Har du uvenner i rl?

Nei, jeg har ingen uvenner.

Obelix skrev:

Har ingen uvenner, men det er ihvertfall ei jeg kjenner som jeg vil klassifiserer som et jævla stort mehe/nek/dust.
Vi er ikke uvenner, men heller ikke bestiser.

Nek kjenner vi vel alle.

Eller vi har faktisk vært i en disputt engang hvor hun sto og skrek utenfor hos meg til datteren min og et par andre jenter. Da var det like før en catfight. Jeg nøyde meg med å stikke pekefingeren oppi ansiktet hennes og ba henne ta seg sammen. At jeg ikke eksploderte helt er meg et under.

Mens du så på henne ovenfra og ned og tok hodet fra side til side? Sånn Sista'-move hvis du skjønnner hva jeg mener?

Her begynner det å ligne noe.
Hvem er det som står utenfor hos noens hus og skriker? Hvorfor det og hva ville hun egentlig?

Nei, jeg har ikke uvenner, men det er ikke min skyld.

Dette er den kjipeste, tror jeg.
Hvis man selv vil krangle og slåss, og man oppfører seg så bitchy som man bare kan, også er alle bare høflige og snille rundt en. Da kan ban bli litt sprø.

Og jeg ser for meg at neket til Obelix kanskje kunne stemt på den?

Kirsebær skrev:

Nek kjenner vi vel alle.



Mens du så på henne ovenfra og ned og tok hodet fra side til side? Sånn Sista'-move hvis du skjønnner hva jeg mener?

Her begynner det å ligne noe.
Hvem er det som står utenfor hos noens hus og skriker? Hvorfor det og hva ville hun egentlig?

Hun har en datter som aldri gjør noe galt skjønner du

Jeg sa hva jeg mente om det. Med litt sammenbitte tenner, pekefinger oppunder nesa og litt sånn: DU!!skriker ikke til min datter eller noen andres unger engang til.
Egentlig burde en ir gjort seg.

Vi er ikke uvenner altså, men hun er litt for spesiell for min smak. Desverre har vi endel med hverandre å gjøre.

Nei, jeg har ingen uvenner og om jeg opplever uoverenstemmelser med noen, så gjør jeg det meste for å klare opp.

Om et vennskap tar mye mer enn det gir, så er jeg litt som Sitron - det er ikke venner, tenker jeg.

Herlig poll!
Nå er det bare "Har du venner i rl"-pollen som mangler for at dette skal være komplett.

Jeg synes det er interessant å lese svarene. Jeg tenker at dette med venner og uvenner, mest er et spørsmål om hvordan man definerer ting. Jeg kan også godt skjønne at man har lettere for å få skikkelig uvenner når man er yngre. Jeg føler som voksen at jeg har mange retrettmulighetet i forhold til folk jeg ikke er på bølgelengde med. Det er en del folk jeg kjenner som jeg tror jeg hadde drept hvis jeg hadde måttet vært i en livbåt med på Atlantarhavet - muligens de fleste når jeg tenker meg om.

Nope.

him skrev:

Herlig poll!
Nå er det bare "Har du venner i rl"-pollen som mangler for at dette skal være komplett.

Ja, jeg er ganske polllfornøyd selv.

Jeg synes det er interessant å lese svarene. Jeg tenker at dette med venner og uvenner, mest er et spørsmål om hvordan man definerer ting. Jeg kan også godt skjønne at man har lettere for å få skikkelig uvenner når man er yngre. Jeg føler som voksen at jeg har mange retrettmulighetet i forhold til folk jeg ikke er på bølgelengde med. Det er en del folk jeg kjenner som jeg tror jeg hadde drept hvis jeg hadde måttet vært i en livbåt med på Atlantarhavet - muligens de fleste når jeg tenker meg om.

Jeg kunne hatt det toppers med de fleste ombord i en livbåt på atlantern, men da kunne jeg ikke forholdt meg til flere typer/sjangre mennesker på en gang. Jeg takler alle sorter hvis jeg slipper på forholde meg til resten av verden, på en måte.

*Ja, jeg har uvenner, men det er ikke min skyld.*
Hvem har stemt det? To stemmer til nå.
(Hvis du ikke tåler særlig godt at jeg er litt nedlatende så trenger du ikke stå fram. :generøs: )

esme skrev:

Jeg har fast tro på at man kan få et fungerende forhold til ethvert menneske dersom avstanden er passe.

Se det var en bra holdning! Passe mengde avstand og nærhet er nok oppskriften på å unngå å få uvenner. Det er selvsagt også oppskriften på gode relasasjoner.

Jeg tenkte først at "selvfølgelig har ikke jeg noen uvenner". :konfliktsky pleaser: Men jeg har nok én. Det finnes faktisk ett menneske som har gjort meg så mye vondt at jeg ikke ville hilst om vi møttes på gata. Det er vel en uvenn?

Emma skrev:

Jeg tenkte først at "selvfølgelig har ikke jeg noen uvenner". :konfliktsky pleaser: Men jeg har nok én. Det finnes faktisk ett menneske som har gjort meg så mye vondt at jeg ikke ville hilst om vi møttes på gata. Det er vel en uvenn?

Om man ikke hilser på noen man kjenner fordi man ikke liker vedkommende så er det nok uvennskap. Spesielt om det går begge veier.

Funker det likt begge veier? Hvis dere er i samme rom, eller ser hverandre på gaten, er det ingen av dere som hilser på den andre eller noe slikt?

Kirsebær skrev:

Om man ikke hilser på noen man kjenner fordi man ikke liker vedkommende så er det nok uvennskap.
Funker det likt begge veier? Hvis dere er i samme rom, eller ser hverandre på gaten, er det ingen av dere som hilser på den andre eller noe slikt?

Jeg antar at h*n ville gått en stor omvei om h*n så meg. Det er h*n som har oppført seg utilgivelig, det er udiskutabelt. Jeg tenker ikke på denne personen som en uvenn, mer som en jeg har ekskludert fra livet mitt. Vil ikke bruke energi på å forholde meg til slike mennesker.

Jeg håper de som har svart "Har uvenner, men det er ikke min skyld" meener det som en morsom ting. Det va i hvertfall ment som et morsomt altrernativ.

Man kan ikke ha en uvenn/være uvenner uten å bevisst ha tatt et par aktive valg selv, vel?

Nei, jeg har ingen uvenner. Jeg støter til stadighet på mennesker jeg av ulike grunner ikke har lyst til å ta med meg hjem, man da lar jeg det være og så er det egentlig greit.

Øh, nå føler jeg meg skikkelig teit, men jo, jeg kjenner noen som jeg helst ikke bør møte. Det er selvfølgelig ikke min skyld. Åkei, et par er min skyld.

...og så er det fortsatt en del oppgulp fra skoletiden som gjør at det fortsatt er folk som jeg definitivt kjenner, men som jeg ikke hilser på, og de hilser ikke på meg, når vi en gang i blant ikke kan unngå å møtes. Teit, men sant. Det holder meg ikke akkurat våken om natta.

Det er en fyr jeg bare ikke kan fordra, men uvenn? Som i at alternativet er venn så vil jeg ikke si det. Han bor i en helt annen by og jeg slipper å forholde meg til han i det daglige. Men ser jeg han så hilser jeg ikke, og han vet godt hvorfor. Vi treffes en tre-fire ganger i året kanskje gjennom at vi har veldig mange felles kjente. Jeg hilser ikke, snakker ikke med han, sitter vi rundt samme bord så snur jeg ryggen til han eller snakker demonstrativt til noen andre.

Det var han som startet dette og uttalte seg svært negativt om meg til min mann, uten å ha noen grunn til det (han kjenner meg knapt). I tillegg til at han har oppført seg som en skikkelig idiot ovenfor andre venner av meg også.

alfaCharlie skrev:

Øh, nå føler jeg meg skikkelig teit, men jo, jeg kjenner noen som jeg helst ikke bør møte. Det er selvfølgelig ikke min skyld. Åkei, et par er min skyld.

Ikke føl deg teit da. Det holder at jeg syns du er teit. Du skal jo helst være rakrygget og stå for hvordan du forholder deg til folk rundt deg.

Jeg syns selvsagt ikke du er teit. :helten min:
Men hvis du påberoper deg å ha uvenner, så nekter jeg å være med på at det selvsagt er den andre partens feil. Har man uvenner så har man tatt et aktivt valg i forhold til det.

...og så er det fortsatt en del oppgulp fra skoletiden som gjør at det fortsatt er folk som jeg definitivt kjenner, men som jeg ikke hilser på, og de hilser ikke på meg, når vi en gang i blant ikke kan unngå å møtes. Teit, men sant. Det holder meg ikke akkurat våken om natta.

Det trenger ikke holde deg våken om natta. Dere er uvenner likevel. 😀
aC har uvennner.

Kan man bruke ung-argumentet nå? Eller har du liksom blitt så gammel at ung-opplegget egentlig er over?

Kirsebær skrev:

Jeg håper de som har svart "Har uvenner, men det er ikke min skyld" meener det som en morsom ting. Det va i hvertfall ment som et morsomt altrernativ.

Man kan ikke ha en uvenn/være uvenner uten å bevisst ha tatt et par aktive valg selv, vel?

...

Selvfølgelig kan man bruke ung-argumentet.

OK, jeg skal utvilsomt gå med på at det er egen teithet som har ført til litt, men oppgulpet er ikke min skyld, altså. Bortsett fra at jeg selvfølgelig ikke akkurat har strukket ut noen hånd og sunget kumbayah heller. Men, hm. Uvenner? Det blir jo ikke akkurat det heller. Mer mennesker jeg velger å ikke forholde meg til.