Arbeidsgivere, legeerklæring og syktbarndager, oppkast og barnesykdommer

Jeg tok fram min aller myndigste stemme og ringte legekontoret en gang til. Legen skal nå ringe meg etter arbeidstid.

Så får vi se. Synes uansett systemet er skrudd. Ikke rart legene har mye å gjøre.

Wix skrev:

Men dette med at legen skal gi erklæring på at man har en syk unge er jo helt fjernt egentlig. På den ene siden skjønner jeg at legen ikke vil gi ut erklæringer på telefon uten å ha sett det selv. Men man kan jo ikke ta med en spyende unge på venterommet bare fordi at legen skal se spyet?

Det er det samme med at man må ha legeerklæring på at man fortsatt ammer slik at arbeidsgiver kan gi ammefri. Min lege skrev noe sånt som at "Mor sier hun fortsatt ammer" i sin erklæring, og hva slags erklæring er det egentlig?

Jeg fikk min sånne fra helsesøster, der har jeg jo i det minste gått nesten månedlig og svart på at "jada, h*n fullammes" det første halvåret , og deretter "jada, vi har begynt med fast føde slik og sånn, og ammer i tillegg sånn og slik". Men for all del, jeg kunne jo glatt ha løyet da.

dog gidder jeg ikke lyve i månedsvis for å få ammefri, og helsesøster srkev uten å mukke et skriv på at jeg fortsatt ammet førstemann etter 9 mnd (min arbeidgiver krever nemlig det dersom man vil ha ammefri etter at barnet er 9 mnd. Og ja, mine barn ammes absolutt lenger enn de er 9 mnd, jeg hadde ammefri til han var et år sist), og det forventer jeg at den nye Hs gjør denne gangen også, vi skal på kontroll neste uke, da tenker jeg å be om den, siden jeg ellers ikke skal tilbake før ungen er ti mnd.

Men, ja, hva er verdien av at en fastlege som ikke aner om jeg ammer, skriver at jeg ammer? Skal jeg presse ut litt melk så legen får se at jeg har melk? Og tilsvarende er jo verdien av en telefonbasert "ungen er syk"-greie, og det er jo som det påpekes idioti at spysyke unger skal spy på venterommet (hodet mitt fikk fingrene først til å skrive "smitterommet" 😉 ) for at legen skal skrive at de er syke... Muligens er det litt mer rett å si at SYSTEMET er lite smidig da, ikke arbeidsgiver i seg selv. Men man vet jo at det engang er slik, særlig for de med flere unger, at ting gjerne kommer litt på løpende bånd...

Wix skrev:

Men dette med at legen skal gi erklæring på at man har en syk unge er jo helt fjernt egentlig.

Meissa skrev:

Så får vi se. Synes uansett systemet er skrudd. Ikke rart legene har mye å gjøre.

Malama skrev:

Muligens er det litt mer rett å si at SYSTEMET er lite smidig da, ikke arbeidsgiver i seg selv.

Men atte dere, dere klager over at en lege må attestere på at ungen er syk på ordentlig så dere skal få MER enn 3 dager BETALT fri for å være hjemme med sykt barn?? Hallo??? Selvsagt må arbeidsgiver kunne sikre seg mot at dette misbrukes!! Og da må reglene gjelde alle, sånn er det bare.

Vi lever i et velferdssamfunn her i Norge med enorme mengder goder og puter sydd oppunder armene på oss, da er de små "negative" kontrollgreiene som er sydd inn i prosessen jammen ikke store greiene for å gjøre at det holder seg slik.
Alternativet ville jo faktisk være at det blir slik som i, vel, de aller fleste land kanskje. At man pent må klare seg uten lønn slike dager, eller ta en feriedag, eller hoste opp en fjern onkel eller nabo. (eller la være å jobbe når man har flere barn, slik det jo gjerne og dessverre blir i mange land nettopp fordi det ikke er tilrettelagt for slike fravær vi her snakker om).


(jeg har forresten jobbet for et firma i frankrike der man måtte ha legeerklæring fra første dag, selv om man skulle ta egenmeldingsdager, om man ville ha betalt. Altså ikke sykemelding som sådan, det var først påkrevd etter 3 dager der også. Men kom man seg ikke til lege for å få sykeerklæring fikk man ikke betalt for fravær. Og legene hadde relativt høy terskel for å godta hva som helst som sykdom man ikke kunne gå på jobben med også. Der var det jaggu endel småhanglete folk på jobb! Men det var jaggu lite sykefravær også...)

til m^2.

Tjorven skrev:

Jeg synes ikke man kan klage på en sjef som følger reglene.

Det synes ikke jeg heller. Jeg synes ikke det skal bli en forventning om at arbeidsgiver skal være så smidig som mulig, men heller at arbeidstaker skal være takknemlig når arbeidsgiver er smidig.

Jeg synes det er greit at legen skal attestere, men hvordan gjøre det i praksis? Å dra med seg en dausjuk unge som bare spyr og spyr, ned til legen, høres veldig vondt ut for barnet og noen ganger nesten umulig å få til. Jeg synes jeg SER at jeg hadde fått åtteåringen min ut i bilen i slik situasjon. Da hadde jeg måttet bære han, og det tror jeg ikke jeg hadde klart ned og opp trapper og sånt.

Divine skrev:

Jeg synes det er greit at legen skal attestere, men hvordan gjøre det i praksis? Å dra med seg en dausjuk unge som bare spyr og spyr, ned til legen, høres veldig vondt ut for barnet og noen ganger nesten umulig å få til. Jeg synes jeg SER at jeg hadde fått åtteåringen min ut i bilen i slik situasjon. Da hadde jeg måttet bære han, og det tror jeg ikke jeg hadde klart ned og opp trapper og sånt.

Akkurat denne problemstillingen gjelder jo når man selv trenger sykemelding (det er jo ikke alle som har 8 dagers egenmelding).

Jeg synes dette virker litt lite smidig fra arbeidsgiver. Hvis en arbeidsgiver har tillit til sin arbeidstaker som sier at det er omgangssyke i heimen kan jeg ikke skjønne hvorfor det blir forventet at det dras et sykt barn med til et legekontor for at legen skal måtte skrive at barnet spyr. Greit at regelverket er som det er, men særlig smidig av arbeidsgiver synes jeg ikke det er.

Min arbeidsgiver er heldigvis grei sånn. Om det er omgangssyke og vi må være hjemme 4 dager pga. karantene slipper vi å dra smittefarlige unger ned blant sjuke folk for at legen skal skrive ned at ungen spyr. Hvordan kan forresten legen dokumentere barnets sykdom? Er det snakk om et barn som har fått en stikkpille paracet må vel barnet spy hos legen for at legen skal ha bevis for at barnet er sykt.

At det skal være mer verd med en lapp hvor mor forteller at barnet har spydd enn at mor ringer direkte og sier at barnet spyr kan jeg ikke helt skjønne. Altså formaliteten og regelverket skjønner jeg, men jeg tenker at det må være rom for litt skjønn.

Skal jeg til legen med sykt barn er kanskje sjefen min den nærmeste jeg kan be om barnevakt i mellomtiden. Det vet han og kanskje derfor synes han det er like greit å tro meg når jeg sier at ungene spyr.

Divine: Man ringer legen, forklarer situasjonen og symptomene, og får en attest som man kan hente ut dagen etter/ved anledning/sendes i posten eller som kan fakses til arbeidsgiver :btdt:

Det er langt på nær de fleste unger som er dævvsjuke og rundspyr på 4. dagen da, og er de det er det kanskje på tide med et legetilsyn uansett, så da ville det jo muligens vært naturlig for legen å be en komme ned en tur også.

Og har man ikke tonen med fastlegen at det går an å ringe å be om slikt når det virkelig trengs, og slippe å ta turen nedom når man sier ungen er for sliten bør man kanskje vurdere å bytte lege. (der jeg bodde før kom legen på døra i slike tilfeller. Det var gull, det).

Tjorven skrev:

Akkurat denne problemstillingen gjelder jo når man selv trenger sykemelding (det er jo ikke alle som har 8 dagers egenmelding).

Ja, jeg tenkte å nevne det også, men glemte det. Jeg har for eksempel nesten aldri feber, tror det er 14 år siden sist. Men når jeg har det, skal det bare bittelitt feber til, før jeg er helt utslått og ikke kan stå oppreist, men må ha støtte til å gå over et golv. Så jeg tenker at har jeg feber eller omgangssyke, så aner ikke jeg hvordan jeg skal komme meg til lege. Mannen har jo bilen på jobb, og ikke vet jeg om jeg hadde klart å kjøre heller. Og jeg kunne jo ringt etter taxi, men er det noe særlig da hvis man sliter med oppkast og/eller diaré?

Men hvis man kan ringe legen og forklare symptomene, så kan man jo like gjerne lyge til legen som å lyge til arbeidsgiver. Jeg kan ikke forstå hvordan en arbeidsgiver kan ha noen nytte av at noen ringer til en lege og hevder at barnet er sykt.

Divine skrev:

Så jeg tenker at har jeg feber eller omgangssyke, så aner ikke jeg hvordan jeg skal komme meg til lege. Mannen har jo bilen på jobb, og ikke vet jeg om jeg hadde klart å kjøre heller. Og jeg kunne jo ringt etter taxi, men er det noe særlig da hvis man sliter med oppkast og/eller diaré?

Vanligvis går jo omgangssyke over på 3 dager da. Men om man så er voksen eller barn har feber og omgangssyke på 4. dagen er det jo noe man har visst om på et vis, det er jo ikke utav det blå... så det lar seg faktisk planlegge å komme seg til legen.

m^2 skrev:

Man ringer legen, forklarer situasjonen og symptomene, og får en attest som man kan hente ut dagen etter/ved anledning/sendes i posten eller som kan fakses til arbeidsgiver :btdt:

Det er langt på nær de fleste unger som er dævvsjuke og rundspyr på 4. dagen da, og er de det er det kanskje på tide med et legetilsyn uansett, så da ville det jo muligens vært naturlig for legen å be en komme ned en tur også.

Og har man ikke tonen med fastlegen at det går an å ringe å be om slikt når det virkelig trengs bør man kanskje vurdere å bytte lege.

Fastlegen min hadde nok gjort det og sukket litt. Jeg kan ikke helt skjønne logikken i at arbeidsgiver skal ha større tillit til en lapp som legen skriver etter en telefonsamtale med meg enn en samtale med meg direkte. Bortkastet bruk av legens tid i mine øyne. Veldig bortkastet.

Ved omgangssyke trenger man ikke alltid gå til legen selv om det går 4 omsorgsdager. Har man som nevnt tidligere to barn så får barna det gjerne i tur og orden. Det er gjerne heftig i et par dager, men det blir sammenhengende mer ved 2-3 barn. Å dra barn nummer to til lege midt i spyinga virker helt meningsløst med mindre det er snakk om dehydrering.

Divine skrev:

Men hvis man kan ringe legen og forklare symptomene, så kan man jo like gjerne lyge til legen som å lyge til arbeidsgiver. Jeg kan ikke forstå hvordan en arbeidsgiver kan ha noen nytte av at noen ringer til en lege og hevder at barnet er sykt.

Ja, det kan man. Men terskelen er ofte høyere, pluss at det er mer etterprøvbart i at legen kan si "jammen da får du ta deg turen ned da, så jeg får se på ungen".
Den etterprøvbarheten har ikke arbeidsgiver.

m^2 skrev:

Vanligvis går jo omgangssyke over på 3 dager da. Men om man så er voksen eller barn har feber og omgangssyke på 4. dagen er det jo noe man har visst om på et vis, det er jo ikke utav det blå... så det lar seg faktisk planlegge å komme seg til legen.

Nå trenger man faktisk å være hjemme litt ekstra med omgangssyke også. Om man har bare ett barn og barnet har omgangssyke så trenger ikke barnet være usedvanlig og legetrengende syk for at det skal gå 4 omsorgsdager. Karantenetid etter siste diare og oppkast gjør at dagene fort kan gå uten at det er snakk om noe alvorlig.

Men likevel så lurer jeg på det praktiske opp i det hele. Hvordan faktisk FÅ med seg barnet til lege? Og stakkars barn som kanskje sliter med diaré og oppkast, og som kanskje må vente leeenge på et venterom. Det må være rimelig fælt.

Hattifnatten skrev:

Fastlegen min hadde nok gjort det og sukket litt. Jeg kan ikke helt skjønne logikken i at arbeidsgiver skal ha større tillit til en lapp som legen skriver etter en telefonsamtale med meg enn en samtale med meg direkte. Bortkastet bruk av legens tid i mine øyne. Veldig bortkastet.

Ved omgangssyke trenger man ikke alltid gå til legen selv om det går 4 omsorgsdager. Har man som nevnt tidligere to barn så får barna det gjerne i tur og orden. Det er gjerne heftig i et par dager, men det blir sammenhengende mer ved 2-3 barn. Å dra barn nummer to til lege midt i spyinga virker helt meningsløst med mindre det er snakk om dehydrering.

Jeg gir meg!
Jeg synes personlig det er bra at det ligger inne mekanismer som gjør at ikke de enorme godene vi har i tilrettelegging av arbeidsliv for foreldre kan misbrukes, hvertfall vil disse mekanismene medføre at de misbrukes mindre - mener nå _jeg_.
At det går utover folk som "er til å stole på" og gjør ting praktisk vanskelig er nå så, men det er tross alt snakk om et anseelig antall dager betalt fri fra jobb, det her.

Jeg har f.eks 40 dager sykt-barn per år å ta av. Skulle jeg begynt å bruke alle dem er jeg egentlig litt glad for at det finnes en mekanisme som gjør at andre ikke behøver å Tenke Sitt om hva jeg bruker dem til...

(jeg kan godt komme med praktiske råd om hvordan få en spysjuk unge til lege altså, jeg har tross alt hatt et kraftig reflukssykt barn i åresvis som har vært ørtibørti ganger hos lege, legevakt og sykehus midt oppi sine verste spysjuke og tildels feberridde perioder. Det går greit når man må. Men det har ikke vært pga av legeerklæring altså, det har vært pga nødvendig legetilsyn. Erklæring har jeg alltid fått per telefon. Og en unge som spyr ned venteværelset sitter ikke lenge altså Men rent praktisk: man dekker innsiden av bilen med håndklær, får/b@rer ungen inn i bilen, dekker ungen med håndklær (eller sånne ukladder) og kjører til legen, og bærer ungen inn/går inn. Gir beskjed om at man er kommet inn og blir da gjerne geiledet inn på et "indre" undersøkelsesrom av noe slag hvor en av de ansatte gjerne gir en hauger av papir, kladder, bøtter og kluter. Så venter man på legen som da gjerne innfinner seg ganske kjapt for å få f#$%%& ut av legekontoret igjen.
Det hjelper også å bruke store bokstaver. (bortsett fra på Bærum legevakt ) )

Bærum legevakt. Don't get me started.

M^2.. Du kan gjerne komme med praktiske råd, men kan du gi meg et praktisk råd for hvordan jeg skulle taklet dette? I vinter hadde jeg 3 spysyke unger parallellt. Jeg ser for meg hvordan det hadde vært å dra dem med meg til legekontoret. ;skremt:
Jeg ser for meg flere bøtter, regnklær og å dekke hele bilen, samt at det ikke hadde vært særlig populært at legekontorets ene toalett hadde vært okkupert absolutt hele tiden mens vi ventet. Bare det å få til logistikken her hjemme med ett toalett i den tiden var vanskelig nok.

Du hadde sikkert klart det, men jeg hadde nok taklet det veldig dårlig. Jeg syntes det var vanskelig nok å takle det å ha en unge som oppholdt seg i dusjen, en over bøtta og en over do om ikke jeg skulle dra dem i bil til legevakt i tillegg.

I gamle dager kom legevakten hjem til folk, gjorde de ikke? Det var tider det.