Kunne dere vært gravide uten å vite det?

Hvorfor syns alle det er så lenge å ikke vite det før man er 7-8 uker på vei?

Myrsnipa skrev:

Hvorfor syns alle det er så lenge å ikke vite det før man er 7-8 uker på vei?

Da jeg var prøver, var jeg jo litt i forkant, kan man jo si. Utenom det, er 7-8 uker lenge i et fosterperspektiv, og om jeg skulle bli gravid, vil jeg måtte gjøre en del endringer i livet mitt som helst burde komme fosteret tilgode en god stund før 7-8 uker, f.eks. alkohol.

Jeg tror ikke det.

Jeg ble gravid kort tid etter at gynekologen fastslo at jeg ikke lenger hadde eggløsning. Jeg merket det godt og hadde kun en liten forsinkelse i å bekrefte det, fordi gynekologen hadde sagt det han hadde sagt. Så selv når hodet sier at det ikke kan være, så er det vanskelig å ignorere symptomene jeg har som gravid.

Min mor har gått gravid lenge en gang uten å vite det. Det var fordi legen forklarte diverse symptomer med et annet medisinsk problem og barnet ble derfor en overraskelse som ble oppdaget på ultralydundersøkelse i forkant av operasjonen for dette. Da var hun ca. 6 måneder på vei, om jeg ikke husker feil.

Jupp. Oppdager det typisk seint. En uteblitt mens kan man glatt forklare med stress hvis det ellers ikke er noen symptomer...

Nei, det tror jeg virkelig ikke. Etter første graviditet har jeg fått bekkenløsning som første symptom i de neste graviditetene og det før forventet mensdato. Etter hvert har jeg hatt både kvalme, trøtthet og etter hvert bekkenløsning, om enn ikke av det fæle slaget. Jeg kan ikke begripe at alt dette skulle gått forbi i stillhet.

Jeg ar i uke 8 før jeg fant ut at jeg var gravid med minsten.
Da tok jeg en test fordi mensen ar forsinket.
Hadde ventet 14 dager med p-piller fordi vi skulle på badeferie, og tok deretter et p-pille brett. Mensen kom ikke somnormalt etter at brettet ar tomt, men regnet med at kroppen rotet litt. Så jeg ventet enda litt lengre, men mensen kom ikke så da tok jeg en test.
Så jeg kunne nok gått litt uten å tenke over det, spesielt om mensen var der som anlig. Kvalmen kom dessverre noen uker etterpå og deretter slo bekkenet krøll på seg.

Neppe. Ved begge graviditeter har jeg nær kjent befruktningen og visste at jeg var gravid før jeg testet - det er helt merkelig, men jeg kjenner det tydelig på kroppen!

Nei, det tror jeg nok ikke.
Utslitt, kvalm og kjente bevegelser tidlig. Ville nok ha funnet ut ganske tidlig at noe var på gang ja.

Ja, jeg kunne nok gått en stund før jeg oppdaget det...

Mine to første svangerskap var veldig ulike- det første: grisedårlig i 9,5 måneder, det andre: pigg som et uvær! Med minstemann brukte jeg p-plaster, trodde jeg var trygg, hadde ingen symptomer før i uke 12- en vag kvalme, men den forklarte jeg med influensa og oppkastsyke som herjet blant alle mine kollegaer og elever. Kun tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaget det i ca 13.uke (er jo litt usikker på hvilken uke det var nøyakig, ettersom de måtte regne seg tilbake på ultralyd). Jeg trodde før dette at jeg ville merke et svangerskap tidligere...

Det siste svangerskapet (utenfor og haste- (?) operert) merket jeg vel ikke som vanlig graviditet, men pga vondt i magen en dag etterfulgt av blødning en uke etter sist mens, kontaktet jeg lege... Kun tilfeldigheter gjorde at jeg tok test hos fastlegen, den var mer ment for å utelukke enn bekrefte (yeah right,) og selv om eggleder var sprukket, så avslørte ikke gynekologene inkl 2x innvendig ultralyd noen ting... Reine flaksen at et våkent hode på Ahus la sammen 2+2+2 da hun leste journalen og blodprøven min, og konkluderte med at her er det noe, ikke bare en spontanabort, eller luft.. . Jeg føler meg nok aldri sikker mer, uansett hvilket prev.middel jeg bruker.

Tja, med tanke på at jeg hadde ganske uregelmessig mens, så hadde jeg nok ikke reagert umiddelbart på at den uteble.
Men, den ene gangen jeg har vært gravid, så var jeg så til de grader dårlig fra første stund, at jeg tipper jeg hadde luktet lunten.

Myrsnipa skrev:

Hvorfor syns alle det er så lenge å ikke vite det før man er 7-8 uker på vei?

Det kommer kanskje an på fruktbarhets- og syklushistorikken om man synes det er lenge? Og om mensen uteblir eller ikke?

Katta skrev:

Jupp. Oppdager det typisk seint. En uteblitt mens kan man glatt forklare med stress hvis det ellers ikke er noen symptomer...

Er jeg et aktivt pulemenneske, ville jeg automatisk tenkt graviditet før stress.

Hva anses som tidlig, og hva som seint?

Det hender jo at mensen er forsinket, og om man ikke følger helt med og teller uker, så kan det fint å åtte uker med mindre man forventer å bli gravid. Tiden går veldig fort noen ganger.

Jeg skjønte jeg var gravid fordi jeg var veldig kvalm.

Jeg har pcos og sjelden EL, samt svært lange sykluser. Da jeg ble gravid etter 2 års prøving, forsto jeg at noe var i gjære. Superømme pupper, strekking i livmor, samt at jeg ble utrolig fysen på div. ting. Jeg testet da jeg var i uke 4+0. Magen begynte å synes fra uke 8, og i uke 10 kunne jeg ikke skjule det lenger...

Mitt svar er nei - dersom forutsetningene hadde vært de samme i et nytt svangerskap.

Min mor, for øvrig, gikk lenge uten å vite det da hun var gravid med meg. Oppdaget det rett etter nyttår, og jeg ble født i begynnelsen av mai. Hadde også lange sykluser/pcos.

Jeg hadde et relativt symptomtfritt svangerskap med Glitterbarnet. Jeg var kvalm i ett kvarter, var ganske trøtt og hadde litt bekkeplager, men ikke så ikke at jeg glatt kunne tenkt at det var ryggen som var problemet. Så skulle jeg av en eller annen grunn hatt mensen gjennom svangerskapet og ikke fått den megamagen jeg fikk sist kunne jeg nok ha kommet ganske langt før jeg ante noe. Nå kjenner jeg jo til hvordan det kjennes ut, så etter å ha fått ett barn tror jeg at jeg hadde luktet lunta ganske tidlig.

I tillegg til at jeg får en mage så stor som et hus.

Nei.
Jeg fikk tidllig symptomer og tidlig mage.
I tillegg ble magen gigantisk.

Tja... Nå ville det nok ikke kått så lang tid. Viste det før jeg testet positivt med nummer to.

Med førstesnupp var saken en annen... Jeg, som gikk på p-sprøyta og derfor ikke hadde hatt mensen på to år, forstod ikke hvorfor røyk plutselig smakte vondt. Etter laaang tid ante jeg hva som hadde skjedd og tok testen. Når jeg kom til legen og fikk tatt ultralyd for å fastslå hvor langt jeg var på vei fikk jeg vite at jeg var 16 uker på vei...

Joda det kunne jeg, det gikk en stund før jeg koblet at jeg kunne være gravid. Så det er nok ikke utenkelig at jeg kunne gått en god lang stund uten å få med meg det. Selv da jeg var prøver tok det en stund før jeg skjønte at jeg måtte teste.

Når jeg ble gravid med Glitterbarnet så nektet jeg jo for at det kunne være årsaken til at mensen ikke kom. Jeg dro noen skikkelig dramaqueenfakter om at jeg var jo kvinne og kjente kroppen min og at jeg sikkert hadde kommet i for tidlig overgangsalder og nå ble det ALDRI barn nei.

Vi skulle nemlig prøve fra neste måned og hadde hatt ubeskyttet sex på et tidspunkt jeg mente var safe. Så mye for å kjenne kroppen si ja.