Krangling om arv

Da Pappa døde gikk det i hvert fall helt greit med min bror og meg. Ikke at det var noe penger der, men en del gjenstander med høy affeksjonsverdi. Vi brukte ta-det-du-vil-ha-og-det-jeg-også-vil-ha-trekker-vi-lodd-om-metoden. Om Mamma skulle slumpe til å ha noe igjen når hun dør, antar jeg at vi kan gjøre det samme da.

Vi har begynt å snakke med barna om hva som kan skje når vi dør, og er i gang med å skrive nytt testamente, ny ekteskapsavtale og en oversikt over hva som er hans og mitt særeie. Planen er å bruke den oversikten som et utgangspunkt til å lage en nogenlunde rettferdig fordelingsliste som ligger klar når vi vandrer heden.

Ikke at de kan regne med at det er igjen noe penger da 😎

Det sies at det skal to til for å slåss, men det er vel egentlig ikke sant. Det er mer sånn at det skal to til for å ha et ordentlig forhold (gjelder vel også etter skilsmisser og den slags).

Jeg tror de største problemene oppstår der det er underliggende urettferdighet fra før (når den forkjælte lillebroren som aldri har klart helt å forsørge seg selv, alltid har fått så mye hjelp til barna sine at de andre barnebarna knapt har fått se besteforeldrene, og alltid har blitt bejublet hver gang han gjemmomførte noe, mens søsknenes doktorgrad ble forbigått i stillhet, OGSÅ arver hytta), og i sammensatte familier med ste- og halvsøsken, eller foreldre som sitter i uskiftet bo og bruker opp arven etter den tidligere avdøde ektefellen.

Jeg har sett flere tilfeller hvor arv ødelegger familier og virkelig blir utrivelige. Derfor er jeg veldig glad for at vi har pratet veldig åpent om dette på morssiden av familien min. Mamma har ny kjæreste hvor hun har flyttet inn i huset hans. Hun solgte sin leilighet, betalte seg inn og så har de pusset opp sammen.
De har vært hos advokat og fått papirer på hvordan alt skal ordnes dersom det skjer noe med noen av dem og alle barna på begge sider har signert.

Pappa på sin side er singel, ønsker ikke å bruke alle pengene sine på huslån og slike ting, så han bruker mye på turer og ting han har lyst på. Helt greit. Om han skulle finne seg ei å bli gammel sammen med, så kommer jeg til å anbefale han til å gjøre akkurat det samme som mamma har gjort. Få orden på ting mens man er i live, vær åpen om det og ikke ha noen skitne hemligheter gjemt bort i et skap.

Jeg vet at svigerfar hadde problemer med arbeoppgjøret etter sin far. Han er enebarn, men faren giftet seg på nytt på sine gamle damer og når han døde ble konen sittende igjen i uskiftet bo. Når så den gamle damen som begynte å bli senil på sine eldre dager kjøpte ny bil og diverse til en ny "kavaler", så måtte svigerfar rett og slett ta affære, og overformynderiet ble koblet inn.

United skrev:

Når foreldre forfordeler handler det om mer enn penger. Ikke rart folk tilter av og til av det.

Polyanna skrev:

Det sies at det skal to til for å slåss, men det er vel egentlig ikke sant. Det er mer sånn at det skal to til for å ha et ordentlig forhold (gjelder vel også etter skilsmisser og den slags).

Jeg synes United og Polyanna er genier!

kristine skrev:

Bestemmer de seg for å gi alt til broren min mens de fortsatt lever, hadde jeg jo ikke blitt sur av den grunn (litt furt kanskje, men ikke sint, og jeg hadde ikke brutt kontakten med hverken foreldre eller bror)? Er det virkelig så vanlig å forvente en stor arv når foreldrene går bort?

Kommer det over en viss sum, så er det å regne som forskudd på arv, uansett hva man vil ha det til. Lovverket sier i alle fall at det ikke er greit å gi bort alle pengene sine til det ene av sine barn (uten at de andre får tilsvarende). Så i den saken som omhandles i artikkelen forsto ejg det slik at søstrene mener at broren deres har fått forskudd på arv, og at moren deres derfor må sikre at de får en like stor andel. Hadde hun brukt opp sine penger (det som ikke var arv til barna fra faren deres) og ikke etteraltt noe arv til noen, hadde det antakelig vært noe annet.

Jeg skjønner godt at det kan bli strid i arveoppgjør. Har hørt om flere, der man plutselig ikke var så likestilte likevel.......

Jeg tenker at det kommer litt an på hvor mye verdier man sitter på selv også? Har man så man klarer seg og vel så det, så er det vel kanskje ikke så farlig med arven, og hva som skjer med den. Er man derimot belånt til over pipa, og kan unne seg lite i det daglige, og plutselig står overfor en arv på en god slump penger, så blir vel saken en annen.

Dem man engang skal arve, må kunne gjøre med verdiene sine slik dem selv vil. Dem skal ikke spinke og spare for at etterkommerne skal få en god arv. Som gammel skal man kunne leve livet etter at man har hatt (som regel) et langt og kanskje tungt yrkesaktivt liv. Det er som gammel man skal kunne høste av det man har, og nyte dagene man har igjen! Så får man håpe helsen holder......... men det er en annen sak.

Kanina skrev:

Kommer det over en viss sum, så er det å regne som forskudd på arv, uansett hva man vil ha det til. Lovverket sier i alle fall at det ikke er greit å gi bort alle pengene sine til det ene av sine barn (uten at de andre får tilsvarende).

Hvor står det? Såvidt jeg vet råder man helt fritt over egne midler så lenge det disponeres mens man er i live, og så lenge man ikke sitter i uskiftet bo.

Kanina skrev:

Kommer det over en viss sum, så er det å regne som forskudd på arv, uansett hva man vil ha det til. Lovverket sier i alle fall at det ikke er greit å gi bort alle pengene sine til det ene av sine barn (uten at de andre får tilsvarende). Så i den saken som omhandles i artikkelen forsto ejg det slik at søstrene mener at broren deres har fått forskudd på arv, og at moren deres derfor må sikre at de får en like stor andel. Hadde hun brukt opp sine penger (det som ikke var arv til barna fra faren deres) og ikke etteraltt noe arv til noen, hadde det antakelig vært noe annet.

Jeg ser jo den. Jeg trodde man kunne fordele som man ville mens man fortsatt var i live, jeg. Pappa pleier å true med å gjøre meg arveløs (jeg er ganske sikker på at han tuller), og når jeg sier at det ikke går an sier han at da gir han alt til broren min mens han enda lever.

Jeg skjønner bare ikke helt den tankegangen at man har krav på arv, og jeg skjønner heller ikke hvordan en familie kan gå i oppløsning pga penger - selvom ikke alt er bare fryd og gammen fra før av.

Men jeg skjønner at det kan bli komplisert når det er mine, dine og våre barn. Da er det jo ekstra viktig å lage en oversikt mens man enda er i livet.

Kanina skrev:

Kommer det over en viss sum, så er det å regne som forskudd på arv, uansett hva man vil ha det til.

Men summen må også være gitt over en kortere periode. De fleste som gir barna penger gir de heller en mindre sum penger over lengre tid - nettopp for å slippe arveavgift etc. Hvis summen for å regnes som forskudd på arv er på 100.000,- tror jeg faktisk jeg ville følt meg - om mulig enda bitrere - hvis en av søskenene mine fikk 99.000,- ....

Foreldre må da kunne gi bort bort akkurat hva de vil. Det skulle da også bare mangle!! (Men om det ikke også oppgir råderetten over det de gir så er det ikke egentlig gitt bort. Så om man gir bort huset så må man flytte ut, eller leie det eller noe).

Jeg tror det er begrenset oppad (til en million?) hva som MÅ deles likt i selve arveoppgjøret.

allium skrev:

Hvor står det? Såvidt jeg vet råder man helt fritt over egne midler så lenge det disponeres mens man er i live, og så lenge man ikke sitter i uskiftet bo.

Jeg har ikke sjekket lovverket selv. Men jeg har mottatt forskudd på arv selv, og sånn jeg forsto det av reglene den gang, så regnes "gave" som forskudd på arv, i forhold til arveavgift, i alle fall. Og i Magasinet-artikkelen står det at de andre arvingene kan kreve å få et likt arveoppgjør dersom en av de andre arvingene får forskudd på arv. Men det kan jo hende Magasinet tar feil?

Man kan gi bort hva man vil - også til den ene av barna. Det som kreves er at gaven tar effekt før man dør. Man kan ikke skrive over huset - man må faktisk da flytte ut av det også feks.

kristine skrev:

Jeg ser jo den. Jeg trodde man kunne fordele som man ville mens man fortsatt var i live, jeg. Pappa pleier å true med å gjøre meg arveløs (jeg er ganske sikker på at han tuller), og når jeg sier at det ikke går an sier han at da gir han alt til broren min mens han enda lever.

Jeg skjønner bare ikke helt den tankegangen at man har krav på arv, og jeg skjønner heller ikke hvordan en familie kan gå i oppløsning pga penger - selvom ikke alt er bare fryd og gammen fra før av.

Men jeg skjønner at det kan bli komplisert når det er mine, dine og våre barn. Da er det jo ekstra viktig å lage en oversikt mens man enda er i livet.

Alt blir komplisert når det er snakk om forskudd på arv, ja.

Jeg tror man må skatte av gaver over en viss størrelse, slik at det i de fleste tilfeller er mer lønnsomt å gi bort verdier som forskudd på arv.

kristine skrev:

Jeg skjønner bare ikke helt den tankegangen at man har krav på arv, og jeg skjønner heller ikke hvordan en familie kan gå i oppløsning pga penger - selvom ikke alt er bare fryd og gammen fra før av.

Jeg synes ikke man har krav på arv, men jeg synes man har krav på at søsken bli behandlet rettferdig hvis det er noen arv. (Faktisk er ofte de fineste arveoppgjørene etter folk som ikke har nåla i veggen = ingenting å krangle om. Eller skikkelige rikinger = folk som har arbeidet aktivt med å fordele midler lenge før de nærmet seg et dødsfall)

Polyanna skrev:

Jeg tror man må skatte av gaver over en viss størrelse, slik at det i de fleste tilfeller er mer lønnsomt å gi bort verdier som forskudd på arv.

Spiller ingen rolle hva man kaller det, avgiften er den samme.

Det er helt riktig at det er som forskudd på arv å regne om man gir bort store gaver mens man lever. Men om man har store verdier kan man skjevdele ganske mye, men alle arvinger må få opptil en million.

Hvis en bror har fått MYE verdier og det ikke er igjen noe til en søster så vil vel det kanskje være noe for en rettsinnstans?

Jeg synes heller ikke at det er verdt å bli uvenner for, men det er vel ikke akkurat pengene heller, men det at man blir gått bak ryggen på, som gjør at man gjerne ikke er like gode venner etterpå.

Og så er det selvsagt vanskelig med mine, dine og våre barn, når den ene ektefellen dør mange år før den andre, så kan arven rett og slett smuldre bort på veien.

Jeg REGNER heller ikke med noen arv - men sansynligvis kommer jeg til å arve en del verdier - skjønt det er jo ikke før jeg selv har blitt ganske gammel. Og jeg unner mine foreldre av hele mitt hjerte at de reiser, koser seg på restaurant, kjøper klær og møbler nå mens de enda har helse til å nyte det gode livet.

mkj skrev:

Det er helt riktig at det er som forskudd på arv å regne om man gir bort store gaver mens man lever.

Hvor står dette? Kan du gi meg en lovparagraf?

him skrev:

Jeg synes ikke man har krav på arv, men jeg synes man har krav på at søsken bli behandlet rettferdig hvis det er noen arv.

Det er jeg ikke enig i. Ja, det er hyggelig hvis alle får likt, og det er helt klart lite pent gjort å gjøre forskjell. Men jeg syns ikke man har krav på noe som helst.

Jeg prøvde å finne ut av dette i lovdata nå, men alt jeg fant var noe om avkorting av arv på bakgrunn av at arvinger har mottatt gaver som andre arvinger ikke har mottatt.