Personlighetstest-spørsmål

Poll kommer. Nå er jeg spent på fordelingen.

Den der syntes jeg var litt vanskelig å svare på, man kan jo ha bestemt seg men allikevel ha alle muligheter åpne. Samtidig så kan man la være å ha bestemt seg men ikke se noen muligheter. :argh:

Jeg er litt delt. Jeg liker å ha mulighetene åpne når det gjelder ting jeg trenger å ha åpne, som hvor jeg skal bo resten av livet, får litt panikk når jeg tenker at her skal jeg bo - for alltid.
Liker derimot å ha bestemt meg for en ting i vanskelige saker, hvor jeg ellers ville ha tenkt mye og kanskje stresset litt i forhold til hva jeg skal gjøre.

annemede skrev:

Den der syntes jeg var litt vanskelig å svare på, man kan jo ha bestemt seg men allikevel ha alle muligheter åpne. Samtidig så kan man la være å ha bestemt seg men ikke se noen muligheter. :argh:

Synes du det? Jeg opplever det ofte slik at når man har bestemt seg så blir det i alle fall færre muligheter. Et valg eksluderer på en måte mulighetene. Feks jeg som er godt gift (ja, noe må man jo kalle det. ) har jo valgt bort andre menn. Kanskje ikke i teorien, men i alle fall i praksis.

Selv er jeg temmelig ekstrem på at jeg har det best når jeg har bestemt meg. Før jeg tar en avgjørelse opplever jeg ofte meg selv som handlingslammet.

Kommer litt ann på. Men MÅ jeg bestemme meg så liker jeg nok best å holde alle muligheter åpne.

Pastill skrev:

Kommer litt ann på. Men MÅ jeg bestemme meg så liker jeg nok best å holde alle muligheter åpne.

Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen. 😀

him skrev:

Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen. 😀

Nemlig.

Satt faktisk å diskuterte dette med en venninne seneste i sta.
Jeg LIKER faktisk usikkerhet. Nyter liksom spenningen ved å ikke vite hva utfallet blir.
En av grunnen er vel at jeg HÅPER på positivt, men blir det negativt så vet jeg at jeg takler det. 🙂

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

him skrev:

Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen. 😀

Jeg går av og til noen runder, men foretrekker at de blir i fåtall, rundene altså. Dette har nok kommet med alderen...
Jeg har det absolutt best når jeg har bestemt meg, eller kan bestemme meg uten å gå runder.

Som for eksempel i en hvilken som helst butikk: Enten ser jeg det jeg er ute etter DER!!!
Eller jeg gir faen der og da, og ser en annen plass.
Å gå å lure....det gjør meg bare forvirret, eller oftest irritert...
Jeg tror jeg har god kontakt med magefølelsen, og følger den som oftest. 🙂


Eh...

Jeg liker egentlig ikke så godt å ha valgmuligheter for jeg har litt bestemmelsesvegring... og når jeg først har bestemt meg så blir det ofte til at jeg grubler i ettertid på om jeg valgte rett. Samtidig liker jeg godt å kunne ha flere muligheter og ikke være fastlåst.. motsier meg selv litt

Good one!
Jeg er nok der at jeg ikke gidder ta standpunkt med mindre det er noe som virkelig betyr noe for meg.
Utrolig hvor lite som virkelig betyr noe for meg, egentlig...:o

Skilpadda skrev:

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Signerer bare denne jeg, akkurat sånn har jeg det også

Jeg hater å lukke dører. Det er derfor jeg fremdeles ikke vet hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Det eneste unntaket er familie (giftermål og barn). Der har jeg stupt uti og nyter at dørene er stengt. Rare greier.

Skilpadda skrev:

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Må bare signere S her. Hun sier det bedre enn jeg klarte å tenke selv, og jeg bestemte meg kjapt for å herme.

Jeg er nok en som liker å bestemme meg kjapt og stå ved avgjørelsen min, sånn i det store og det hele. Det betyr ikke at jeg må ha alt mulig langtidsplanlagt, jeg lever f.eks. godt med at jeg ikke aner hva jeg skal bli og hvor vi skal bo på sikt.

Rypejenta skrev:

Jeg liker egentlig ikke så godt å ha valgmuligheter for jeg har litt bestemmelsesvegring... og når jeg først har bestemt meg så blir det ofte til at jeg grubler i ettertid på om jeg valgte rett. Samtidig liker jeg godt å kunne ha flere muligheter og ikke være fastlåst.. motsier meg selv litt

Ja, der har du meg, i et nøtteskall.

Er enig med Skilpadda i at det er ofte en vondt og vanskelig vei å gå før jeg komme så langt at jeg greier å bestemme meg, defor er det godt å ta en avgjørelse. Alikevel er de fleste valg (heldigvis) mulig å endre, på den måten blir ikke alle avgjørelser så endelige og "skumle".

For eksempel var veien laaaaaang, tung og temmelig skremmende da vi skulle bestemme oss for hvor vi skulle flytte. Ut av byen alternativet var i lang tid rett å slett forferdelig skummelt, helt til det gikk opp for meg en dag at dette ikke var et endelig valg, men vi kunne jo bare flytte inn igjen om vi angret oss. Noen ganger henger man seg bare opp og ser ikke mulighetene.

Ikke så veldig vanskelig den der, jeg vet stort sett med en gang hva jeg vil. Og å bestemme seg for noe har aldri vært vanskelig. Jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg ville jobbe med data når jeg ble stor, jeg visste også at det måtte bli Trondheim som ble studieby og jeg visste at jeg ville ha mann og barn.

Eneste problemet har vel vært at hver gang jeg har fått meg kjæreste så har jeg bestemt meg for han, og så har ikke han vært like bestemt... Men han jeg har nå har jeg barn med og han har fridd, så det blir han. Vi er like bestemte begge to, så vi må gå en del runder før vi kan bestemme oss for noe sammen da..

Er helt klart mest fornøyd NÅR jeg har bestemt meg.

Det kommer helt an på. Jeg trives nok godt med åpen vei foran meg; der ikke alt er spikret og fastlåst. For eksempel vet jeg ikke hva jeg skal gjøre (jobbmessig) etter at jeg er ferdig med permisjonen, og det er en følelse jeg faktisk nyter. Imidlertid kan det være anderledes de gangene jeg må ta et valg og har press på meg. Da er det godt å bli ferdig med avgjørelsen og bestemme seg.