Hvilken bok/bøker har gjort størst inntrykk på deg?

Zoë skrev:

"Røtter" som jeg leste sent i tenårene.

Hvem er forfatteren?

Jinx skrev:

Idas dans.

Samme her.

ullmor skrev:

Hvem er forfatteren?

Jeg tipper det er den av Alex Haley?

tiddelibom skrev:

Jeg tipper det er den av Alex Haley?

Fritt fra hukommelsen:

• Frank McCourt: Engelen på det sjuende trinn (pga. beskrivelsene av forfatterens hjerteskjærende oppvekstforhold)
• Carl Frode Tiller: Skråninga (også om hjerteskjærende oppvekstforhold)
• Mo Hayder: Tokyo (pga. beskrivelsene av bestialitetene i forbindelse med Nanjing-massakren)
• Dennis Lehane: Shutter Island (pga. måten boka lekte med hodet mitt på)
• Siri Hustvedt: Det jeg elsket (fordi det er en god bok om et vondt tema)
• Merete Morken Andersen: Hav av tid (fordi det er en god bok om et vondt tema)
• Tom Rob Smith: Barn 44 (pga. samfunns-og miljøskildringene fra Sovjetunionen post-Stalin)
• Erik Fosnes Hansen: En salme ved reisens slutt (en god idé, en god bok)
• Erich Segal: Love Story (fra tidlig ungdomsalder, men jeg husker den godt, så den må ha gjort inntrykk)

Og så en dokumentarbok til slutt:

• Tore Sandberg: Overgrepet (om justismordet på Fritz Moen; trist, trist, trist )

Jeg merker meg at det ikke er de mest opplagte bøkene som havner på listen min; et par bøker som jeg ville ha trodd hadde havnet der, men som ikke hører hjemme der fordi de rett og slett ikke har gjort noe særlig inntrykk, er:

• Helene Uri: Den rettferdige (hjerteskjærende tema, bevares, men boken ga meg veldig lite)
• Cecilia Ahern: P.S. I Love You (den var rett og slett for dårlig til å gripe meg)

Positve:

Jonas - Jens Bjørneboe
Før hanen galer - Jens Bjørneboe
Anna Karenina - Lev Tolstoj
Forbrytelse og straff - Fjodor Dostojevskij
Det egoistiske genet - Richard Dawkins
En salme ved reisens slutt - Erik Fosnes Hansen
Skråninga - Carl Frode Tiller
Mannen som elsket Yngve - Tore Renberg
Hvite niggere - Ingvar Ambjørnsen
Sataniske vers - Salman Rushdie
Antichrist - Frederich Nietzsche

Negative:

Slottet - Franz Kafka
Flukten fra Frank - Herbjørg Wassmo

Skal vi se. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal definere positivt eller negtativt inntrykk, men dette er bøker jeg har lest, som har gjort sterkt inntrykk:

Onkel Toms Hytte av Harriet Beecher Stowe
Papillon av Henri Charrière
1984 av George Orwell
Tea-Bag av Henning Mankell

Nylig leste jeg Broken Paradis av Cecilia Samartin, og den gjorde også inntrykk, om ikke like sterkt som de fire over.

...og sannsynligvis mange flere om jeg hadde brukt litt mer tid på tenke. Jeg var en skikkelig lesehest i barne- og ungdomsår, men det blir alt for lite tid til det nå Jeg er blant dem som ikke klarer å legge fra meg bøker når jeg først har begynt, og det er litt vanskelig når man har små unger.

Det er vanskelig å svare på siden listen er ganske lang, men jeg kan da nevne et lite utvalg.

Fra barndommen:
Virginia Sorensen: Det hendte på Lønnebakken
Gunnel Beckman: Piken uten navn

Fra tenårene:
Ida Halvorsen: Hard asfalt (den er så vanvittig utlest)
Ingvar Ambjørnsen: Hvite niggere
Lars Saabye C: Beatles
Amalie Skram: Hellemyrsfolket og Lucie
Herbjørg Wassmo: Dinas bok
Bjørg Vik: Elsi Lund og Egalias døtre
Oscar Bråthen: Ungen
Knut Faldbakken: Uår

Fra jeg var ca. 23 til nå (leste omtrent ikke noe skjønnlitterært de fire årene jeg var student):
John Irving: Enke for et år og Siderhusreglene
Jung Chang: Ville svaner
Amy Tan: Hundre hemmelige sanser
Isabel Allende: Vet ikke hvilken spesifikk bok. Hele dama har gjort inntrykk på meg.
Jette Kaarsbøl: Den lukkede bok (en av de verste bøkene jeg har lest, men den er jo glitrende skrevet selv om den gjør fysisk vondt å lese)
Åsne Seierstad: De krenkede
Carl Frode Tiller: Innsirkling


Den boken jeg kommer på som har gjort størst negativt inntrykk på meg de siste årene er Zahir av Paolo Coelho. For en irriterende bok.

Positivt:
definitivt Idas Dans - sterk, gripende - har aldri grått så mye av en bok og allikevel sitte igjen med en supergod leseopplevelse.

Negativt:
Halvbroren - ble veldig skuffet, eller hadde altfor høye forventninger
Begynt på trilogien til Stieg Larsson - tror jeg er den eneste som ikke kommer i gang med disse bøkene. Så treg start at den ikke fanger meg......

Eg kom meg aldri gjennom Hanne Ørstaviks bøker. Alkymisten gav meg ingenting, men det er mulig eg las den i feil fase av livet. Eit par bøker var så lite fengande at eg ikkje hugsar korkje forfattar eller tittel.

Bøker som sitter igjen er mellom anna;
Historien om Pi
Naiv super
De gales øy
Siderhusreglene
En bønn for Owen Meany
Triologien til Jonas Gardell
Idas dans
Røtter
Engel av nylon
Barn 44
Land of the living

(Beklagar at eg ikkje orkar å grave fram forfattar av bøkene)

Positivt - bøkene til Elstad. Så og si alle sammen, men historien om Julie peker seg ut sammen med Senere Lena.

Maysen skrev:

Helt klart:
Idas dans av Gunhild Corwin
Gråt meg igjennom hele boka, og den sitter dypt enda, lenge etter jeg leste den.

Samme her, hadde ikke kommet langt inn i boken før tårene kom.

Positivt inntrykk:

- The secret garden, av Frances Hodgson Burnett
- Frankenstein, av Mary Shelley
- Boktyven, av Markus Zusak
- The picture of Dorian Gray, av Oscar Wilde

Det er veldig mange bøker som har gjort inntrykk på meg opp gjennom årene, og hvilke jeg kommer på når jeg får sånne spørsmål varierer med dagsformen. 🙂

I "nyere tid" (de senere årene) er J. M. Coetzees Boyhood en av dem som har gjort størst inntrykk. Da jeg leste American Psycho av Bret Easton Ellis i ett strekk sommeren 1992, på toget fra Trondheim til Paris, var jeg lettere forstyrret i ukevis etterpå - den tror jeg egentlig må regnes både som positivt og negativt inntrykk. Som tenåring leste jeg veldig mye Vera Henriksen, og bøkene om Bent Jonsson (den første var vel Trollsteinen?) husker jeg at gjorde særlig inntrykk. Jeg skrev særoppgave om Nini Roll Anker på videregående, og hennes Kvinnen og den svarte fuglen var en sterk opplevelse. William Goldings Fluenes Herre leste jeg da jeg var veldig, veldig ung, men den har jeg fremdeles et veldig klart og tydelig minne av, og kan huske scener derfra uvanlig levende. Det samme gjelder 1984 av George Orwell. Og så er det flere bøker som jeg har lest om igjen med til dels mange års mellomrom, og som har vært viktige deler av "boktilværelsen" min siden jeg var liten - Lord of the Rings (Tolkien), Watership Down (Richard Adams), Egypteren Sinuhe (Mika Waltari) og flere Hamsun-bøker, kanskje særlig Markens grøde. Og Brave New World, av Aldous Huxley, som har vært viktig både for hvordan jeg leser bøker og for grunnsynet mitt helt generelt.

Negative inntrykk husker jeg ikke så mange av. Jeg leser sjelden ferdig bøker jeg ikke liker, og de dårligste jeg har lest ferdig er ikke egentlig så dårlige at de fortjener å henges ut her. Men både The Secret Life of Bees og The Lovely Bones irriterte meg voldsomt - kanskje mest fordi jeg faktisk leste dem ferdig, i forgjeves håp om at de skulle ta seg opp mot slutten.

Hva som gjorde at du likte Egypteren Sinuhe så godt? Jeg har boken, men har ikke lest den enda, vil gjerne høre hva andre syns om den.

bergenslabb skrev:

Hva som gjorde at du likte Egypteren Sinuhe så godt? Jeg har boken, men har ikke lest den enda, vil gjerne høre hva andre syns om den.

Jeg leste den som barn, som tenåring og som voksen, og fikk nok forskjellig opplevelse av den hver gang. 🙂 Det er vanskelig å skille ut den voksne opplevelsen fra minnet om å ha lest den som liten - da jeg var ung, likte jeg først og fremst det historiske ved den, det å lære om det gamle Egypt, og om Kreta også, og det var spennende intriger og mytologi og medisin og trepanasjon (hodeskallboring) og sånt. Senere syntes jeg vel historien om Sinuhe selv var det mest slående ved boken, den ensomme Sinuhe som alltid står utenfor og observerer, og hvordan han selv stadig vekk er med på å skape sin egen tragedie og aldri innser før etterpå hva han har mistet.

Det må være "D-dagen" og "Hvite Niggere". Jeg har "Men mamma kom ikke hjem" liggende, men vet ikke om jeg orker å lese den.

Mange, men de som umiddelbart dukker opp som de som har gjort størst inntrykk er Tilværelsens uutholdelige letthet (Milan Kundera) og Skråninga (Carl Frode Tiller).

Negativt må vel være Prosessen (Kafka) som jeg aldri kom gjennom selv om jeg egentlig ville 😉

olena skrev:

Positivt:
definitivt Idas Dans - sterk, gripende - har aldri grått så mye av en bok og allikevel sitte igjen med en supergod leseopplevelse.

Negativt:
Halvbroren - ble veldig skuffet, eller hadde altfor høye forventninger
Begynt på trilogien til Stieg Larsson - tror jeg er den eneste som ikke kommer i gang med disse bøkene. Så treg start at den ikke fanger meg......

Jeg klarer heller ikke å lese de bøkene. Dvs har bare prøvd å lese den første, men kommer ikke igang. Har lest og lest og lest, men syns den er treg.

Bøker som har gjort særlig sterkt inntrykk;

Idas dans
Alkymisten
Anne Franks dagbok


Intet nytt under denne solen heller. Ser at flere nevner nettopp disse.