Hvilken bok/bøker har gjort størst inntrykk på deg?

å.....to som alltid sitter der, er Et dukkehjem av Ibsen og Fuglane av Vesaas. Den siste scenen mellom Nora og Torvald er vantittig fortettet og sterk.

Sult irriterer med fryktelig...

: passer veldig godt på denne tråden:




Fra barndommen gjorde disse bøkene sterkt inntrykk:

• "Malena" (og "Malenas sommer"?) om jenta som mistet lillebroren sin. Grusomt trist, hadde selv en liten bror da jeg leste bøkene.

• "Brødrene Løvehjerte"

I ungdomstiden:

• Å være ung er for jævlig
• Men tankene mine får du aldri (begge disse stod som Favorittbok i skoledagbøkene )
• Maria, Maria av Anne Karin Elstad. Leste den på nytt da pappa fikk hjerneblødning og lå for døden, 7 år siden.
• Stephen Kings bøker som jeg leste i slutten av tenårene.

Alt i alt har jeg dessverre lest altfor lite bøker, men disse jeg leste i 20-30 åra har gjort inntrykk:

• American Psycho av Bret Easton Ellis (fæl og kul)
• Alkymisten av P. Coelcho (nydelig)
• Den lille Prinsen av Antoine de Saint Expury (elns 🙄)
• Den sjenerte pornografen av Nikolai Frobenius (fascinerende sær)

Så syns jeg jo det var fabelaktig å ligge i høygravid hammocken sommeren for 2 år siden og lese Anne B. Ragdes trilogi. 😀

Det er to bøker som eg leste som ungdom som gjorde eit inntrykk på meg. Frendlaus og God natt mr. Tom.

Dei sitter inne i hjernebarken enno. Er nok fleire bøker som har gjort eit inntrykk, men i dei seine kveldstimane på ein søndag, så var det desse som datt først ned i hovudet mitt.

Alt skrevet av Coetzee har gjort enormt stort inntrykk på meg. Bøkene hans går gjennom ryggmargen på meg og jeg må la lange "pusterom" mellom hver bok. Størst inntykk og min favoritt er nok The Lives and Times of Michael K. Deretter "Disgrace".

Jeg glemte å ta med Brave New World og Kamerat Napoleon.
Og Slaktehus 5 og Slapstick.

Jeg er av typen som irriterer meg over tunge bøker (blir som å banne i kjerka her vel..) Jeg har måttet pløye meg gjennom nok tungt stoff på universitetet og jevnlig gjennom jobben.

Så når jeg har fri vil jeg ha det lettlest og underholdende og IKKE tragisk (slik som Berlinerpoplene som jeg leste samt de to neste i serien i håp om at det skulle løse seg, eller Drageløperen uff..)

Ringenes Herre, Harry Potter, Stieg Larsson triologien, Jo nesbø... og hold dere fast..
Isfolket, Heksemesteren og Lysets rike av Margit Sandemo.

smilefjes skrev:

Jeg glemte å ta med Brave New World og Kamerat Napoleon.
Og Slaktehus 5 og Slapstick.

Kjipesiden eller finesiden?

:googler Slaktehus 5:

"Boken forteller om Billy Pilgrim som blir tatt til fange av tyskerne under 2. verdenskrig. Han blir sendt i kuvogn til en fangeleir med engelske offiserer og ender opp i Dresden hvor han overlever de alliertes bombeangrep lukket inne i kjelleren på Slaktehus-5. Men dette er bare én bit i mosaikken..."

Ok.

"37,2 le matin" av Philippe Djian må definitivt nevnes. Etter denne har jeg lest nesten alle de andre bøkene han har skrevet også. Tror jeg mangler to?

"Varulven" av Aksel Sandemose er også en bok jeg stadig vender tilbake til, vet ikke helt hva det er med den som treffer meg, men jeg har lest den mange mange ganger.

Det er flere som burde nevnes også, men disse to jeg kommer på i farta.

Av tidlige favorittar så kjem eg på Maria Gripe: Tordivelen flyr i skumringa, og Isabel Allende: Åndenes hus og Eva Luna. Som nybakt student gjorde Fjodor Dostojevskij: Forbrytelse og straff sterk inntrykk. Nokre år seinare Arne Garborg: Fred, Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor.

Bøker gjev enno sterkt inntrykk på meg frå tid til annan, men eg synes ikkje dei "etsar" seg sånn fast i minnet som før. Det er og sjeldan eg verkeleg kan drukna meg i bøker, det blir mest nokre sider krim før leggetid for å slappa av.

Det må være "Den fjerde nattevakt" av Johan Falkberget som jeg leste første gang som 11-12 åring og boka gjorde stort inntrykk. Skrev senere særoppgave om den.
Det samme ei bok jeg leste allerede i barneskolen om "Vikna-saken" som forteller om motstanden under 2 verdenskrig og den skaden som Rinnanbanden sto for.

Amelie skrev:

Kjipesiden eller finesiden?

:googler Slaktehus 5:

"Boken forteller om Billy Pilgrim som blir tatt til fange av tyskerne under 2. verdenskrig. Han blir sendt i kuvogn til en fangeleir med engelske offiserer og ender opp i Dresden hvor han overlever de alliertes bombeangrep lukket inne i kjelleren på Slaktehus-5. Men dette er bare én bit i mosaikken..."

Ok.

Tenke litt over siden.

Slaktehus 5 er rett og slett helt genial, og helt annerledes enn det du fant der. Jeg vil si det er en bok om holdning til livet, om bombingen av Dresden og om indre fred. Samt med en god porsjon humor hos kona hans som etter hver krangel skal slanke seg så de blir utrolig lykkelige, bare for hans skyld - mens han selv er totalt uinteressert i vekta hennes.

1. Idas dans. Uten tvil. Aldri har en bok gjort slik inntrykk på meg. Aldri har jeg grått fra perm til perm, kjent på smerten og takknemligheten på samme måte som jeg gjorde da jeg leste denne boken.

2. Hva skal vi med stjerner nå. Først da jeg leste boken forsto jeg omfanget av katastrofen i Khao Lak. Jeg trodde jeg forsto da jeg leste side opp og side ned i media, men jeg hadde ingen anelse. Jeg gråt og gråt, så på bildene av familien Olafsen, og gråt litt til. For en ufattelig tragedie. Det kunne liksågodt vært oss, eller noen av våre kjære.