd jeg ikke lese hele tråden, for jeg syns hovedpoenget var vel hva HI gjorde i dette ene tilfellet.
Jeg syns det var fint å si at det ikke passet til den "faste" kompisen den første gangen, slik at den "nye og sjenerte" fikk ro og tid til å bli kjent med gutten hennes. Kanskje kunne man også begrunnet det og sagt det som det var; at den gutten prøvde å bli kjent med sønnen i huset og at han kunne komme tilbake om en times tid, så kunne han også bli bedre kjent med han.

Vi har nettopp flyttet til ny by, og vår 2. klassing fikk besøk av en ganske fersk kompis (A), de to leker fint sammen når det er de to alene. De lekte fint og rolig på rommet, så ringer det på en venn av A (som jeg ikke har sett før) som spør etter A og jeg inviterer ham (B) inn. B gjør et raskt overblikk, og hvisker at A skal bli med han ut, "kom, vi stikker hjem til deg", flere ganger og viser ingen interresse for gutten min. Jeg registrerte at min gutt ble usikker og kjempet desperat for å være morsom og interessant, men det endte med at A og B gikk ut. Med min gutt på slep da, heldigvis - han er tøff sånn, selv om jeg også kunne se for meg at han måtte fortsette kampen om å bli godkjent utenfor for min rekkevidde.

Det er nå 3 lange übekule tøffinger av noen gutter som er de nærmeste kompisene fra 2. klasse. Så er det to hyggelige 1. klassinger som bor rett i nærheten, som jeg håper han kan matche bedre med, min gutt er født sent på året. Bare ikke det blir noe "erte-tema" fra de 3 tøffingene, at gutten vår henger med 1.klassinger!? 🙄 Det skal ikke være enkelt, men sånn er jo livet.

Kommer det barn på døra når det er andre venner inne fra før, slipper jeg dem selvsagt inn. Selv om man risikerer at god lek kan omformes til kaos og intriger.

Jeg kan avvise barn som ringer på dersom det ikke passer; vi skal spise, gjøre lekser, på trening, legge oss! eller har besøk av fetterne fra en annen by.

Det kan også være at jeg avviser unger dersom det er fullt hus her. Det er ikke langt mellom vennene og det er ingen som står igjen uten noen om de ikke kan komme hit. På det som nå er femte trinn er det 56 unger i passende avstand og tilsvarende for 3.klassingen. Det blir i overkant mange barn her i perioder og da sender jeg de videre til Kunstgressbanen, skolegården eller opp i skogen.

Unger som trenger skjerming i forhold til å bli trygge på lek og mennesker kan trygt skjermes, om noen dager er de trygge nok til å bli kastet ut i den store venneflokken som ungene mine omgir seg med.

Jeg blir litt svett av "selvfølgelig avviser jeg aldri barn"-svarene.

Om du skal ha med barnet deres og et nabobarn på kino og cafe og et annet nabobarn kommer og spør om å få være med, og du ikke har plass til flere barn i bilen og strengt tatt ikke råd til å ta med flere på kino og cafe uansett, hva er svaret da? "Nei, det passer ikke, men du kan være med en annen gang" eller "Nei, det passer ikke, så da får dere alle tre leke i hagen i dag i stedet?"

Cuyahoga skrev:

Jeg blir litt svett av "selvfølgelig avviser jeg aldri barn"-svarene.

Om du skal ha med barnet deres og et nabobarn på kino og cafe og et annet nabobarn kommer og spør om å få være med, og du ikke har plass til flere barn i bilen og strengt tatt ikke råd til å ta med flere på kino og cafe uansett, hva er svaret da? "Nei, det passer ikke, men du kan være med en annen gang" eller "Nei, det passer ikke, så da får dere alle tre leke i hagen i dag i stedet?"

Jeg ville svart det første, men jeg er spent på å høre hva mange andre i denne tråden ville ha svart.

Cuyahoga skrev:

Jeg blir litt svett av "selvfølgelig avviser jeg aldri barn"-svarene.

Om du skal ha med barnet deres og et nabobarn på kino og cafe og et annet nabobarn kommer og spør om å få være med, og du ikke har plass til flere barn i bilen og strengt tatt ikke råd til å ta med flere på kino og cafe uansett, hva er svaret da? "Nei, det passer ikke, men du kan være med en annen gang" eller "Nei, det passer ikke, så da får dere alle tre leke i hagen i dag i stedet?"

Jeg svarer "når du invitererer mitt barn på events kan du forvente å motta slike invitasjoner selv". Utsagnet er korrigert for foreldrenes økonomi.

I din situasjon hadde jeg nok avvist, men om man synes det er vanskelig, så hadde jeg sagt klart i fra at gutt nr 3 at han kan komme inn å leke med de to andre på DERES premiser, og ikke komme inn for å ta over leken!!
Hadde helt klart fulgt godt med på at mine kriterier for mere besøk hadde blitt fulgt. Viktig å utvide vennekretsen, og la de få mulighet til å ha flere venner uten at ALLE må komme inn samtidlig

Cuyahoga skrev:

Jeg blir litt svett av "selvfølgelig avviser jeg aldri barn"-svarene.

Om du skal ha med barnet deres og et nabobarn på kino og cafe og et annet nabobarn kommer og spør om å få være med, og du ikke har plass til flere barn i bilen og strengt tatt ikke råd til å ta med flere på kino og cafe uansett, hva er svaret da? "Nei, det passer ikke, men du kan være med en annen gang" eller "Nei, det passer ikke, så da får dere alle tre leke i hagen i dag i stedet?"

Her hadde jeg også sagt at det ikke at det passet med flere. Det gjør jo strengt tatt heller ikke det når det ikke er plass til flere i bilen. Så fremst du da ikke skal putte den ekstra ungen i bagasjerommet....

Når det gjelder AKTIVITETER som i tillegg koster penger, synes jeg faktisk det er en litt annen sak, enn å åpne døra å slippe ungen inn i huset for å leke med de andre - det er gratis. Det er min oppgave å være en inkluderende og romslig voksen, i det synes jeg ikke det ligger å spandere kino og lunsj på cafè på barna i nabolaget (selvom det selvsagt hender at det skjer, i et randomisert utvalg).

Billa skrev:

Her hadde jeg også sagt at det ikke at det passet med flere. Det gjør jo strengt tatt heller ikke det når det ikke er plass til flere i bilen. Så fremst du da ikke skal putte den ekstra ungen i bagasjerommet....

Når det gjelder AKTIVITETER som i tillegg koster penger, synes jeg faktisk det er en litt annen sak, enn å åpne døra å slippe ungen inn i huset for å leke med de andre - det er gratis. Det er min oppgave å være en inkluderende og romslig voksen, i det synes jeg ikke det ligger å spandere kino og lunsj på cafè på barna i nabolaget (selvom det selvsagt hender at det skjer, i et randomisert utvalg).

Enig med deg.

Jeg avviser aldri i utgangspunktet, alle barn må få en sjanse. Dersom det viser seg at vedkommende ikke kan oppføre seg, blir den sendt på dør etter en eller to advarsler som jeg varsler om på forhånd. (Nå gjelder ikke dette cafe, kino og lignende.)

Jeg har nektet mellomste gutten min å leke med to bestemte gutter samtidig.
Han fikk klar beskjed om at han kunne leke med de, men kun en av de av gangen.
De fant på så mye f sammen at det gikk ikke.
En erta opp og de to andre fant på ugang.
Hadde mellomste besøk av en av de fikk ikke den andre komme inn. Ikke kunne jeg sende de to andre ut heller.
Får ta med at de to andre var helt klar over hvordan det lå an og det samme var foreldrene deres. (som forøvrig kjørte noe av det samme når det gjaldt de 3)

Etter et år så gikk det over tildels og de kunne være sammen alle 3.
Nå er problemet helt borte da siden en av de har flyttet.

Jeg har enda ikke avvist nabobarna når de har kommet, men jeg har heller aldri hatt dem med på aktiviteter, selv om de kom på besøk rett før vi skulle reise og de hadde lyst. De er ikke så store enda, 5 og 3 år, så jeg ønsker ikke det ansvaret enda.

Cuyahoga skrev:

Jeg blir litt svett av "selvfølgelig avviser jeg aldri barn"-svarene.

Om du skal ha med barnet deres og et nabobarn på kino og cafe og et annet nabobarn kommer og spør om å få være med, og du ikke har plass til flere barn i bilen og strengt tatt ikke råd til å ta med flere på kino og cafe uansett, hva er svaret da? "Nei, det passer ikke, men du kan være med en annen gang" eller "Nei, det passer ikke, så da får dere alle tre leke i hagen i dag i stedet?"

Da ville jeg svart det første, og til og med kanskje droppet den siste setningen om å være med en annen gang.
En ting er når vi skal noe, da passer det ikke alltid med et ekstra besøkende barn. En annen ting er når barnet har besøk hjemme, da har vi plass til flere. Og har vi ikke plass inne, så er det flust av plass til alle ute.

Kjekt å lese om forskjellige tanker om dette temaet! Mye jeg ikke hadde tenkt på den måten noen av dere skriver.

Uansett, nabogutten kom inn og de 3 lekte fint! Gutten vår og naboen snakket mest, men sånn som jeg klarte høre det så var han "nye" gutten og med.

Jeg ser at mange av dere aldri vil avvise et barn som ringer på, kommer det for mange så sender dere de ut.

Hva om gutten min og en kompis avtaler å leke med lego. Du vet de leker kjempegodt. kompisen bor et stykke unna og besøket må avtales på forhånd pga travel hverdag så blir det ikke så ofte de har mulighet til å møtes. Skal de da måtte avbryte leken sin for at det kommer flere på døren? Skal de alltid måtte ha med andre på leken?

Nabogutten vår bor vegg i vegg, det er flere barn i gata og enda flere barn i sykkelavstand. Skal nabogutten ALLTID være med i leken til gutten vår? De går sammen til og fra skolen, de er sammen på sfo, fotball og allidrett, de er sammen hver dag og leker. Ofte får ikke min gutt være med nabogutten i friminuttene, men da leker han med noen andre. Men er det aldri lov for gutten vår å si at "idag vil jeg leke med noen andre, uten nabogutten på rommet mitt"?

Det er absolutt IKKE snakk om at dette er en gutt uten andre venner, det er heller ikke snakk om å avvise han ofte i døren. Han ringer på her hver dag, ofte flere ganger om dagen. Min gutt går sjelden til han pga han nekter å leke med lekene sine, de spiller kun ds der. I tillegg tror jeg faktisk gutten min synes det blir litt mye når han ser nabogutten hele tiden.

Får ikke barna deres lov til å si "idag har jeg ikke lyst til å leke", "idag er jeg sliten og vil kun ha en på besøk"? MÅ barnet deres ALLTID si ja til alle som ringer på? (snakker ikke om å konsekvent si nei til et barn, snakker om de som er ofte på døra. Heller ikke si nei til et barn for så og slippe inn neste som ringer på)

Dersom gutten min og en kompis hadde lekt fint her inne og en annen kompis hadde ringt for å spørre om å få komme på besøk. Da kan jeg si at det passer ikke i dag, men du kan komme i morgen eller en annen dag. Har jeg da avvist han? Problemet med nabogutten er at han ALLTID kommer når gutten vår har besøk.

Blir det ikke likt for barna som oss voksne? Hva dersom kollegaen din, som du delte pult med på jobb, var nærmeste naboen din? Denne kollegaen var en kjekk dame og dere har det koselig i lag. Hver dag 5 minutter etter at du har komme hjem fra jobb så ringer hun på døra di, vil komme inn! Hver gang du får besøk av noen andre så kommer kollegaen din på døra og vil være med. Dere går sammen til og fra jobb, deler pult, har alle pauser sammen, går på de samme fritidsaktiviteter og i tillegg kommer hun alltid, hver eneste dag. Vil du da aldri si at nei i dag har jeg besøk av andre, det passer ikke?

Jeg leste også i et av svarene (husker ikke hvor) at dersom to kompiser lekte sammen og ikke den tredje fikk være med så var den gutten helt alene uten noen å leke med.

Men er det da ikke vi foreldre som må ta tak dersom det er vår gutt som, den ene gangen (og ikke hver gang) ikke får være med? Når mitt barn blir "avvist" av noen så spør jeg han om hvem andre han vil leke med. Så tar vi en telefon eller to og avtaler at han går/får besøk av noen andre.

Kanskje han da blir mer åpen for å leke med andre i klassen som han vanligvis ikke leker så mye med. Når man en sjelden gang blir avvist og ikke får leke med bestisen så er jo det og en viktig læring? Da får man føle litt på hvordan det er og så sier gutten forhåpentligvis ja når noen spør han om å få være med å leke i et friminutt?

Vil og bare si at selv om jeg mener at noen ganger bør kanskje barna få leke kun to sammen og få fortsette på en god lek selv om det ringer på døra så er det ikke snakk om å "kun får han 1-2 stykker inne". Er gutten min og besøket hans ute og leker sammen med 1-2-3-4 andre i gata så får selvsagt ikke to stykker komme inn og de andre må bli igjen ute. Da er det enten alle eller ingen. Jeg tenker litt på dersom to er inne og andre kommer tilfeldigvis innom og ringer på døra.

Men spiller det ingen rolle om barnet er en ensom ulv, eller en som like gjerne kan leke med Per i nabohuset som med din Pål, og som har 0 problemer med å avvise selv ved neste korsvei? Vi avviser til og med barn når det ikke er andre inne hos oss, er det også feil? Jeg diskriminerer ingen, og er bombesikker på at det aldri er en gutt som blir avvist mer enn andre. Når man bor i et barnerikt strøk, er man bare nødt til å sette foten ned iblant, selv om vi i 90 % av tilfellene sier ja til at folk kan komme inn. Og mine barn er inkluderende som bare det, for det har de fått skryt av på utviklingssamtalen, så det så!

Jeg mener ihvertfall av hele mitt hjerte at folk som ikke bor her ikke kan bestemme hva som skal skje eller hvem som skal oppholde seg i dette huset ene og alene ved å trykke på en ringeknapp. Den som bor her velger. Velger han blodig urettferdig over tid så tas det tak. Sist han tok et valg var valget å spørre guttungen som hang i gata om han ville bli med i leken sammen med de syv femteklassingene som var i gang "fordi han så trist ut og han pleier ikke å ha noen å leke med, det gjorde ikke noe at han bare er en andreklassing".

007 skrev:

Da ville jeg svart det første, og til og med kanskje droppet den siste setningen om å være med en annen gang.
En ting er når vi skal noe, da passer det ikke alltid med et ekstra besøkende barn. En annen ting er når barnet har besøk hjemme, da har vi plass til flere. Og har vi ikke plass inne, så er det flust av plass til alle ute.

Jepp!