Hva ville du tenkt hvis du så -?

Jeg har gjort alt, bortsett fra å spille DS for det har jeg ikke.

DS har jeg ikke, men kunne fint gjort alt det andre.

Alt utenom DS-spilling er ting jeg kunne gjort selv, og som er heller vanlig i "mine kretser". Hadde ikke reagert i det hele tatt. Men skjønner at kanskje andre kan rynke noen øyenbryn.

Jeg så en dame som lo så innmari hjertelig over en bok hun leste på bussen for ikke så lenge siden. Jeg tenkte ikke annet enn "Åh, hvilken bok leser hun, for den vil jeg lese og!".

Jeg tror jeg hadde stusset litt hvis noen gråt av en bok. Men jeg hadde ikke Tenkt Mitt eller noe.

Jeg blir skikkelig flau når jeg ler av podcaster på buss og tog, men jeg syns bare det er koselig når andre gjør det.

AprilRyan skrev:

Jeg hadde stusset om noen tydelig og åpenlyst gråt av f.eks en bok de leste. Alt det andre anser jeg som normal oppførsel.

Enig. Gråting ville vært litt rart, alt det andre ville jeg bare smilt av.

Jeg kunne gjort alt det der, og ikke har jeg vett på å skjemmes heller.

Jeg tok ikke akkurat med meg "Idas dans" på bussen/toget, det skjønte jeg ville bli litt i overkant for medpassasjerene.

Jeg liker folk som fniser, ler og er engasjerte i det de holder på med, selv om jeg ikke spiller DS selv. Jeg skulle egentlig ønske flere satt og gråt litt over bøkene sine også. Så ville ikke sånne som meg følt seg så veldig alene.

Jeg kunne gjort alt dette (inkludert DS-spilling) og syns ingenting av det er spesielt rart.

Gråting er da normalt. Fnys.

Jeg elsker å se folk som er emosjonelt engasjert i det de leser eller hører på i offentligheten, og synes alt høres bare fint ut. Jeg ler ofte av bøker på offentlig transport, og grått har jeg også (men ikke hulkegrått).

For en fin tråd

Hilsen hun som underholdt hele venterommet med å lese fra damnyouautocorrekt og stadig bryte ut i latter....

For øvrig er det få ting som bryr meg mindre enn hva fremmede på t-banen tenker om meg. (Jeg passer naturligvis på å ikke tråkke på dem, invadere intimsonen deres unødvendig, lydforurense dem eller helle substanser på dem, og da må det være greit, synes jeg.)

Vel, nå ønsker jeg meg en DS slik at jeg kan krysse av alt på lista. Å mangle én ting er like bortkastet som å være 0,1 grad fra ny kulderekord. Hva er vitsen da?

Toffskij skrev:

For øvrig er det få ting som bryr meg mindre enn hva fremmede på t-banen tenker om meg. (Jeg passer naturligvis på å ikke tråkke på dem, invadere intimsonen deres unødvendig, lydforurense dem eller helle substanser på dem, og da må det være greit, synes jeg.)

Jeg har ikke pleid det jeg heller, men jeg kjente litt på yttergrensensene da jeg spilte DS på toget uten helt å greie å skjule engasjementet. Jeg trøster meg med at jeg satt på toersetet først, sånn at han stakkaren som satt ved siden av meg antakelig visste omtrent hva han gikk til.

Miromurr skrev:

Vel, nå ønsker jeg meg en DS slik at jeg kan krysse av alt på lista. Å mangle én ting er like bortkastet som å være 0,1 grad fra ny kulderekord. Hva er vitsen da?

Jeg har forøvrig lånt den jeg spilte på av ei venninne, det er kanskje en strategi for deg også.

Jeg syns ingen av delene er spesielt rart, men hadde nok lagt merke til at noen gråt eller leste en barnebok.

Etter å ha hatt en psykisk ustabil nabo som alltid satt og lo høyt for seg selv på bussen, så synes jeg sånt er litt creepy. Jeg sjekker alltid om vedkommende som ler, leser eller lytter til noe, og blir lettet hvis det er tilfelle. For jeg må innrømme at det var veldig ubehagelig å stadig ta buss med noen som lo veldig høyt av ingenting.

Hva ville du tenkt hvis du så ei dame på rundt 30 år, som gjorde noe av dette følgende på f.eks. trikk eller tog?

1. Leste tegneserier - gjør jeg støtt og stadig, og er ikke flau over det. Ikke rarere enn at jeg er rar.

2. Leste barnebøker - ikke noe rart i det heller. Jeg ville antatt hun/han er lærer på barnetrinnet, jobber i barnehage, eller er reint generelt interessert i barnelitteratur. Kremt - eller er like rar som meg.

3. Spilte DS - Jepp - det er rart. Men rart, bare fordi jeg overhodet ikke eier interessen for å gjøre det sjøl. Hadde jeg likt å spille DS hadde det ikke vært rart. Sjøl spiller jeg da Angry Birds på toget - men da på iPad. Ergo - ikke rart, annet enn at jeg er rar.

4. Lo høyt mens hun hadde på seg øretelefoner - Been there, done that, will do it again and again.

5. Gråt mens hun hadde på seg øretelefoner - Jepp, har gjort det og. Jeg syns ergo det ikke er rart, men jeg ville hatt vondt av vedkommende. Da jeg satt på toget, hørte musikk på øretelefon, og ikke klarte la være gråte, hadde jeg det ikke spesielt godt.

6. Lo høyt mens hun leste noe i bok eller på telefonen - Æ'kke noe rart i det vel. :ler høyt på de flaueste steder:

7. Gråt mens hun leste noe i bok eller på telefonen - Nei, ikke rart i det heletatt, er man emosjonell, så er man emosjonell.

Altså - ikke noe rart ved denne lista... Eller så er jeg veldig rar, da. Det er jeg jo, sånn egentlig.

Jeg sitter nesten alltid og enten leser, spiller eller hører lydbok når jeg er på busser og lignende, og synes naturligvis det er helt normalt om andre gjør det samme. Og siden jeg selv stadig vekk ler hvis jeg leser/hører noe morsomt, men sjelden eller aldri gråter av bøker og slikt, så legger jeg mer merke til det hvis noen gråter enn hvis de ler. Men jeg synes selvsagt det er greit at de gråter. :edel: Jeg leser ofte barne- og ungdomsbøker selv, og tegneserier også, men jeg ville kanskje syntes det var litt morsomt hvis jeg så en voksen person sitte og lese Tassen får en søster eller Thomas baker eller noe i den duren.

Jeg synes ikke noe av dette er rart. Jeg har sperre for å le høyt når jeg er alene, det blir sjelden mer enn humring.