Hva - om noe - er greit å tvinge andre til?

Det har jo vært diskutert litt om det er greit å ha kosttilskudd i maten til folk uten at de vet det. De fleste ser ut som om de synes at det ikke er greit.

Derfor lurer jeg på: Er det noe dere synes er OK å tvinge - eller lure - andre til å gjøre? Jeg tenker nå på normale, voksen mennesker.

Jeg for min del har ingen betenkeligheter med å tvinge barn. Men voksne ... Mja ... Den er verre. Jeg har for så vidt tvunget mannen min til en del, men aldri lurt han. Litt surt egentlig. 😀 Husker jeg fortalte en bekjent at det var umulig å få mannen til å kvitte seg med noen lørver av noen klær og damen repliserte: "Å, jeg bare kaster dem jeg. Han oppdager det ikke uansett." (Og det kan jeg garantere at mannen min heller ikke hadde gjort! ) ... men nei, jeg gjorde det aldri. Til gjengjeld laget jeg et sponhelvete over så langt tid at han tok hintet. Tror ærlig talt at mannen min hadde foretrukket variant 1 at jeg bare kastet klærne i stillhet.

Jeg har altså ikke helt bestemt meg for hva som er OK å gjøre mot andres vilje. Opplys meg! 😀

Jeg tvinger mannen til å dele barberhøvel med meg. Dvs. han vet ikke at jeg tjuvlåner den av og til. Men er det greit? Mnei ...

Nå lurer jeg jo poden på daglig basis, og gjerne flere ganger for dagen; så jeg har lite skrupler der.
Mannen derimot, er litt verre å lure. En tåre eller 3 kan alltids tvinge gjennom en sak, men det er sjelden. Dessuten er det jo en kjedelig måte å vinne på!

Men nei, jeg synes ikke det er greit å lure eller å tvinge voksne normale mennesker.

Jeg synes det er greit med småløgner og lurerier i forbindelse med overraskelser, slik som utdrikningslag eller overraskelsesbursdager. Dette blir ikke nødvendigvis mot den andres vilje da.

Kif skrev:

Jeg tvinger mannen til å dele barberhøvel med meg. Dvs. han vet ikke at jeg tjuvlåner den av og til. Men er det greit? Mnei ...

Er det ugreit? 😕 :Barberhøvelnovise:

Irma skrev:

Jeg synes det er greit med småløgner og lurerier i forbindelse med overraskelser, slik som utdrikningslag eller overraskelsesbursdager. Dette blir ikke nødvendigvis mot den andres vilje da.

Ja, det kjenner jeg også at jeg synes er greit. Nå er jo dette noe som ikke egentlig er løgner, tenker jeg. Mer ... ehe ... utsatte sannheter kanskje? Det kommer jo nødvendigvis for en dag.

Jeg synes også det er helt greit å la være å opplyse folk om ting - selv om jeg vet bedre enn dem. Moren min sluttet å røyke fordi hun var så redd for KOLS. Hun var brennsikker på at hun var i risikosonen, jeg var ikke like overbevist, men det sa jeg selvfølgelig aldri.

Jeg hadde aldri greid å verken lure eller tvinge mannen min til noe som helst. Jeg eier ikke pokerfjes og ville røpet ethvert lureri ved første anledning, og mannen min er såpass selvbevisst og sta at jeg ikke kunne tvunget han til noe uten at det ble veldig ubehagelig for meg selv.

Jeg ville tvunget mannen min til lege hvis jeg trodde han var alvorlig syk.

Kif skrev:

Jeg tvinger mannen til å dele barberhøvel med meg. Dvs. han vet ikke at jeg tjuvlåner den av og til. Men er det greit? Mnei ...

Å, men det kan være farlig, faktisk! Så lenge du er sikker på at høvelen er fri for hår, går det sikkert helt fint. Jeg kjenner til ei som lånte mannens barbermaskin og fikk en av hans skjeggstubber under huden sin. Hun ble veldig sjuk - det var faktisk alvorlig.

Synes ikke det er greit å tvinge, lure voksne folk til noenting.

Bursdager etc, som blir hemmeligholdt synes jeg stiller litt annerledes.

Dere som ikke vil tvinge noen uansett. Hva om noen dere kjente hadde vært alkoholikere, narkomane, led av spillegalskap etc Hadde ikke det heller vært noen grunn til å gjøre noe?

Hva når dere er uenige med noen (som dere er nødt til å ha kontakten med), er dere aldri fristet til å gjøre noe mer enn å si deres mening og så sitte på gjerdet mens de turer frem som de vil?

Det er forskjell på tvang og press. Man kan legge press på folk, man kan stille krav, men med myndige voksne mennesker er det snakk om fri vilje. Til syvende og sist er det deres valg.

Om en ikke mener de er tilstrekkelig oppegående til å ha myndighet over seg selv så foreslår jeg å forsøke å få dem umyndiggjort.

Selv i tilfeller med rus, så er det slik at det å gå inn i behandling stort sett må være frivillig om det skal lykkes. Om det brukes tvang når abstinensene er som værst så er det litt anderledes når de selv har valgt det.

Skal en bli rusfri krever det mye indre motivasjon. Om den ikke er der så varer det veldig sjelden.

Det finnes alltids unntak, og konskvensene fra andre mennesker kan føles som tvang. Men da fordi konsekvensene er tøffe å takle.

Maz skrev:

Det er forskjell på tvang og press. Man kan legge press på folk, man kan stille krav, men med myndige voksne mennesker er det snakk om fri vilje. Til syvende og sist er det deres valg.

Det er selvfølgelig et veldig godt poeng.
Men la meg prøve med et eksempel. Hvis mannen min hadde legeskrekk, jeg var redd for at det feilte han noe alvorlig og bare bestilte legetime til han uten å snakke med han. Synes du da at dette er tvang, press, luring eller ingen av delene?

Du kan jo ikke tvinge ham til å gå inn til legen. Han kan fremdeles snu...

Det er kanskje luring og det er definitivt press. Jeg ville ikke gjort det selv om jeg ikke var veldig alvorlig bekymret. Da ville presset kommet i forkant, og jeg tror nok ikke jeg hadde bestilt time uten å snakke om det.

Maz skrev:

Du kan jo ikke tvinge ham til å gå inn til legen. Han kan fremdeles snu...

Du kan jo få han til å kjøre deg til legen og overtale han til å sitte på venterommet med deg. Når legen leser opp navnet hans, blir det veldig vanskelig å si nei. 😀

*he* *he* Må vel nesten presisere at jeg ikke driver på slik. Men jeg synes ikke det er umulig å tenke seg til situasjoner hvor man lager ett opplegg som gjør at det er blir veldig nært tvang.

Hadde jeg virkelig trodd at mannen min var dødsyk hadde jeg nok ikke skydd noen midler for å få han til legen, selv om jeg nok hadde startet med helt andre metoder.

Jeg er helt enig i at det er mulige eksempler som ligger opp mot tvang.

Kanskje er det at jeg faktisk foretrekker å tenke at jeg har et valg uansett hvor ubehagelig alternativet er som påvirker måten jeg tenker på det.

Selv med en pistol mot tinningen har du et valg, et veldig ubehagelig et riktignok.

Det er lett å sette seg i "offerrollen" de fikk meg til å gjøre det. De tvang meg osv.

Jeg hadde nok heller ikke skydd midler om å få en syk mann til legen.

Tror nok det er spørsmål om definisjoner

Mannen tvinger meg til å ta lappen. 😀
Jeg har utsatt og utsatt det, og nå i vår sa han plutselig at 31. mai og en del kvelder framover fikk jeg se å være ledig, for da skulle jeg på trafikalt grunnkurs. Jeg var påmeldt og kurset var betalt, så nå måtte jeg møte opp.
Jeg har brummet litt over dette, med det er jo nesten greit da. Hadde det ikke vært for at resten av de som går der er 16, og læreren stadig, både skriftlig og muntlig maser om at vi må ta med foreldrene våre på den ene kurskvelden. Jeg belønner forresten meg selv med en Kaija-alenepause med god mat og bok før jeg reiser hjem. Så kan tyrannmannen min sitte der med tre skrikerunger og ha det så godt.

Vet ikke egentlig om andre ting det er greit å tvinge noen til. Og hvor sterkt press det er greit å legge på noen for å få ting som man vil. Vanskelig spørsmål.

Jeg "tvinger" mannen rett som det er. Altså - jeg maser til han ikke orker mer.

Jeg kaster slitte sokker og rett som det er tvinger jeg ham til å pynte seg. Det er til hans eget beste.

Og jeg "tvinger" ham til legen når det er nødvendig. Jeg har også høy terskel for legebesøk, så det skjer ikke ofte, akkurat.

Ja, og rett som det er tvinger jeg ham til å spise.

Jeg tvang Mr. Norway til å begynne å trene. Jeg vil jo tross alt beholde ham en stund, og han lå dårlig an. Men trene hadde han IKKE tid til gitt.

Jeg bestilte time til ham hos en personlig trener, for han hater ennå mer å kaste penger rett ut vinduet (på ubenyttet time). Dermed var han i gang.