Kunne dere vært gravide uten å vite det?

Jeg trodde ikke det, men sannelig var jeg nesten sju uker på vei da jeg testet positivt m lillesøster. Tanken hadde bare ikke slått meg før det, selv om jeg egentlig hadde mange symptomer - sett i etterpåklokskapens klare lys... Som tidligere ufrivillig barnløs med to meget planlagte barn, var det et ikke i mine tanker at jeg kunne bli spontant gravid. Jeg var jo ferdig med slikt!

Noe særlig lenger kunne jeg nok ikke benektet graviditet - verken overfor meg selv eller omverdenen, for kiloene kom rullende fortere enn svint denne gangen.

Neppe. Og jeg hadde aldri kunne gått et helt svangerskap uten å vite om det med den magen jeg får.

Ånei, nei nei. Om jeg ikke skjønte hva kvalmen kom av, hadde jeg utvilsomt løpt panisk til legen for å finne ut av det pronto *døden nær*

Symptommessig kunne jeg det. Om jeg bærer gutt, så har jeg symptomfrie svangerskap. Hadde jeg, slik enkelte har, hatt mensen gjennom store deler av svangerskapet, hadde jeg kunnet gått i mange måneder uten å ane noe. Sammen med en foranliggende morkake og rolig baby, minst til uke 25-30.

Ikke denne gangen, og heller ikke da jeg ble gravid med guttungen tror jeg.
Men første gang, da jeg ble gravid mens jeg gikk på p-piller, oppdaget jeg det ikke før jeg var 9 uker på vei.

Nei! Jeg blir kvalm så fort egget ser en sperm...

Nei. Men så lever jeg fra halsen og ned og er i kontakt med kroppen min. Jeg har klokkesyklus og mensen uteblir kun når jeg er gravid. Jeg har så vondt i puppene, det strekker slik i livmoren og bekkenet er helt ute av kurs, at hvis jeg ikke visste/skjønte jeg var gravid, ville jeg uansett gått til lege pga symptomene. Konstant bilsyke i noen uker, ville vel også ført med seg bekymring.

Jeg tror i hvertfall at når 16 uker var passert, så ville den ganske store magen som vokser og vokser og tilslutt ser ut som en pilatesball fått meg til å anta jeg var gravid. Eller jeg kunne lytte til barn og fulle folk som ville kommet bort og spurt om jeg hadde baby i magen.

Det MÅ være fortregning som får folk til å overrasket føde i do, altså. De må være nummen fra den nederrste trusekanten til BH-stroppene.

Sitron skrev:

Symptommessig kunne jeg det. Om jeg bærer gutt, så har jeg symptomfrie svangerskap. Hadde jeg, slik enkelte har, hatt mensen gjennom store deler av svangerskapet, hadde jeg kunnet gått i mange måneder uten å ane noe. Sammen med en foranliggende morkake og rolig baby, minst til uke 25-30.

Men får du ikke mage?

Hvis svangerskapet var som mine tidligere svangerskap, så ville jeg nok oppdaget det ganske raskt. Men man skal aldri si aldri. Siden ingen svangerskap er like, så er det jo helt umulig å si at "det kunne aldri skjedd med meg":

Jeg har vært gravid med mens omtrent som vanlig, så ja - en stund kan jeg være gravid uten å ane det. Symptomene har kommet rundt uke 8, og magen var knapt synlig før ca. halvveis den første gangen.

Madam Mim skrev:

Men får du ikke mage?

Det er jo også en faktor som spiller inn. Jeg er stor fra før. Det tar lang tid før magen vises. Om man i tillegg bærer barnet innover, barnet er lite osv, så er det som jeg skrev over mulig. I teorien, altså. Men det er jo mye som må stemme overens. Jeg har visst, av og til lenge før mensen skulle ha vært der, at jeg har vært gravid. Så den mentale vissheten om at noe er annerledes ødelegger jo for evt. fysiske faktorer som kunne tilsi at jeg ikke hadde lagt merke til et svangerskap.

Madam Mim skrev:

Men får du ikke mage?

Jeg svarte også at jeg kunne kaaanskje gått tiluke 25-27. Jeg får seint mage, og den har vært stor på kvelden og flat om dagen, så det kunne vært luft.

Nei jeg ble veldig raskt kvalm.

---

Jeg er (var!) synlig gravid fra uke 9 - 10, så nei, ikke veldig lenge. Og så blir jeg überkvalm av parfyme og sover døgnet rundt de første ukene.

Tja, det kunne jeg kanskje. Hvis jeg var mindre kvalm fra starten enn jeg har vært tidligere (jeg var mye mindre kvalm andre gang jeg var gravid), og jeg var i god tro om at prevensjonen hadde funka. Syklusene mine er ikke til å stole på *late as we speak*, og jeg har tidligere hatt PCOS med helt ko-ko sykluser. Og når kvalmen så hadde kommet, hadde jeg garantert skyldt på noe annet.

I hvertfall litt. For jeg blir ikke dårlig, merker det kun på at mensen uteblir. Kan kanskje bli litt småsliten og sånn men det trenger jo ikke bety at man er gravid.

Jeg var nesten 8 uker på vei med storebror før jeg luktet lunta. Trodde jeg hadde fått kreft eller noe jeg. Å få barn var det siste jeg hadde forventet liksom. 🙄 Jeg trodde det ikke når jeg hadde testet heller, for slike tester kan jo ta feil. Særlig.

Jeg har ingen symptomer, så sånn sett har jeg kunne vært gravid ganske lenge før jeg har lagt merke til noe. Forøvrig har jeg en klokketro syklus, så jeg har nok fort fattet mistanke.

Jeg var ganske lenge gravid uten å vite om det jeg.