I går ettermiddag får jeg mail om at jeg nå har brukt tre syktbarn dager og at jeg nå må ha legeerklæring. Jaha, tenker jeg. Litt merkelig å skulle plage overarbeida leger med sånt, men er det regler så er det regler. Jeg ringte legen og de har ikke kapasitet til å ta oss inn. "Ta oss inn!?" sier jeg. "Nei det vil jeg ikke uansett, ungen spyr, jeg går ingen steder. Jeg treger jo bare en legeerklæring, jeg."
Legen stiller seg uforstående til sjefens anmodning og sier det ikke burde være vanskelig å skjønne at man må være hjemme med sjuke unger. Jeg kan jo bruke egemelding, sier han. Å, kan jeg bruke egenmelding når jeg ikke er syk? Ikke egentlig, men jeg kan jo ta med sjuke unger på jobb og se om sjefen liker det bedre?!
Jaja, lege med humoristisk sans. Hurra!
Nå krysser jeg bare fingrene for at ikke minstemor også begynner å kaste opp. I så fall ringer jeg på jobb og forteller at jeg er syk. Jeg kan nemlig være borte i 8 dager i følge legen. Så det gir både meg og babyen god tid til å kaste opp å bli frisk igjen.
Åja, jeg tror jeg også blir syk. Vaska oppkast i ett døgn. I'm doomed!