Personlighetstest-spørsmål

Når jeg har bestemt meg. (..etter å ha hatt mulighetene åpne. 😀 )

Jeg liker best å ta en avgjørelse som gjør at mulighetene fremdeles er åpne jeg. :sta:

Alle muligheter åpne, definitivt. Jeg trives ikke hvis ting er spikret. Liker ikke å lage avtaler langt frem i tid, for jeg vet jo ikke om jeg fortsatt har lyst når den tid kommer. Jeg foretrekker å kjøpe dyre flybilletter for å kunne endre tid og sted om jeg føler for det. Og så videre. Jeg er faktisk litt stresset over å måtte ta endelig stilling til hvilken bydel vi skal bo i med tanke på barn og skolegang. Hadde det vært opp til meg hadde jeg bodd litt her og bodd litt der. Som sagt, jeg trives best med alle muligheter åpne.

Begge deler, kommer helt ann på hva det er snakk om, så jeg stemmer ikke. 🙂

Skilpadda skrev:

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Må signere Skilpadda jeg også. Det var det forøvrig ikke verken vondt eller vanskelig å bestemme seg for.

Jeg har beslutningsvegring av dimensjoner, så når jeg først har tatt en beslutning er jeg lykkelig!

Jeg liker meg best når beslutningen er tatt. Da kan jeg slappe av.

Jeg er rett og slett ikke i stand til å svare på denne pollen ( og det i seg selv sier vel en del om min beslutningsvegring).

Jeg kan ennå huske en veldig frustrerende og vond valgsituasjon som liten...
Hadde kusina mi på overnatting, og siden jeg begynte sent på skolen dagen etter, kunne jeg i teorien være litt sammen med henne dagen etter ogs¨å.
Men så var det bare det at jeg var med på frivillig blokkflytekurs disse morgenene (nerdebarn! ), og det var jo SÅ morsomt.
Kan ennå huske den uholdbart lange stunda jeg sto på kjøkkenet om morgenen og veide for og imot. Kusine ville sikkert bli lei seg om jeg dro.... Men det var jo så gøy å spille blokkfløyte... Nei, jeg fikk bli hjemme! Nei, jeg MÅTTE dra! Så tok jeg bare plutselig brødskiva i hånda, og løp ut av døra og til skolen - uten å si hadet til noen...:o
Oh, the agony!

Men ang. pollen; finner det vanskelig å svare, fordi det kommer helt ann på situasjonen. Å ikke ha tatt en beslutning ang. reisemål, f.eks, er deilig. Kikke i kataloger og på nettet - hele verden for mine føtter!
Men med mer alvorlige ting, er det definitivt en lettelsenår en beslutning er tatt.
Nå har jeg vel kommet fram til i mitt eget hode at det er overveiende best når en beslutning er tatt.

:tusler og stemmer i pollen:

Beslutninger?

Ben "when we repress things they go away" Murphy

Vanskelig spørsmål for ei som burde hete Vinglepetra til mellomnavn.

Skilpadda skrev:

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Ser at folk signerer denne så det er nok jeg som er rar, men det virket da VELDIG lite logisk? 😛

Polyanna skrev:

Ser at folk signerer denne så det er nok jeg som er rar, men det virket da VELDIG lite logisk? 😛

Hva er lite logisk, mener du? Jeg liker best å ha bestemt meg, derfor mistrives jeg med å ikke ha bestemt meg enda, så når jeg er i den situasjonen at jeg må bestemme meg, er jeg usikker og mistilpass og synes det er vanskelig å finne ut hva jeg vil. (Dersom man er av typen som foretrekker å holde mulighetene åpne, vil man antagelig i større grad være bekymret og mistilpass etter å ha bestemt seg, lure på om det nå egentlig var så lurt å velge dette, skulle ønske man hadde flere alternativer og føle seg "låst" eller noe slikt. Begge reaksjoner er like "logiske", men preferansen som ligger til grunn for reaksjonen er omvendt.)

Skilpadda skrev:

Hva er lite logisk, mener du? Jeg liker best å ha bestemt meg, derfor mistrives jeg med å ikke ha bestemt meg enda, så når jeg er i den situasjonen at jeg må bestemme meg, er jeg usikker og mistilpass og synes det er vanskelig å finne ut hva jeg vil. (Dersom man er av typen som foretrekker å holde mulighetene åpne, vil man antagelig i større grad være bekymret og mistilpass etter å ha bestemt seg, lure på om det nå egentlig var så lurt å velge dette, skulle ønske man hadde flere alternativer og føle seg "låst" eller noe slikt. Begge reaksjoner er like "logiske", men preferansen som ligger til grunn for reaksjonen er omvendt.)

Ja, det er dette som er teorien bak.

De fleste er selvfølgelig en plass "midt på treet", og derfor kan det også være vanskelig å svare på slike spørsmål. Selv er jeg som sagt absolutt ikke typen som liker å være i "tenkeboksen". Jeg er veldig praktisk av meg og jeg liker at det skjer noe. Jeg liker å agere, handle, arbeide mot et mål. Jeg er også veldig målbevisst. Det er sjeldent at jeg gjør ting "bare for morro" (noen unntak har jeg selvfølgelig, men ... 😛 )

Jeg liker veldig godt å ha mange muligheter åpne. Jeg kan ha en tendens til å føle meg fastlåst når jeg har valgt, om det er slik at jeg MÅ velge. Andre valg faller så naturlig at det ikke er det minste vanskelig å verken velge eller ha kvaler over at valget er tatt.

Jeg tenkte vel sånn at hvis man liker å ha bestemt seg så må da da være lettere å komme frem til en beslutning? Hvis man liker å være ubestemt så er det jo vanskelig å bestemme seg. Omvendt, altså. Tenkte jeg.

Polyanna skrev:

Jeg tenkte vel sånn at hvis man liker å ha bestemt seg så må da da være lettere å komme frem til en beslutning? Hvis man liker å være ubestemt så er det jo vanskelig å bestemme seg. Omvendt, altså. Tenkte jeg.

Ja, det er mulig det hadde vært mer logisk. 🙂 Det kan godt hende jeg bestemmer meg lettere enn folk som liker å holde mulighetene åpne, selv om jeg selv synes det er vanskelig nok. Kanskje bare rett og slett alle synes det er fryktelig å måtte bestemme seg? 😛

Sånn i bunn og grunn liker jeg egentlig ingen av delene 😮. Altå når jeg er i en prosess hvor jeg må bestemme meg for noe så synes jeg det er vondt og vanskelig, spesielt hvis jeg har mange valg. Og etterpå blir det like gale, hvis jeg har hatt for mange valg i utgangspunktet. Da kommer spørsmålene om jeg har valgt rett og hva som hadde skjedd om jeg hadde valgt anderledes. Det aller beste er vel egnetlig når ting bare blir som de blir fordi de ikke kan bli noe anderledes 😀. Men, av de to alternativene foretrekker jeg helt klart å ha bestemt meg.

safran skrev:

Jeg liker meg best når beslutningen er tatt. Da kan jeg slappe av.

Jeg vil ha mulighetene åpne, liker endring og ønsker meg et parallellt liv eller to, pluss 36-timers døgn. (Klassisk ENTP'er)

Helt klart når jeg har bestemt meg. Hater å ha altfor mange muligheter. Blir da "Vinglepetter"