Har du uvenner i rl?

Tror ikke det. Det finnes helt sikkert noen som ikke liker meg, men det kvalifiserer ikke til å kalles uvenn. Min på-sparket-definisjon av uvenn er en som misliker meg såpass mye at vedkommende aktivt forsøker å gjøre livet vanskelig for meg.

Ingen uvenner IRL

Sitron skrev:

Nei, folk jeg ikke vil omgås, fjerner jeg fra livet mitt.

Angelique skrev:

Ingen uvenner IRL

Ikke jeg, heller.

Kirsebær skrev:

Men hvis du påberoper deg å ha uvenner, så nekter jeg å være med på at det selvsagt er den andre partens feil. Har man uvenner så har man tatt et aktivt valg i forhold til det.

Ja, mitt valg er veldig bevisst, men jeg synes ikke det er min 'feil' om du skjønner. Om han ikke hadde oppført seg som en kronidiot så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å være rundt han. Jeg kjenner veldig mange 'duster', 'nek' osv altså, og har ikke noe problemer med dem, men det er ondskapen bak det han har sagt til meg og andre jeg reagerer på. Jeg trenger ikke slike mennesker i livet mitt.

Har nok ein uvenn i rl.

Det ho gjorde er utilgivelig på alle mulige måter. I hennar lille verden går det sikkert motsatt vei.

Man kan jo godt være uvenner med noen uten at grunnen til at man er uvenner er sin egen skyld. Hvis den andre har drept katta di og tissa i frysern din, så er det på en måte dens feil at noe skjærte seg mellom dere.

Men om man sier seg uvenner med noen så har man skyld i at man er uvenner. Man bare startet ikke uvennskapet, kanskje?

mkj: Jeg vil si at hvis du demonstrativt setter deg med ryggen til og demonstrativt gjør det ene eller det andre så er det uvennskap. Du kan skryte på deg en uvenn, rett og slett.

Kirsebær skrev:

Man kan jo godt være uvenner med noen uten at grunnen til at man er uvenner er sin egen skyld. Hvis den andre har drept katta di og tissa i frysern din, så er det på en måte dens feil at noe skjærte seg mellom dere.

Men om man sier seg uvenner med noen så har man skyld i at man er uvenner. Man bare startet ikke uvennskapet, kanskje?

mkj: Jeg vil si at hvis du demonstrativt setter deg med ryggen til og demonstrativt gjør det ene eller det andre så er det uvennskap. Du kan skryte på deg en uvenn, rett og slett.

Hmm. Definisjonsspørsmål. Jeg vil tro at "min" uvenn vil sette seg med ryggen til meg, mens for meg spiller det ingen rolle. Mener du da at jeg ikke har en uvenn, eller ikke er en uvenn, mens den som faktisk går til de skritt å "demonstrere" uvennskap er en uvenn eller har meg som uvenn? 😕

alfaCharlie skrev:

Øh, nå føler jeg meg skikkelig teit, men jo, jeg kjenner noen som jeg helst ikke bør møte.
.

Og er dette egentlig gangsterprat? Når du kjenner noen du helst ikke bør møte (altså, i uvennskapsammenheng, sånn ellers kjenner vi vel begge mennesker vi ikke bør møte, men det er nesten i den andre enden av skalaen. ), hvordan fortsetter da en eventuell setning "Hvis jeg møtte Mrs NoGood på pub på fredag, da ville jeg/hun ....."
Slåss, liksom? Sagt stygge ord til hverandre? Sendt lange hovne blikk i hverandres retning? Kastet peanøtter?

Hvorfor bør du ikke møte dem?

Er du sånn gangster som også kvitter deg med mennesker?

Kirsebær skrev:

Er du sånn gangster som også kvitter deg med mennesker?

aC er jo ekte mafiamedlem. Best å holde seg inne med henne.

( Si at hun er ung og pen, Kirsebær!)

Jeg har en egentlig god venninne som er syk. Så plutselig er vi ikke venner mer og så etter en stund er det ok igjen. Nå har hun nylig slettet meg fra Facebook uten at jeg skjønner noe som helst. Det er litt slitsomt og leit kjenner jeg.

VELDIG leit faktisk.

Jeg har en venninne som ikke vil være min venn lenger - altså, hun har ikke sagt det rett ut men snakker ikke med meg når vi treffes på butikken e.l. Jeg skulle egentlig vært dagmamma for sønnen henes, men vi fikk fosterbarnet vårt på kort varsel (et par måneder før barnet skulle begynt hos meg) og jeg kunne ikke være dagmamma likevel. Hun ble skikkelig sur 🙁 Foreldrene til de andre dagbarna gratulerte med fosterbarnet og ordnet seg på annen måte...

Synes det er litt leit, men ikke noe jeg tenker så mye over i det daglige.

Nope!Bare venner her i gården.

Jeg tror på blomster og sommerfugler og fred og sånt.

Når det er sagt så er det mennesker jeg ikke gidder å forholde meg til, blant annet en håpløs nabo, og som jeg rett ut ignorerer. Men jeg ville ikke si vi er uvenner, jeg mener de ikke noe vondt eller noe sånt, som jeg forbinder med å være uvenner.

Vimsen: er det på grunn av sykdommen av venninna di oppfører seg sånn?

Nei, ikke det jeg vet. Det finnes folk jeg har hatt med å gjøre som jeg ikke liker særlig godt, men dem er det mulig å unngå.

Miromurr skrev:

Jeg tror på blomster og sommerfugler og fred og sånt.

Når det er sagt så er det mennesker jeg ikke gidder å forholde meg til, blant annet en håpløs nabo, og som jeg rett ut ignorerer. Men jeg ville ikke si vi er uvenner, jeg mener de ikke noe vondt eller noe sånt, som jeg forbinder med å være uvenner.

Vimsen: er det på grunn av sykdommen av venninna di oppfører seg sånn?

Ja.
Det har ihvertfall vært det FØR. Jeg håper jo ikke at jeg har gjort noe som jeg ikke vet om. Nei det har jeg jo ikke.

Kanina skrev:

Hmm. Definisjonsspørsmål. Jeg vil tro at "min" uvenn vil sette seg med ryggen til meg, mens for meg spiller det ingen rolle. Mener du da at jeg ikke har en uvenn, eller ikke er en uvenn, mens den som faktisk går til de skritt å "demonstrere" uvennskap er en uvenn eller har meg som uvenn? 😕

Hm. Jeg vet ikke om jeg får til å forklare det som ser så enkelt ut oppi hodet mitt, men som blir rotete med en gang jeg skal få det ut.

Skal vi se... Jeg snakker ikke om hvem sin skyld det er at noe har skjedd. Hvis noen har vært slem med deg og dere blir uvenner så er det jo ikke noen tvil om hvem som har skyld i å gjøre urett.
Men jeg vil jo ikke si at noen er uvenner fordi en av partene har vært idiot. Begge partene må på en måte velge å være uvenner for at de skal kunne være det.
Så hvis noen har vært idiot mot deg og dere blir uvenner kan man ikke si at man er skyldfri selv. For man MÅ ikke bli uvenner selv om noen har oppført seg dårlig.
Det er et valg man tar.
Og det å tydelig demonstrere at man ikke liker hverandre er for meg et uvennnskap.

Jeg tror ikke jeg fikk fram helt det jeg mente nå heller, men jeg er ganske sikker på at noen skjønner hva jeg mener og kan oversette eller noe...

Iset skrev:

Nei. Hadde maaange i fjortistiden, åh herregud så dramatiske vi var. I mitt voksne liv har jeg heldigvis aldri hatt noen og regner ikke med å få noen heller. Har jo selvsagt av og til større eller mindre uoverensstemmelser med folk, men det blir jo ikke akkurat rent uvennskap.

Signerer! 🙄

Har ingen uvenner irl. Om det skulle være at jeg føler noen ønsker å være uvenn med meg, ler jeg bare i mitt stille, for jeg synes det er utrolig festlig å se voksne mennesker oppføre seg som fjortiser. Og da er jeg bare ekstra "høflige" mot dem.
De jeg eventuelt ikke liker, omgås jeg ikke, eller snakker bare om vær og vind med de.

Kirsebær skrev:

Hm. Jeg vet ikke om jeg får til å forklare det som ser så enkelt ut oppi hodet mitt, men som blir rotete med en gang jeg skal få det ut.

Skal vi se... Jeg snakker ikke om hvem sin skyld det er at noe har skjedd. Hvis noen har vært slem med deg og dere blir uvenner så er det jo ikke noen tvil om hvem som har skyld i å gjøre urett.
Men jeg vil jo ikke si at noen er uvenner fordi en av partene har vært idiot. Begge partene må på en måte velge å være uvenner for at de skal kunne være det.
Så hvis noen har vært idiot mot deg og dere blir uvenner kan man ikke si at man er skyldfri selv. For man MÅ ikke bli uvenner selv om noen har oppført seg dårlig.
Det er et valg man tar.
Og det å tydelig demonstrere at man ikke liker hverandre er for meg et uvennnskap.

Jeg tror ikke jeg fikk fram helt det jeg mente nå heller, men jeg er ganske sikker på at noen skjønner hva jeg mener og kan oversette eller noe...

Nei, jeg skjønner fortsatt ikke helt. Hvis den ene velger å være uvenn med meg, så hjelper det vel ikke en pøkk om jeg sier at vi ikke er det? Men ja, i den grad jeg har gitt opp å forsøke å gjenopprette vennskapet, så er det vel min skyld til en viss grad. Men det kan jeg leve med, altså.