Hva - om noe - er greit å tvinge andre til?

Er han sunnøring din også?

Jeg tvinger folk til å høre på meg når de ikke gjør ting etter sitt eget beste.

En venninne var en gang sammen med et krek av en mann. F.eks. MÅTTE hun male utendørs, midt på sommeren, i niende mnd med sterke bekkensmerter. Jeg jobbet iherdig med henne, for han var rett og slett slem. Hun fikk mot til å gå fra han til slutt.

Det er kanskje å gå over grenser, men jeg akter ikke se på at folk blir ødelagte.

Jeg tror ikke jeg ville tvinge noen til noe, men jeg er en jæ ... på å overbevise.
Når det gjelder far er jeg flink til å bruke argumenter som jeg vet at han faller for. Å kaste sokker eller annet tøy er ikke hverken luring eller tvang, det er en konsekvens av at det er jeg som vasker, bretter og rydder i klærne. At det blir litt ommøblering i i t-skjortehaugen, for at han skal bruke litt flere enn de to øverste er bare god økonomi

Jeg ljuger og lurer før jul og bursdager.
Så kan jeg nok mase og argumentere og overtale, eller bruke den berømmelige kvinnelisten.

Men tvinge? Sånn helt mot hans vilje? Det hadde vel ikke gått an. Han er jo dobbelt så stor som meg.
Og snike seg bak ryggen, for å kaste hans eiendeler, eller ha piller i maten, er helt utenkelig.

Jeg har riktignok raspet gulrøtter og selleri oppi lasagnen, men det er jo mest for smakens skyld, sant?

gullet skrev:

Å kaste sokker eller annet tøy er ikke hverken luring eller tvang, det er en konsekvens av at det er jeg som vasker, bretter og rydder i klærne. At det blir litt ommøblering i i t-skjortehaugen, for at han skal bruke litt flere enn de to øverste er bare god økonomi

Eller når underbuksene er så hullete at det i grunnen bare er strikken rundt livet igjen, det er greit å hive de da uten å spørre først eller?

Men jeg tvinger ham jo ikke til noe, jeg har jo (av og til) kjøpt nye, for å slippe å tvinge ham til butikken f. eks. så det det var jo et dårlig eksempel i grunn.

Polyanna skrev:

Jeg "tvinger" mannen rett som det er. Altså - jeg maser til han ikke orker mer.

Jeg kaster slitte sokker og rett som det er tvinger jeg ham til å pynte seg. Det er til hans eget beste.

Og jeg "tvinger" ham til legen når det er nødvendig. Jeg har også høy terskel for legebesøk, så det skjer ikke ofte, akkurat.

Er du meg?

annemede skrev:

Eller når underbuksene er så hullete at det i grunnen bare er strikken rundt livet igjen, det er greit å hive de da uten å spørre først eller?

Kjære deg, de blir da kastet lenge før det. Det er greit at far ikke har kropp som en gresk gud, men vi gjør det beste ut av det og da er helt og pent undertøy en god begynnelse ...
Det er tross alt jeg som skal nyte synet av den mannen!

Jeg synes det må være ok å "tvinge" noen til å gå til legen, om det er åpenbart at de feiler noe. Min far gikk ikke til legen før det var for sent og kreften hadde spredd seg til leveren. Tror nok mor angret noen ganger på at hun ikke hadde satt hardt mot hardt og fått ham til legen.

Forøvrig tror jeg masing er en killer for et hver ekteskap, og at man selvfølgelig ikke spør før man kaster slitte sokker og underbukser. Men man kaster kanskje ikke nødvendigvis yndlingsbuksa eller -genseren før man har spurt om det er ok. I stedet kan man jo bare la være å vaske den 😉 .

gullet skrev:

Kjære deg, de blir da kastet lenge før det. Det er greit at far ikke har kropp som en gresk gud, men vi gjør det beste ut av det og da er helt og pent undertøy en god begynnelse ...
Det er tross alt jeg som skal nyte synet av den mannen!

Det hender tross alt ganske ofte at han vasker klær og legger på plass, så det er ikke hver måned jeg ser på dem så nøye.

Jeg tvinger mannen til å spise grønnsakene vi har til middag, og maser daglig om at han må trene.

Jeg tvinger ikke mannen min til å gjøre noe nei. Min personlige idé (og jeg er klar over at andre har det på en annen måte og er dønn lykkelige så det er ikke kritikk av noen) av et likestilt forhold er uforenlig med en hverdag hvor jeg skal gå inn i en slags "kone + litt mamma" rolle hvor jeg skal drive og mase på mannen for å spise ordentlig, kle seg ordentlig og i det hele tatt oppføre seg som et fornuftig voksent menneske. Jeg absolutt avskyr å bli tvunget til å være masekjerring og takler ikke å være sammen med menn som må mammes.

Jeg er litt mer opptatt av helse.

Skremmern skrev:

Jeg er litt mer opptatt av helse.

Jeg er enda mer opptatt av helse.

Mitt innlegg kom rett etter ditt, men det var ikke en kommentar på det altså, det var et svar til hovedinnlegger.

Jeg er faktisk villig til å være mase "litt mamma" kjerring på det punktet, for sambo er ganske usunn og utrent, og jeg ønsker ikke å bli enke som 30-åring.

Skremmern skrev:

Jeg er faktisk villig til å være mase "litt mamma" kjerring på det punktet, for sambo er ganske usunn og utrent, og jeg ønsker ikke å bli enke som 30-åring.

Jeg holder kjeft og øker heller forsikringssummen på ham jeg. 😀

esme: Har ikke du noen områder hvor du er bedre enn mannen din (og vica verca) og dere driver å belærer hverandre? :nysgjerrig:

Jeg er enig med det i teorien at man ikke skal være for mye "mamma", men i praksis er det slik hos oss at jeg kan noe bedre enn han (og tar sjefsavgjørelser) og motsatt. Men det er kanskje ikke det du mener?

esme skrev:

Jeg holder kjeft og øker heller forsikringssummen på ham jeg. 😀

Slett ikke dumt.

him skrev:

esme: Har ikke du noen områder hvor du er bedre enn mannen din (og vica verca) og dere driver å belærer hverandre? :nysgjerrig:

Absolutt! Og vi er ganske flinke til å søke råd hos hverandre, tror jeg da. Men vi tvinger ikke hverandre til å gjøre noe, og maser heller ikke så lenge det er noe som er den andres "privatliv" for å si det sånn. Men det er jo klart, siden jeg har en sånn sterk horror for å havne i maserollen så har jeg jo plukket ut en mann som er veldig fornuftig også da.

søster skrev:

Jeg har riktignok raspet gulrøtter og selleri oppi lasagnen, men det er jo mest for smakens skyld, sant?

annemede skrev:

Eller når underbuksene er så hullete at det i grunnen bare er strikken rundt livet igjen, det er greit å hive de da uten å spørre først eller?

gullet skrev:

Kjære deg, de blir da kastet lenge før det. Det er greit at far ikke har kropp som en gresk gud, men vi gjør det beste ut av det og da er helt og pent undertøy en god begynnelse ...
Det er tross alt jeg som skal nyte synet av den mannen!

esme skrev:

Jeg tvinger ikke mannen min til å gjøre noe nei. Min personlige idé (og jeg er klar over at andre har det på en annen måte og er dønn lykkelige så det er ikke kritikk av noen) av et likestilt forhold er uforenlig med en hverdag hvor jeg skal gå inn i en slags "kone + litt mamma" rolle hvor jeg skal drive og mase på mannen for å spise ordentlig, kle seg ordentlig og i det hele tatt oppføre seg som et fornuftig voksent menneske. Jeg absolutt avskyr å bli tvunget til å være masekjerring og takler ikke å være sammen med menn som må mammes.

Er veldig enig med deg i dette. Og før vi fikk barn maste jeg ikke om en ting. Men nå må jeg til min fortvilelse konstatere at jeg av og til forvandles til "the nagging wife". 🙁
Nå har jeg måttet bringe temaet "skal du ikke snart barnesikre vaskeskapet?" på bane uttallige ganger den siste måneden. Og han sier ja, men gjør det ikke.
Jeg ar opptatt av å ikke gnåle for mye, for jeg vet at når de samme tingene sies om og om igjen, så mister de effekten temmelig fort.
OG jeg misliker STERKT "the nagging wife"- imaget ... 🙄

(...kanskje noen kan gi gode råd til hvordan inngå masing? )