Er det fremdeles sånn at jenter ikke skal være for smarte?

Da tenker jeg på i sjekkesituasjoner. Og ikke nødvendigvis smarte, det var en tabloid overskrift. Det er vel like mye høyt utdannet eller ambisiøs jeg mener. Da vi studerte (medisin), var det et veldig dårlig sjekketriks å avsløre studieretning. Da stakk mista guttene interressen umiddelbart. Trikset var derfor å utgi seg for sykepleierstudenter, det var veldig mye mer interessant. Våre mannlige studiekamerater gjorde motsatt, de løy på seg utdanning og ambisjoner de strengt tatt ikke hadde.

Grunnen til at jeg spør, er at jeg overhørte en diskusjon blant noen ungdommer i studentalder idag. Hvor et par jenter erklærte at "Nei, EU, det har jeg ikke fulgt med på. Jeg aner ikke engang om Norge er med eller ikke". Hvorpå guttene tegnet og forklarte og virket smarte. Nå synes jeg det er et fantastisk dårlig tema å spille ignorant på, men det går vel ikke an at de faktisk hadde så lite peiling som de påsto disse jentene? Jeg håper i hvertfall ikke det. Samtidig håper jeg det etterhvert er greit for jenter å flagge ambisjoner også. Ikke at kunnskap om hvorvidt Norge er medlem i EU kan gå for ambisjoner, men likevel.

Tja jeg vet ikke. Tror det kan være lurt jeg så slipper man unna froskene med det samme. Ekte prinser lar seg selvfølgelig ikke skremme av litt smarthet.

Hm. Dette har vi snakket mye om i venninnegjengen i det siste, hvor vi er mange som har "mandige" jobber. Min manns venner skryter av at deres koner er feminine som har typiske kvinneyrker. De tror nok at min mann misunner dem det. Det er det som er "hot". Jeg opplever for eksempel at min mann og jeg på en fest vil bli behandlet svært ulikt. Min mann vil av ukjente få spørsmål om hva han driver med. Jeg vil få spørsmål om vi har barn. Om jeg våger å bevege meg inn på mennenes arena ved å blande meg i samtaler om politikk, business e.l. så blir det ubehagelig. Det er ikke velkomment. Og det er ikke fordi jeg er brautende eller besserwisser, jeg er ganske forsiktig av meg i større sosiale settinger. De synes rett og slett det er usexy og uinteressant.

Mani skrev:

Tja jeg vet ikke. Tror det kan være lurt jeg så slipper man unna froskene med det samme. Ekte prinser lar seg selvfølgelig ikke skremme av litt smarthet.

Kunne ikke være mer enig.

Åja, sjekkesituasjoner. I would not know.

Mani skrev:

Tja jeg vet ikke. Tror det kan være lurt jeg så slipper man unna froskene med det samme. Ekte prinser lar seg selvfølgelig ikke skremme av litt smarthet.

Godt sagt.

Den eneste personen jeg har sjekket opp de siste 20 årene synes det er toppers med smarte kvinner. :datapunkt:

Ellers omgås jeg mange kvinnelige studenter, og jeg har ikke merket noen slik tendens. Nå skal det sies at jeg ikke ser hvordan de ter seg i selskap med mannlige studenter, så kanskje det er verdt å observere nøyere hvordan slik dynamikk fungerer.

Bare hvis man synes det er et problem at man kvitter seg med tullinger og idioter umiddelbart.

Hehe, dette minnet meg på at det har vært lang tradisjon for ingeniørutdanninga og sykepleierutdanninga på HIO og ha fadderuke sammen.

Monsoon skrev:

Hm. Dette har vi snakket mye om i venninnegjengen i det siste, hvor vi er mange som har "mandige" jobber. Min manns venner skryter av at deres koner er feminine som har typiske kvinneyrker. De tror nok at min mann misunner dem det. Det er det som er "hot". Jeg opplever for eksempel at min mann og jeg på en fest vil bli behandlet svært ulikt. Min mann vil av ukjente få spørsmål om hva han driver med. Jeg vil få spørsmål om vi har barn. Om jeg våger å bevege meg inn på mennenes arena ved å blande meg i samtaler om politikk, business e.l. så blir det ubehagelig. Det er ikke velkomment. Og det er ikke fordi jeg er brautende eller besserwisser, jeg er ganske forsiktig av meg i større sosiale settinger. De synes rett og slett det er usexy og uinteressant.

Hvilke miljøer er det du vanker i? Til og med jeg, som det er rimelig selvforklarende for tiden at går hjemme og driver dank, får spørsmål om hva jeg bedriver - når jeg ikke går hjemme og bedriver dank. Og sist jeg var ute og sammen med jobben til mannen hadde jeg en lengre samtale med en foretningsforbindelse av ham om krig og fred og politikk og sånn (rettere sagt om hvor man kunne tenke seg å bo i verden, og hvorfor og hvorfor ikke basert på helt andre kriterier enn sol og varme, for å si det sånn). Jeg hadde blitt møkkasur om jeg ble parkert og ikke fikk være med og snakke med med hvem jeg ville.

Å herregud, Monsoon, jeg hadde blitt så SINT!!!!

Monsoon skrev:

Hm. Dette har vi snakket mye om i venninnegjengen i det siste, hvor vi er mange som har "mandige" jobber. Min manns venner skryter av at deres koner er feminine som har typiske kvinneyrker. De tror nok at min mann misunner dem det. Det er det som er "hot". Jeg opplever for eksempel at min mann og jeg på en fest vil bli behandlet svært ulikt. Min mann vil av ukjente få spørsmål om hva han driver med. Jeg vil få spørsmål om vi har barn. Om jeg våger å bevege meg inn på mennenes arena ved å blande meg i samtaler om politikk, business e.l. så blir det ubehagelig. Det er ikke velkomment. Og det er ikke fordi jeg er brautende eller besserwisser, jeg er ganske forsiktig av meg i større sosiale settinger. De synes rett og slett det er usexy og uinteressant.

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du forteller om. Min mann og jeg har ganske like utdanninger og heller ikke helt ulike jobber som en konsekvens av dette, men det er ganske mange (dog langt fra alle) sosiale settinger hvor mannen blir spurt om jobb, krig, fred og politikk og sånn, mens jeg visstnok skal være tilfreds med å diskutere bekkenløsning og hvorvidt man er fornøyd med formiddagsmaten i barnehagen.

Men sånn i forhold til sjekking så har jeg ingen personlige erfaringer :barnebrud: , men jeg har faktisk ikke noe inntrykk av at det er sånn i det studiemiljøet jeg observerer til daglig. Tror heller det er status for gutta å ha smart dame, som studererer de "riktige" fagene på det "riktige" nivået.

Tja. Jeg kan jo velge å tro at det er intelligensen min som skremmer unna mannfolka.

kokosbolle skrev:

Hehe, dette minnet meg på at det har vært lang tradisjon for ingeniørutdanninga og sykepleierutdanninga på HIO og ha fadderuke sammen.

På UIA ble det arrangert fester for politi og sykepleiestudenter sammen.

Jeg har heldigvis en annen type venner enn Monsoon. Her blir man disset hvis man ikke har lest det siste Morgenbladet og ikke umiddelbart tar bassisten i The Smiths.

Andy Rourke, for de som hadde det på tungen.

Toffskij skrev:

Bare hvis man synes det er et problem at man kvitter seg med tullinger og idioter umiddelbart.

Helt enig. Klart man skremmer en del unna om man fremstår som selvstending og oppegående, men det burde man kunne leve med. Om man ikke kan være den man er, så er det lite poeng å bli kjent i første omgang uansett.....

Jeg er jo kvinne i et veldig mannsdominert yrke. Har også et ganske sært interessefelt innen faget, og opplever vel heller at det motsatte kjønn blir litt fasinert over at jeg er så lite stereotyp. 😛

Monsoon skrev:

Jeg opplever for eksempel at min mann og jeg på en fest vil bli behandlet svært ulikt. Min mann vil av ukjente få spørsmål om hva han driver med. Jeg vil få spørsmål om vi har barn.

Jeg og mannen har samme utdannelse, og lenge jobbet vi begge med saksbahandling i det offentlige. I diverse sammenhenger blir folk ofte imponerte over hans yrkesvalg. De stiller spørsmål til ham vedrørende jobben hans, har spørsmål på egne vegne hvis de lurer på noe innen saksfeltet osv. "Ingen" spør meg eller legger vekt på min utdannelse. Og jeg er slett ikke vond å snakke med.

Greit for meg, altså, jeg har bare merket meg at det er pussig med mye beundrende blikk til ham, og et "å ja" til meg. Når vi er det samme.

Jeg har nok også en annen vennegjeng enn deg Monsoon, for i min omgangskrets er det "frowned upon" å ikke ha gode almennkunnskaper. En god slump Trivia bør man også besitte.


Ikke har jeg opplevd det som beskrives av HI heller. Jeg, som ikke studerte da alle venninnene mine studerte, men alikevel var mye med på fester med deres studiekompiser ble alltid spurt hva jeg studerte og det var ikke spesiellt attraktivt å jobbe i klesbutikk, som var min syssel på den tiden, eller være frisør som en annen venninne var Vi ble faktisk så lei studiemaset at vil til slutt diktet opp vårt eget siv.ing. studie på Gløshaugen for å slippe maset (noen som har hørt om Maskin og Miljø ). Det fungerte utmerket.

Nå aner ikke jeg hvordan det er blant dagens 20-åringer, mulig ting har forandret seg. Men jeg opplever at man blir ikke oppfattet som like attraktiv og kvinnelig når man er smart, spesielt ikke hvis man er i et mannsdominert yrke. Det er helt greit i en sosial setting, som venninne osv, da kan man godt være frampå og smart. Men det er mye vanskeligere når det kommer til "kjæreste-greier", da skygger mange menn banen. Da er det tydeligvis skummelt med jenter som de oppfatter som smarte, mens trygt og godt med sykepleiere og slikt (selv om de selvfølgelig kan være smarte også, men det oppveies tydeligvis av noe omsorgsegenskaper)

Barnebrud.

Det er ikke mine venner. Det er helst venner av venner av min mann. : presiserer:. Men merker dere ikke det samme på f eks foreldremøter og andre steder hvor man møter folk man ikke kjenner noe særlig?