Lider vi av feilutdanning?

http://www.aftenposten.no/meninger/Vi-lider-av-feilutdanning-7364042.html

-Selv om hele befolkningen har mastergrad, må fortsatt noen av oss vaske toaletter. Men de rødgrønne partienes svar er hele tiden mer skole, flere universiteter, mer utdanning. Dette skriver Mimir Kristjanson (Redaktør, Manifest tidsskrift) i Aftenposten.

Er det viktig at alle tar så høy utdanning som mulig, eller er det greit at noen stopper etter videregående? Hva tenker FP?

Jeg tror på mangfoldet og har mange av disse diskusjonene med ungdommer jeg møter på min vei. Det er ikke alltid høgskole og flest mulig studiepoeng er saliggjørende. Jeg blir for eksempel litt grinete når noen påstår at det er fint at jeg nå får meg en utdanning (høgskole) til tross for at jeg har hatt svennebrev siden 1998.

Samtidig så leser jeg jo hver eneste dag stillingsannonser hvor kravet er minst 3-årig høgskoleutdanning, majoriteten har det i utlysningen. Jeg skjønner jo at unge fristes til mer utdanning.

Arbeidsmarkedet er jo mye mer spesialliert og mange av de gamle rutinejobbene eksisterer ikke lenger. Ergo trenger vi fler med høyere utdanning.
Men alle trenger ikke en master.

pøbelsara skrev:

Arbeidsmarkedet er jo mye mer spesialliert og mange av de gamle rutinejobbene eksisterer ikke lenger. Ergo trenger vi fler med høyere utdanning.
Men alle trenger ikke en master.

Men butikkjobber, serveringsjobber og vaskejobber eksisterer jo i aller høyeste grad? I min hjemby er det nå langt mellom ikke-svenske servitører og jeg har vel ikke sett en etnisk norsk person med vaskejobb på mange år, tror jeg. Jeg er ikke på "utlendinger tar jobbene våre"-kjøret nå, jeg prøver bare å få fram at det finnes mange jobber der man ikke trenger mer enn et fagbrev.

Jeg stiller også spørsmålstegn ved at så mange ikke-akademisk interesserte mennesker nå går studiespesialiserende. Hva har man egentlig der å gjøre når lesing og skriving er noe av det man hater mest her i verden? Jo, mamma/pappa eller rådgiver har sagt at man må studere hvis man vil bli noe her i verden.

rine skrev:

Men butikkjobber, serveringsjobber og vaskejobber eksisterer jo i aller høyeste grad? I min hjemby er det nå langt mellom ikke-svenske servitører og jeg har vel ikke sett en etnisk norsk person med vaskejobb på mange år, tror jeg. Jeg er ikke på "utlendinger tar jobbene våre"-kjøret nå, jeg prøver bare å få fram at det finnes mange jobber der man ikke trenger mer enn et fagbrev.

Jeg stiller også spørsmålstegn ved at så mange ikke-akademisk interesserte mennesker nå går studiespesialiserende. Hva har man egentlig der å gjøre når lesing og skriving er noe av det man hater mest her i verden? Jo, mamma/pappa eller rådgiver har sagt at man må studere hvis man vil bli noe her i verden.

Fagbrev er jo ikke det enkleste her i verden, og jeg tror de fleste er enige om at man i det minste trenger vgs for å få en noenlunde stabil jobb her i landet nå. Forrige undervisningsminister var i alle fall tydelig på at det var ønskelig med flere praktikere og flere med fagbrev.

gajamor skrev:

Fagbrev er jo ikke det enkleste her i verden, og jeg tror de fleste er enige om at man i det minste trenger vgs for å få en noenlunde stabil jobb her i landet nå. Forrige undervisningsminister var i alle fall tydelig på at det var ønskelig med flere praktikere og flere med fagbrev.

Nei, det er jo blitt slik at fordi fagbrev er vanskelig å oppnå, og for noen "ikke bra nok" havner fler og flere svake (i mangel av et bedre ord) på studiespesialiserende. Jeg synes jeg legger lista lavere og lavere for hvert år og at nivået på elever som kommer inn har gått ned på de siste ti årene. Ting jeg bruker tid på studiespesialiserende i dag, er ting man lærte på ungdomsskolen for 20 år siden, det vet jeg. Det lover jo heller ikke bra for landets framtid at så mange av elevene som kommer ut av videregående klarer til å studere, holder et så lavt faglig nivå. Hvis jeg ikke tar feil, sier vel også mange studiesteder at svake og umotiverte studenter, naturlig nok, også er tilfelle der.

Jeg tror faktisk ikke det er greit om veldig mange stopper etter videregående. For samfunnets del er det "lurt" siden vi jo trenger en del ufaglært arbeidskraft til å fylle en del oppgaver. Men for individets del er det jo veldig begrensende. Et eksempel er ei jeg gikk på videregående sammen med. Hun tok (det som da het) allmenfag på videregående. Deretter begynte hun å jobbe i en matbutikk. Årene ballet på seg, og selv om hun har avansert til en NK rolle for en avdeling, så er all hennes arbeidserfaring fra dagligvarehandel. Hun ønsker nå å bytte bransje, men sier det selv, uten utdannelse og uten annen yrkeserfaring er det vanskelig for en på 40 å finne en spennende jobb. Det viktigste du viser ved å ta en utdannelse er vilje og evne til å lære og tilegne deg ny kunnskap.

rine skrev:

Jeg stiller også spørsmålstegn ved at så mange ikke-akademisk interesserte mennesker nå går studiespesialiserende. Hva har man egentlig der å gjøre når lesing og skriving er noe av det man hater mest her i verden? Jo, mamma/pappa eller rådgiver har sagt at man må studere hvis man vil bli noe her i verden.

Don´t get me started! Det er altså så utrolig mange udugelige rådgivere ute i ungdomsskolen at jeg ser på det som mitt personlige mål her i livet å riste litt i dem alle sammen. Jeg tror mye av frafallsproblematikken ligger nettopp her, at mange elever aldri opplever mestring fordi de er på feil sted. Det er jo ikke lenger sånn at man må gå stud.spes for å kunne studere videre heller, men akkurat den kjepphesten kan jeg la ligge i dag. :engasjert:

rine skrev:

Jeg stiller også spørsmålstegn ved at så mange ikke-akademisk interesserte mennesker nå går studiespesialiserende. Hva har man egentlig der å gjøre når lesing og skriving er noe av det man hater mest her i verden? Jo, mamma/pappa eller rådgiver har sagt at man må studere hvis man vil bli noe her i verden.

Det handler vel mye om hva slags status de forskjellige yrkene gir? Og at utdannelse ofte, men ikke alltid, er synonymt med høyere inntekt?

Hovedproblemet er jo den bisarre ideen at man skal basere utdanningskostnaden pr hode, og at det er bedre å bruke pengene på å presse 30 uinteresserte ungdommer inn i et stud.spes.-klasserom, enn å koste på det man trenger for å opprette et par ekstra klasser på byggfag. Fordelen er at enkelte gutter på ungdomskolen faktisk bryr seg om hvilke karakterer de får, for om karakterene blir for dårlige kommer de ikke inn på maskin og mekk (eller hva det nå heter).

gajamor skrev:

Fordelen er at enkelte gutter på ungdomskolen faktisk bryr seg om hvilke karakterer de får, for om karakterene blir for dårlige kommer de ikke inn på maskin og mekk (eller hva det nå heter).

Det heter TIP. Her i fylket trenger man ikke særlig høyt snitt for å komme inn der og det preger noe av innholdet, har jeg inntrykk av. (når det er sagt, et høyt snitt er ikke nødvendigvis saliggjørende på yrkesfag. Det er ikke gitt at man er nevenyttig selv om man er flink i språk. :møter utfordringen daglig: )

Palmen skrev:

Jeg tror faktisk ikke det er greit om veldig mange stopper etter videregående. For samfunnets del er det "lurt" siden vi jo trenger en del ufaglært arbeidskraft til å fylle en del oppgaver. Men for individets del er det jo veldig begrensende. Et eksempel er ei jeg gikk på videregående sammen med. Hun tok (det som da het) allmenfag på videregående. Deretter begynte hun å jobbe i en matbutikk. Årene ballet på seg, og selv om hun har avansert til en NK rolle for en avdeling, så er all hennes arbeidserfaring fra dagligvarehandel. Hun ønsker nå å bytte bransje, men sier det selv, uten utdannelse og uten annen yrkeserfaring er det vanskelig for en på 40 å finne en spennende jobb. Det viktigste du viser ved å ta en utdannelse er vilje og evne til å lære og tilegne deg ny kunnskap.

Selvsagt skal man ikke alle jobbe i butikk, og hvis man har jobbet i butikk, er gira på noe mer utfordrende og har hode og motivasjon til høyere utdanning, er jo ingenting bedre at man starter på det, selv om man er godt voksen. Jeg snakker om når verken motivasjonen eller hodet er innstilt på høyere utdanning. I tillegg til at samfunnet ikke trenger at alle har mastergrad, selv om det egentlig ikke er en spesielt lang utdannelse.

gajamor:

rine skrev:

Nei, det er jo blitt slik at fordi fagbrev er vanskelig å oppnå, og for noen "ikke bra nok" havner fler og flere svake (i mangel av et bedre ord) på studiespesialiserende. Jeg synes jeg legger lista lavere og lavere for hvert år og at nivået på elever som kommer inn har gått ned på de siste ti årene. Ting jeg bruker tid på studiespesialiserende i dag, er ting man lærte på ungdomsskolen for 20 år siden, det vet jeg. Det lover jo heller ikke bra for landets framtid at så mange av elevene som kommer ut av videregående klarer til å studere, holder et så lavt faglig nivå. Hvis jeg ikke tar feil, sier vel også mange studiesteder at svake og umotiverte studenter, naturlig nok, også er tilfelle der.

Dette tenker jeg på på nesten daglig basis. Jeg synes det burde vært en nedre karaktermessig grense for å komme inn på studiespesialiserende. Det er dårlig gjort å la ungdommer med snitt på 2 og lavere gå på stusp. Og det er ikke bra at nivået synker som en følge av elevmassen - da er det mange elever som slett ikke er rustet til studiene etterpå, som du påpeker, rine. Jeg har hatt flere yrkesfagklasser som har vært faglig sterkere enn klasser jeg har undervist i på studiespesialiserende.

Jeg er tildels enig. På samme måten som vi ikke alle kan leve av å klippe hverandre, kan vi ikke alle la være å ha folk som feks står i butikkene. En del ting forsvinner, jeg ser feks at selvbetjente kasser blir vanligere, bankfunksjonærer er en utdøende rase og der jeg jobber bruker de som vasker svære maskinerie (men der er det nok av areal også).

Det stemmer også dette med at kravene går nedover, angående det rine kommenterte. Det vil si, jeg har kun sett dette dokumentert på høyere utdanning (skal legge inn linken om jeg finner den), men antar at det gjelder lavere utdanning også.

Palmen skrev:

Jeg tror faktisk ikke det er greit om veldig mange stopper etter videregående. For samfunnets del er det "lurt" siden vi jo trenger en del ufaglært arbeidskraft til å fylle en del oppgaver. Men for individets del er det jo veldig begrensende. Et eksempel er ei jeg gikk på videregående sammen med. Hun tok (det som da het) allmenfag på videregående. Deretter begynte hun å jobbe i en matbutikk. Årene ballet på seg, og selv om hun har avansert til en NK rolle for en avdeling, så er all hennes arbeidserfaring fra dagligvarehandel. Hun ønsker nå å bytte bransje, men sier det selv, uten utdannelse og uten annen yrkeserfaring er det vanskelig for en på 40 å finne en spennende jobb. Det viktigste du viser ved å ta en utdannelse er vilje og evne til å lære og tilegne deg ny kunnskap.

Mulig jeg misser poenget her. Jeg har høyere utdannelse, men jeg kan jo heller ikke bytte bransje? 😕 Det er ingen innenfor byggebransjen som kommer til å ansette meg med min bakgrunn - selv jeg sikkert kan ta tilløp og tittulere meg praktiserende arkitekt.

Zoë skrev:

Dette tenker jeg på på nesten daglig basis. Jeg synes det burde vært en nedre karaktermessig grense for å komme inn på studiespesialiserende. Det er dårlig gjort å la ungdommer med snitt på 2 og lavere gå på stusp. Og det er ikke bra at nivået synker som en følge av elevmassen - da er det mange elever som slett ikke er rustet til studiene etterpå, som du påpeker, rine. Jeg har hatt flere yrkesfagklasser som har vært faglig sterkere enn klasser jeg har undervist i på studiespesialiserende.

Eg opplever i år at nivået på elektro er høgt. Nokre av gutane i den klassen kjem til å gode karakterar i norsk. Samstundes ser eg etter eit par mnd kven som kjem til å slite på studspes. Dei to gutane, ho jenta, den andre jenta fra Polen og han guten frå Palestina. Og det typiske er: desse er dei som kjem inn etter at skulen har starta, og som ikkje bur i kommunen her. Men no er eg langt uten å viddene.

Jeg lurer litt på om også kvaliteten på høyere utdanning påvirkes av at alle skal studere?
Bør flere utdanningsløp ha karakterkrav?

Palmen skrev:

Det viktigste du viser ved å ta en utdannelse er vilje og evne til å lære og tilegne deg ny kunnskap.

Nja. Det er ikke slik at man er statisk i en jobb fra man er atten og til man er sekstifem. De tider er forbi. Man må ha evne og vilje til omstilling og læring og kunne tilegne seg ny kunnskap i de fleste jobber i dag, vil jeg påstå.

Jeg har forresten fint byttet bransje et par ganger selv om jeg ikke har verken bachelor eller master. Bare evne til å tilegne meg ny kunnskap og viljen til å jobbe.

Jeg kjenner veldig, veldig mange som har skaffet seg utdannelse i voksen alder. Mange som har bygget på og skaffet seg både master og phd i voksen alder etter bachelor som unge og mange år i yrkeslivet. og de som har begynt på scratch og skaffet seg studiekompetanse og startet et studium etter mange år som voksen. Så det er sjeldent for sent og dessuten er jo voksne studenter ofte veldig motivert og utrolig dyktige.

Palmen skrev:

Jeg tror faktisk ikke det er greit om veldig mange stopper etter videregående. For samfunnets del er det "lurt" siden vi jo trenger en del ufaglært arbeidskraft til å fylle en del oppgaver. Men for individets del er det jo veldig begrensende. Et eksempel er ei jeg gikk på videregående sammen med. Hun tok (det som da het) allmenfag på videregående. Deretter begynte hun å jobbe i en matbutikk. Årene ballet på seg, og selv om hun har avansert til en NK rolle for en avdeling, så er all hennes arbeidserfaring fra dagligvarehandel. Hun ønsker nå å bytte bransje, men sier det selv, uten utdannelse og uten annen yrkeserfaring er det vanskelig for en på 40 å finne en spennende jobb. Det viktigste du viser ved å ta en utdannelse er vilje og evne til å lære og tilegne deg ny kunnskap.

Jeg har en semi-OK utdannelse, men har akkurat samme problem. Jeg ville få meg jobb på dagen i min bransje, men om jeg skulle bytte ville jeg ikke stille så veldig sterkt. Jobb ville jeg sikkert ha fått, men lett ville det ikke bli.

-ea- skrev:

Nja. Det er ikke slik at man er statisk i en jobb fra man er atten og til man er sekstifem. De tider er forbi. Man må ha evne og vilje til omstilling og læring og kunne tilegne seg ny kunnskap i de fleste jobber i dag, vil jeg påstå.

Jeg har forresten fint byttet bransje et par ganger selv om jeg ikke har verken bachelor eller master. Bare evne til å tilegne meg ny kunnskap og viljen til å jobbe.

Jeg er enig. Det gjelder selvsagt ikke alle arbeidsplasser. Uansett hvor god jobb man gjør som advokatsekretær så vil man ikke rykke opp til advokat. Men sånn generelt så vil jeg si at det legges merke til mennesker som gjør en innsats og da er ikke utdannelse lenger så viktig i en jobbskiftesituasjon som ditt gode navn og rykte.