Dødsdom eller blodpenger?

Vi gjør ikke det med å be denne mannen straffeforfulgt i Jemen mener jeg. Ikke så lenge vi ber ham komme til oss og bli straffet her - uten risiko for dødsstraff. Men jeg anerkjenner at resten av verden ikke er enig med meg da.

Selvsagt hadde staten Norge godtatt dødsstraff om vi hadde gått til sak i et land der det sannsynlige utfallet hadde blitt av en person hadde blitt drept pga Norges tiltale. Å si noe annet blir å stikke hodet i sanden. Så igjen; hvorfor er dette greit?

Igjen - fordi han når som helst kan velge seg unna ved å komme hit.

Andre som stilles for retten i dette landet kan ikke velge det samme - det er jeg motstander av. Men denne her har et valg, ergo er ansvaret hos ham selv. Den norske staten opprettholder sin avstand til dødsstraff ved å tilby ham rettssak her isteden.

Jeg spør ikke om hans valg. Jeg nevner, som du ser, ikke hans valg. Jeg snakker om staten. Er det noen måte jeg kan skrive dette på slik at det blir klart, siden det ser ut til at det ikke kommer frem her?

Jo, jeg ser hva du mener. Jeg er bare ikke enig i synsvinkelen.
Ja, Norge medvirker til at han utsettes for dødsstraff hvis han skal straffes i Jemen. Men det å straffes der er et valg han kan ta. Dermed mener jeg Norge har ivaretatt sin motstand mot dødsstraff tilstrekkelig ved å tilby ham rettssak her.

Så norske handlinger som fører til dødsstraff er altså greit, selv om dette strider mot MR?

Som sagt - jeg vet at dette ikke er gjengs oppfatning og at de fleste er uenige med meg. Men jeg mener at det er greit at Norge krever fyren straffet i Jemen hvis Jemen tilbyr seg å kjøre saken, men nekter å utlevere ham. All den tid han faktisk kan velge å komme selv - det er et absolutt krav.

Det mest ideelle hadde selvsagt vært å få ham utlevert.

Dødsstraff er altså greit.

Det er et stykke mellom svart og hvitt her.
Det er forskjell på å være for dødsstraff og på å avstå å straffeforfølge en som selv helt frivillig velger å ta sjansen selv.

Jeg er ikke for dødsstraff i utgangspunktet. For ordens skyld. :redd for å få tegnet hitlerbart på snømannen min:

Men i denne saken mener jeg at sålenge fyren selv kan velge straffen bort så er Norges holdning til dødsstraff ivaretatt. Så da blir vel svaret ja, i akkurat denne settingen. I andre settinger - de aller aller fleste - er svaret klart nei.

Du er jo for, du skriver det jo selv her. For, med forbehold, er likevel for uansett hvordan man vrir og vender på det. Når alt kommer til alt, så syns du det er greit at en person dør for en ugjerning, bare visse kriterier oppfylles.

Jeg er for at folk får lov å begå selvmord ja. Sålenge man tilbyr dem å slippe, og de er ved sine fulle fem og likevel insisterer.

Det er da ikke dødsstraff.

Slik jeg ser det så blir det omtrent det.
En straff er jo noe man må ta - ikke noe man velger selv om man vil sone eller ikke. For denne mannen er det helt frivillig å ta sjansen på dødsdommen. Dermed blir det meget annerledes enn en som faktisk ikke kan velge den vekk.

Men - jeg merker at jeg ikke har så sterke følelser rundt dette som jeg nok burde ha for å delta i en debatt.

Eller så sterke følelser rundt dette som jeg burde ha generelt, for det er et veldig viktig tema. Dermed håper jeg det kommer noen innspill fra flere med mer tanker og engasjement rundt dette enn det jeg har. Jeg svarer bare ut fra magefølelse i denne saken kontra hva jeg tenker om den amerikanske modellen hvor forskjellen er stor på en milliardærsønn med alle muligheter kontra et system som slår ihjel enhver svart mann som hoster som ikke har råd til fancy advokat. Mulig det er derfor jeg ikke henger helt på greip i konklusjonen min også. :innrømmer:

Sitron skrev:

Å betale seg unna en rettssak skjer da støtt og stadig. Det finnes noe som heter forlik.

Ikke i straffesaker.

(Ellers så har jeg jo måttet bite i det sure eplet og landet som Esme her, jeg også. Prinsipper er prinsipper. De er viktige. Særlig i menneskerettighetsspørsmål. Man bryter ikke menneskerettigheter bare "litt". Enten så gjør man det, eller ikke. Og da vil jeg helst at det er "ikke". Men det er vanskelig å oppvise de store følelsene for det i dette tilfellet, skal innrømmes)