Hva ville du tenkt hvis du så -?

Hva ville du tenkt hvis du så ei dame på rundt 30 år, som gjorde noe av dette følgende på f.eks. trikk eller tog?

1. Leste tegneserier
2. Leste barnebøker
3. Spilte DS
4. Lo høyt mens hun hadde på seg øretelefoner
5. Gråt mens hun hadde på seg øretelefoner
6. Lo høyt mens hun leste noe i bok eller på telefonen
7. Gråt mens hun leste noe i bok eller på telefonen

Ekstremt viktig påll kommer.
Husk å svare nederst også.

Tja, hadde vel smilt litt gjenkjennende, for bortsett fra DS-spilling så hadde jeg vel fint kunne gjort de andre alternativene selv.

Jeg kan kanskje legge til et alternativ: Spille DS med forsøk på å skjule spontane reaksjoner når det går litt dårlig (som er ca. hele tiden).

Yay or nay?

Hypotetisk, altså.

Jeg kunne lest både det ene og det andre, og glatt ledd uhemmet. Men grått? Neppe. Jeg ville nok ikke ha syntes det var rart om jeg så noen lese /høre lydbok etc og gråte, men jeg ville blitt litt eh, fasinert. Ikke i negativ forstand.

Spille DS? Ehm. Jeg ville vel ha lagt merke til det, men ikke engasjert meg så voldsomt i verken den ene eller andre retningen.

Jeg hadde stusset om noen tydelig og åpenlyst gråt av f.eks en bok de leste. Alt det andre anser jeg som normal oppførsel.

Jeg tok forresten med meg P.S. I love you som togbok en gang uten at jeg i grunnen visste hva den handlet om. Gjemte meg godt bak boka etter å ha lest i omtrent to minutter. Siden jeg er lærer, leser jeg støtt og stadig barnebøker. Har sittet på toget og lest barnebøker flere ganger.

Jeg hadde reagert på DS-spilling, men ikke noen av de andre tingene. Eller, hvis noen hadde ledd og slått seg på knærne eller hulkegrått så hadde jeg nok Tenkt Mitt. Men fnising og snufsing skjønner jeg. Jeg har aldri grått, men fnist har jeg gjort både titt og ofte. Hm. Jeg kan bli litt rørt hvis jeg har skikkelig vakker musikk på øret, da. Men det er sånn tårer-i-øynene-rørt, ikke hulke-rørt.

Jeg ville tenkt "Sjelevenn! "

Jeg er for opptatt til å drive med en av de nevnte aktivitetene (bortsett fra kanskje å lese barnebok - Harry Potter sorterer ikke under barnebok vel?), så jeg hadde nok ikke registrert det. Om jeg hadde lagt merke til det, hadde jeg nok bare smilt gjenkjennende. :hun som satt på flyet og snufset over Saras nøkkel-boka:

Jeg reagerer sjelden eller aldri på ting som andre folk gjør på toget/bussen. Om jeg hadde hatt lyst kunne jeg gjort alt det der uten problemer. Det eneste jeg mest sannsynlig ikke hadde kommet til å gjort er å gråte av en bok eller lignende, men det gjør jeg uansett sjelden.

Jeg leser stadig barnebøker på toget. Har nok tørket en og annen tåre av en bok også, men tror nok ikke at noen har lagt merke til det, hulkegriner ikke. Hadde syns det vært litt smårart med ds-spilling, kunne ikke tenkt meg å gjøre det selv.

AprilRyan skrev:

Jeg hadde stusset om noen tydelig og åpenlyst gråt av f.eks en bok de leste. Alt det andre anser jeg som normal oppførsel.

Enig. Jeg har gjort alt.

Jeg spiller DS i offentlighet, og jeg skjemmes ikke engang

Jeg ville ikke reagert nevneverdig på noe av det nevnte.

Yay.
Har gjort alt selv.

Jeg gråter av bøker og tegneserier noen ganger, og da gråter jeg. Jeg er en ganske stille gråter riktignok, men det er en like legitim følelse som latter, og det er ingenting som skal skjules eller gjemmes bort.

Det er ikke veldig lenge siden jeg gråt på tbanen hjem fra jobb da jeg leste trist bok. Nei, jeg ville ikke blitt forundret over noe av dette, tror jeg.
Og barnebøker er undervurdert lektyre for voksne!

Mulig jeg ville lagt merke til noe av det, spesielt gråting kanskje. Men jeg ville sett på det som en fin ting. Gjelder når damene passerer både 40 og 50 også det 🙂

Ikke noe av det som er rart og jeg kunne både lest, spilt og ledd selv.
Men jeg kunne aldri grått offentlig av noe jeg leste eller så.
Jeg liker at folk ler alene.

Jeg har gjort alt, bortsett fra å spille DS. Jeg spiller på fonen eller paden i stedet.

Gjort mye av dette selv jeg altså. Jeg leste populærmusikk fra vittula på t-banen og da lo jeg så mye at andre begynte å se på meg. Jeg prøvde å være stille men tårene kom og setet ristet av latter. Om noen hadde hulkegrått så hadde jeg kanskje spurt om alt gikk bra med vedkommende. Men sånn tårer i øynene av bok eller annet har jeg nok ikke tenkt over.