Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Jeg kjenner ingen som ikke drikker, tror jeg. :alkis-omgangskrets:

Men dersom jeg hadde møtt noen hadde jeg ikke blitt sjokkert - men det kan godt henne jeg hadde spurt om hvorfor. Akkurat som det kan godt hende jeg spør om hvorfor noen er vegetarianere, hvorfor noen ikke drikker brus, hvorfor noen ikke liker å danse osv. Ikke fordi det er sjokkerende, bare fordi jeg lurer.

kristine skrev:

Jeg kjenner ingen som ikke drikker, tror jeg. :alkis-omgangskrets:

Men dersom jeg hadde møtt noen hadde jeg ikke blitt sjokkert - men det kan godt henne jeg hadde spurt om hvorfor. Akkurat som det kan godt hende jeg spør om hvorfor noen er vegetarianere, hvorfor noen ikke drikker brus, hvorfor noen ikke liker å danse osv. Ikke fordi det er sjokkerende, bare fordi jeg lurer.

Og det er helt greit. Jeg forventer det, faktisk, når jeg sier at jeg ikke drikker. Men fortsetter du da å mase om at vedkommende må lære seg å drikke, at vedkommende sikkert bare er for ung, at vedkommende siiiiikkert hadde likt den og den vinen/ølen osv? Det er da jeg får spader. Når de aldri gir seg og ser på det som sitt mission å lære meg hvor fantastisk alkohol er, at jeg bare ikke har skjønt det enda.

"Nei takk, jeg blir så mannevond av det."
Universalsetning som serveres med et lurt smil, og som stort sett ikke genererer oppfølgingsspørsmål.

Den funker særlig bra på kaffe, men også greit på alkohol. Enten det, eller så er det nok å være i fruktbar alder, hva vet jeg. I mitt tilfelle er det sant; jeg blir skikkelig mannevond av kaffe. Urolig, svetter, litt paranoid og irritabel. Folk blir litt stressa over at de ikke kan by meg noe, særlig om jeg sier at jeg gjerne tar et glass vann i stedet, men det får de finne seg i.

Veldig kjent, det du sier Iset. Jeg er oppvokst i en avholdsfamilie, og drakk ikke alkohol selv før jeg var over 20, og selv nå drikker jeg sjelden mer enn et glass eller to. Kanskje seks - åtte glass i året til sammen. Det er nok av folk som ikke tar et nei for et nei om jeg ikke ønsker å drikke alkohol på fest. Og det er mye lettere å juge på seg en plausibel unnskyldning enn å si at man ikke har lyst på, for da får man aldri fred etterpå. Eller så går folk automatisk ut fra at man er kristen, noe min ateistpappa irriterer seg grønn over.

Iset skrev:

Men jeg skal innrømme at om folk tar HELT av og begynner å gaule og strippe og spy og bli skikkelig plagsomme, ser jeg litt på klokka og gleder meg til det er over.

Det kan jeg styre meg for, også når jeg drikker alkolhol selv.

Jeg syns ikke det er noe å lage noen sak ut av at folk ikke drikker alkohol, det kan være mange grunner til det og ikke nødvendligvis noe man vil legge ut om til enhver tilfeldig forbipasserende.

Iset skrev:

Og det er helt greit. Jeg forventer det, faktisk, når jeg sier at jeg ikke drikker. Men fortsetter du da å mase om at vedkommende må lære seg å drikke, at vedkommende sikkert bare er for ung, at vedkommende siiiiikkert hadde likt den og den vinen/ølen osv? Det er da jeg får spader. Når de aldri gir seg og ser på det som sitt mission å lære meg hvor fantastisk alkohol er, at jeg bare ikke har skjønt det enda.

Neida, maser aldri jeg 😎

Masing om kva eg bør drikke og korleis eg skal lære meg å like det, eller for den saks skuld, masing om kor mange barn eg bør ha og kortid på året dei burde bli født (joda, det går an å mase om slike ting og 🙄 ), eller andre ting som utanforståande rett og slett ikkje har noko med, er utidig uansett kor spøkefullt det blir lagt fram. Når det same blir gjenteke for ørtifjørtande gong er det ikkje så veldig morsomt lenger, uansett om eg hadde hatt såre tær eller ei.

Eg er også ein sånn raring som ikkje likar verken det eine eller det andre. Eg er ikkje lenger ute så ofte at det gjere noko, men i dei tilfeller eg får spørsmål om eg ikkje skal ha øl/vin/sprit/kaffi/te e.l., så svarar eg oftast berre at eg er glad om eg kan sleppe det, men eg tek gjerne eit glas vatn/brus/juice.

Dersom eg får spørsmål om kvifor, brukar eg å svare at eg er prinsipiell motstandar av å sitje og tvinge i meg noko eg ikkje klarar smaken på, men at eg ikkje har noko i mot at andre drikk det dei vil. Det brukar som regel ikkje å bli fleire spørsmål då.

Niks, ikke sjokkerende. Jeg har mange rundt meg som drikker ingenting eller lite, og jeg bryr meg ikke. De jeg kjenner godt kan jeg finne på å spørre i en eller annen setting hva som er bakgrunnen for at de ikke gjør det, men det blir noe annet. Jeg ville ikke finne på å mase på at de måtte prøve det osv. osv. Jeg har nok blitt enda mer bevisst på å aldri kommentere når folk ikke drikker nå som jeg ikke drikker selv i perioder, men jeg tror ikke jeg gjorde det før heller.

Thula skrev:

Jeg tenker sånn i forbifarten at det er fordi man, når man er på fest og drikker for å bli brisen, på en måte blottlegger seg litt. Man endrer litt karakter (jeg blir f.eks. veldig pratsom og det er slett ikke alltid det er fornuftig det som kommer ut) og da føles det litt som om de edru er med som observatører, som ikke deler den siden av seg selv. Jeg merker i hvert fall at jeg prøver å skjerpe meg og prate fornuftig med den som sitter og er edru, for jeg liker ikke tanken på at de skal sitte og tenke: Å herregud, Thula, jeg aner ikke hva du sier fordi du snøvler sånn men jeg bare smiler og nikker til du gir opp og går din vei. Og så har man det gjerne fryktelig moro, og synes bittelitt synd på den som tålmodig sitter og venter på at kl skal bli 01 så man kan kjøre fyllikene hjem.

Det er grunnen til at jeg ikke flagger at jeg ikke drikker. Jeg kjøper enten en øl jeg bærer rundt på hele kvelden 😛 eller har noe som ligner på øl i glasset.
Jeg fester gjerne til 7 om morgenen når jeg er på div møter, men drikker gjør jeg ikke. Og for å slippe å blir de raringen som observerer, heller enn å delta, så gjør jeg ikke noen stor sak ut av det.

Jeg blir oppfattet som humørløs fordi jeg stadig takker nei til brus og heller vil ha vin eller kaffe.

Jøss, kan du virkelig ha det gøy uten Pepsi Max altså?

Men på den seriøse siden: stort sett alle jeg omgås drikker alkohol og kaffe. Og ingen gauler, stripper, spyr eller oppfører seg som idioter. Hvis man har forventinger eller erfaringer som tilsier at alkoholkonsum = gauling,stripping, spying eller idiotoppførsel, så må man prøve å omgås noen andre, kanskje.

Det er forskjell på å drikke 3 glass vin og 3 helflasker på fest.

På den ene siden må det jo være helt greit å ikke drikke uten at det skal avstedkomme tredjegradsforhør. På den andre siden så er det ikke sånn at det å drikke er det samme som å drikke seg under gulvteppet. Det kan bli litt svart-hvitt på begge sider.

Ikke drikker jeg alkohol og ikke drikker jeg kaffe. Det er to grunner til det, den viktigste nå er vel at jeg får migrene av det meste av alkohol. Tidligere var grunnen rett og slett at jeg ikke liker alkoholsmaken. Jeg liker fremdeles ikke noe særlig alkohol, men migreneårsaken er viktigere. INGEN fest med alkohol er verdt migrene dagen etter. Jeg kan drikke et glass vin nå og da, men ender alltid med å drikke mest av cola ligth glasset.

Madam Mim skrev:

Jeg blir oppfattet som humørløs fordi jeg stadig takker nei til brus og heller vil ha vin eller kaffe.

Ja, jeg har blitt sett rart på mange ganger fordi jeg ikke vil ha brus eller andre søtsaker. Det er visst veldig vondt og vanskelig.

Maximillia skrev:

Jøss, kan du virkelig ha det gøy uten Pepsi Max altså?

Rusa på livet!

Jeg har vært avholds i ti-tolv år. Og ja, folk blir sjokkert. Eller de blir aggressive. Eller sure. Eller himler med øynene. Det er nesten ikke grenser for hvor mange forskjellige reaksjoner folk kan ha. Min favoritt er de skikkelig aggressive, av typen "Å ja? Så du drikker ikke? Er du for fin for å drikke spriten vår, kanskje?", gjerne framført av en lettere sjanglefull mann fra Kløfta.

smilefjes skrev:

Flagger man på forhånd at man aldri drikker før noen spør hvorfor?

Nei. Men det hender at det er praktisk å la det skli inn i samtalen dersom det planlegges en sosial sammenkomst hvor alkoholen spiller en veldig sentral rolle. Det er også fint å slippe å få vin som gave stadig vekk.

Forøvrig er migrene en veldig fin årsak som folk godtar lett.

Madam Mim skrev:

På den ene siden må det jo være helt greit å ikke drikke uten at det skal avstedkomme tredjegradsforhør. På den andre siden så er det ikke sånn at det å drikke er det samme som å drikke seg under gulvteppet. Det kan bli litt svart-hvitt på begge sider.

Selvfølgelig. Jeg kan godt ta en rusbrus av og til, jeg drikker meg ikke full. Men folk skjønner ikke at jeg ikke liker smaken av vin og øl, det går liksom ikke an.

Men lightbrus kan da umulig være bra for migrene?

Anne C skrev:

Forøvrig er migrene en veldig fin årsak som folk godtar lett.

Men å lyve på seg migrene er i klasse med å kalle forkjølelse influensa har jeg skjønt.

Jeg pleier å kjøre. Det fungerer alltid.