Facebook som kondolanseprotokoll?

Jeg har aldri opplevd dette, og hadde mannen min (som er den eneste jeg ville hatt myndighet til å bestemme over FB-profilen til) gått bort, hadde jeg fått profilen stengt så fort som mulig. Hadde f.eks. søsteren min gått bort, hadde jeg ønsket at mannen hennes gjorde det samme, men det er ikke opp til meg.

Det har jeg sett før, og jeg synes det er helt greit.

Jeg syntes dette er helt ok. Jeg er jo død om det skjer med meg, og vil ikke merke noe. Må jo også være flott for pårørende å se at folk tenker på vedkomne.

Profilen til stefaren min som døde i april er fortsatt åpen. Det er endel hilsener der inne, men ingen skrev noe før kona og barna hadde gjort det og dermed vist at det er greit. Etter det har kolleger og venner skrevet, og jeg synes egentlig det er ganske fint å se at det er så mange som har gode minner om han og savner han. Jeg synes også det er godt å kunne gå inn der og lese ting han selv skrev i månedene før han døde og se på bilder av han.

Jeg er litt vaklende til dette kjenner jeg. Så mye som folk lever av sine liv på nett synes jeg egentlig ikke det er så rart at FB-profil, forum og andre møtesteder på nett blir samlingssteder for de som sørger.

Samtidig ser jeg at det spesielt i tilfeller der det er unge mennesker som dør, plutselige dødsfall og dødsfall som får mye oppmerksomhet i media, at det gjerne er de litt mer perifere bekjente som bruker denne type kanaler mest. Og selv om mange er flinke til å vise hensyn, så er det dessverre alt for mange som ikke er det. Noen ganger får man nesten et inntrykk av fråtsing i andres ulykke, de som egentlig ikke kjenner til avdøde, eller bare kjenner litt til avdøde er plutselig veldig opptatte av å vise sin sympati, mens de egentlig bare grafser til seg mest mulig informasjon. Ikke alle FB-profiler er like lukkede, og dermed blir de også kilde for media og andre som kanskje ikke burde ha tilgang.

Ideelt sett burde det være noen som modererer denne typen sørgesider, noen som kjente avdøde godt, og som kan holde en viss kontroll. Også tenker jeg at man kanskje burde sørge for å utnevne sine digitale pårørende, som man passord eller på andre måter sørger for at har remedier til å logge seg inn og styre kontoer og digitale profiler, i tilfelle man plutselig ikke skulle kunne gjøre det selv.

Barbarella skrev:

... jeg synes egentlig det er ganske fint å se at det er så mange som har gode minner om han og savner han. Jeg synes også det er godt å kunne gå inn der og lese ting han selv skrev i månedene før han døde og se på bilder av han.

Sånn har jeg det også. Jeg har to avdøde venner på fb - en nær venn og en eks - og begges profiler er fortsatt åpne. På veggen til min eks blir det fortsatt skrevet i ny og ne, men han døde før fb ble veldig populært og hadde ikke mange på vennelista, og stort sett bare nære venner. Der skrives det mest om savn på bursdager og årsdager for hans død. Min avdøde venn hadde enda færre fb-venner, og der har veggen blitt brukt bare et par ganger etter hans død. Jeg synes det er fint å ha disse to på vennelista mi, og jeg går av og til innom og leser det siste de skrev. Det ville vært trist om de forsvant derfra, men det har nok også med å gjøre at sidene deres ikke har blitt brukt på usmakelig vis og ikke er åpne for "gud og hvermann".

Jeg synes det må være helt opp til de etterlatte, og til oss alle om vi legger føringer for slikt.

Jeg har hatt en avdød bekjent som venn lenge. Ser profilen er slettet nå, tror ikke jeg ville ha reagert om noen valgte å skrive der. Om jeg skulle dø har jeg ikke noe problem om noen hadde noe å si om meg post mortem.

Joika skrev:

Jeg syntes dette er helt ok. Jeg er jo død om det skjer med meg, og vil ikke merke noe. Må jo også være flott for pårørende å se at folk tenker på vedkomne.

Helt enig. Jeg kjenner jeg liker veldig godt tanken på å få mange hilsener på min egen FB-side om jeg hadde dødd nå.

For oss var og er det en veldig fin ting, venner av brosjan skriver fortsatt en hilsen innimellom, vi har satt stor pris på bilder og filmsnutter etc. så for oss ble det riktig.