Facebook som kondolanseprotokoll?

En jeg kjenner (kollega) døde nå, helt uventet og brått. Og nå ser jeg at folk er begynt å bruke profilen som en minneside/kondolanseprotokoll. Er dette vanlig?

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg får litt ubehagelig følelse av dette og kommer ikke til å skrive noe der. H*n er død og kommer ikke til å lese hva som blir skrevet, og jeg er usikker på om nærmeste familie er på facebook.

Litt spesielt synes jeg, jeg har ikke vært borti det selv. At det opprettes minneside har jeg vært borti da.

Det er ganske vanlig har jeg sett. I de tilfellene jeg vet om, så har noen etterhvert startet en gruppe i stedet hvor det også har kommet info om begravelse og slikt.

Helt vanlig... Alle som har dødd i min "krets" har fått sine siste hilsner på veggen sin. Mange fortsetter å bruke veggen som en minneside. Folk mimrer sammen og bruker veggen som et felles minnested.

Synes ikke det er spesielt i det hele tatt.

Jeg har sett det flere ganger og jeg synes det blir feil. Særlig i ett tilfelle, hvor vedkommende valgte det selv. Det ble veldig klamt. Jeg synes det blir spesielt ille siden det vil ta en stund før de etterlatte har noe mulighet til å redigere eller slette.

Har opplevd det samme. En tidligere bekjent døde og profilsiden er nå en slags minneside med hilsener, minner osv. Jeg føler også det blir litt feil, men tror det er godt for familien og se alle som bryr seg (i tilfelle jeg kjenner til ihvertfall). Håper ikke dette betyr at teknologien tar over på dette området også, det blir så upersonlig. Et kort, en klem, et besøk på døren, blomster betyr så mye mer enn noen ord på en facebooksiden synes jeg.

Vi mistet et familiemedlem i en tragisk ulykke i forrige uke. Der har familiene lagt inn en siste hilsen på hver av de to forulykkedes FB sider, og stengt dem. I stedenfor er det opprettet en minneside for dem begge to, der folk deler bilder, sender en siste hilsen osv. Det tror jeg har blitt ganske vanlig og er en fin måte å gjøre det på, synes jeg. Men som sagt, bort fra personlige profiler.

Jeg trodde politiet hadde rutiner for å få facebooksider slettet nokså fort særlig ved selvmord?

Mani skrev:

Jeg trodde politiet hadde rutiner for å få facebooksider slettet nokså fort særlig ved selvmord?

Aner ikke noe om politiets rutiner på dette (men har de seriøst ikke andre, viktigere ting å gjøre?), men profilen til en bekjent av meg har nå vært åpen i snart 1,5 år som kondonlanseprotokoll. Det legges stadig inn bilder og hilsninger.

Dette er en personlig profil, og jeg har som sagt ikke sett dette før.

Mani skrev:

Jeg trodde politiet hadde rutiner for å få facebooksider slettet nokså fort særlig ved selvmord?

Det har jeg aldri hørt om. Den jeg kjenner døde i mai og det renner stadig inn med "uff-så-tragisk-jeg-får-ikke-sove"-meldinger.

Det er helt vanlig, ja. Jeg synes det er en grei måte å gjøre ting på hvis familen e komfortabel med det. Faren til en bekjent tok livet sitt i mars, men den profilen er fortsatt åpen, så politiet gjør nok ingenting rutinemesig, i hvertfall.

Nei, kanskje jeg tar feil da, men jeg var på et foredrag en gang hvor det blr snakket om noe sånt. Husker jo ikke detaljene da så jeg husker sikkert litt feil.

Mani skrev:

Jeg trodde politiet hadde rutiner for å få facebooksider slettet nokså fort særlig ved selvmord?

Nei, Politiet har ikke rutine for dette.
En av mine beste venninner mistet lillebroren sin 1 juli ved selvmord, og dersom de ikke kommer seg inn på hans profil så de får slettet den selv, må de nærmeste skrive et brev og sende til USA hvor de ber om at profilen slettes. Holder ikke med en e-post.


Jeg vet fra min venninnes ståsted at familien syntes det er helt greit. Syntes vel forsåvidt det selv også.

Mani skrev:

Jeg trodde politiet hadde rutiner for å få facebooksider slettet nokså fort særlig ved selvmord?

Det er jo ikke et lovbrudd å ha en facebookprofil åpen selv om noen er gått bort, så det tviler jeg på at politiet har noen myndighet til.

Ellers så tenker jeg at det er greit å bruke facebooksidene som kondolanseprotokoll dersom familien er åpen for det. Som venn eller bekjent tenker jeg at man bør være svært varsom med å skrive på en slik side dersom man ikke vet at det er i tråd med familiens ønsker.

Om det var meg eller en av mine kjenner jeg at det mest riktige ville være å slette profilen.

Mani skrev:

Jeg trodde politiet hadde rutiner for å få facebooksider slettet nokså fort særlig ved selvmord?

Angelique skrev:

Nei, Politiet har ikke rutine for dette.
En av mine beste venninner mistet lillebroren sin 1 juli ved selvmord, og dersom de ikke kommer seg inn på hans profil så de får slettet den selv, må de nærmeste skrive et brev og sende til USA hvor de ber om at profilen slettes. Holder ikke med en e-post.


Jeg vet fra min venninnes ståsted at familien syntes det er helt greit. Syntes vel forsåvidt det selv også.

Og få fjernet en FB profil helt er ikke bare bare nei, ei veninne var nødt til og sende en bekreftelse på samboerens død, for å få fjerne den HELT.

Vil tro at det er vanskelig å få slettet Facebook-kontoen helt ja. Men det er vanlig å bruke disse kontoene til kondolanseprotokoll/minneside ja. Facebook har en mulighet hvor du kan gjøre profilen om til en minneside. Da kan bare allerede bekreftede venner se og skrive på siden:

http://www.facebook.com/help/contact.php?show_form=deceased

Dette har jeg sett noen ganger. Det kan bli helt feil, men i spesielt et tilfelle er det helt, helt riktig.

Jeg er ikke komfortabel med dette i det hele tatt, selv om jeg vet FB gjerne vil holde på all info til evig tid og beholde oss etter at vi er døde.

Ganske vanlig med siste hilsen på avdødes facebookside her jeg bor, i allefall hvis det er yngre mennesker som dør. For meg ville det vært helt greit om venner/bekjente skrev en siste hilsen på veggen til et familiemedlem som er død.Tror faktisk jeg ville synest det var trist hvis ingen skrev noe som helst, var vedkommende så ubetydelig? Ville heller ikke slettet profilen, men gjort den om til en minneside for registrer venner. Sletting av profil blir for meg litt som å fjerne en del av den avdødes historie, men det må være opp til de enkelte pårørende hva de tenker og føler.