Å avstå fra sex før ekteskapet

Hattifnatten skrev:

Det du beskriver her er synet til gnostisismen. Dualismen er gnostisk, ikke kristen lære. Denne gnostiske læren rådet i samfunnet på nytestamentlig tid og influerte en del kristne menigheter. En del skrifter (tomasevangeliet og en del andre gnostiske evangelier) er representanter for et dualistisk syn.

Dette synet finner man representert hos en del innenfor alternativbevegelsen og bokklubben energica selger mange bøker hvor gnostisk tenkning formidles.

Kristendommen hevder i motsetning til en del religioner at mennesket som helhet er Guds skaperverk og en legemlig oppstandelse. Det kroppslige er ikke underordnet det åndelige/psykiske.

Men finnes det ikke en tanke om at kropp og sjel er adskilt i den kristne tro? Sjelen som oppstår mens kroppen råtner vekk? Det er vel en grunntanke alle kristne er enige i også har de ulike oppfatninger av betydningen av dette? Jeg mener altså ikke å si at alle kristne synes kropp er syndig og skittent.

Bequita skrev:

En jeg kjenner hadde "spart seg" til brylluppsnatta. Hvorpå hun får til kommentar av mannen at det var jo litt dumt at hun var så uerfaren, da!

Fy for en tulling, og drittsekk tror jeg jeg vil driste meg til aa si!😡

@nne skrev:

Fy for en tulling, og drittsekk tror jeg jeg vil driste meg til aa si!😡

Ja, det er ikke den eneste idiotiske tingen han har sagt/gjort for å si det sånn. Det er ikke få oppigjennom som har kalt ham drittsekk, nei.

Jeg hadde planer om å spare meg til bryllupsnatta. Men da jeg traff mannen så falt jeg pladask og vi hadde altså sex. Denne mannen er jeg nå altså gift med og den eneste jeg har hatt samleie med. Jeg syns ikke det er så dumt jeg.

AprilRyan skrev:

Men finnes det ikke en tanke om at kropp og sjel er adskilt i den kristne tro? Sjelen som oppstår mens kroppen råtner vekk? Det er vel en grunntanke alle kristne er enige i også har de ulike oppfatninger av betydningen av dette? Jeg mener altså ikke å si at alle kristne synes kropp er syndig og skittent.

Nei. Den legemlige oppstandelse er veldig sentral i kristendommen.

Hvis man skal bruke ymse ting som ikke er perfekte i naturen som bevis på at en skaper ikke kan være perfekt, så trenger man ikke være så spissfindig som du prøver å være her, sursitron. Jeg nevner i fleng: Blindtarmen, søtsug, halebein, syke menn....

Jeg tror en kjerne i å tro på en guddommelig kraft er å overgi seg og også godta de tingene som ikke er logiske.


Men til tema: Det finnes mange impulser og tranger det er fornuftig å legge en demper på, vente med eller droppe helt og holdent. Trangen til å ta noe en har lyst på, selv om en ikke eier det. Lysten til å fike til en unge som har vært grusom mot ditt eget barn. Den seksuelle dragningen til en annen mann enn ham du faktisk elsker.

Kristen - eller religiøs - etikk er ikke så annerledes enn humansitisk etikk på det der. Noen ganger tjener det andre eller helheten eller en selv i det lange løp, å ikke gjøre det en har LYST til.

Det finnes også mange gode grunner til å ikke være "promiskuøs": Kjønnsykdommer, uønskede gravidteter, å bli følelsesmessig misbrukt... At noen ønsker, for sin egen del, å holde sex knyttet til kjærlighet, eller til et forpliktende samliv, kan jeg forstå. Sex er hudløs nærhet og det mest intime av det intime.

Å dømme andre som syns sex er "enklere" (mangler litt ord her), og velger noe annet for sitt liv, er selvsagt forkastelig.

Å dømme dem som vil "spare" seksualiteten sin til "den eneste" syns jeg også er galt. Hvis det er et valg som kommer fra dem selv.

Ja, bibelen og en god del andre religiøse retninger nevner en hel del om blindtarm, søtsug og halebein.

Er det mulig å bli så trangsynt at man ikke klarer å se forbi hvem som poster ...

Polyanna skrev:

Nei. Den legemlige oppstandelse er veldig sentral i kristendommen.

Takk for opplysningen. Jeg har nok tenkt på kristendommen som strengere dualistisk enn hva den egentlig er.
Jeg får revidere innlegget mitt. 😮
Men det finnes jo et skille mellom kropp og sjel i den kristne tro og tanke? Nyplatonismen har jo hatt stor betydning for kristendommen og direkte innflytelse på for eksempel Augustin som videreførte Plotins idèer om en kropp og sjel. I plotinismen er det en spenning mellom sjelen som nærmer seg Gud mens det kroppslige knytter oss til materien, det jordlige. Da kan en snakke om et spenn mellom kropp og sjel og ikke en dualitet som jeg først skrev.

Jeg mener at det å operere med skillet kropp/ sjel kan ha gitt grobunn for idèer om kroppen som noe syndig/ mindreverdig/ hverdslig, alt etter som. Jeg har flere slektninger som mener at for eksempel dans er synd og sex før ekteskapet er tabu. Det kan selvsagt forklares kulturelt også, men en finner også idèer/ tenkning som understøtter en slik tanke. Disse tankene rundt det syndige må jo ha et opphav.

Sitron skrev:

Ja, bibelen og en god del andre religiøse retninger nevner en hel del om blindtarm, søtsug og halebein.

Er det mulig å bli så trangsynt at man ikke klarer å se forbi hvem som poster ...

Hva mener du her? Er det Polyanna sitt innlegg du sikter til? Det syns jeg var langt fra trangsynt.

Sitron: Du spurte i innlegget ditt

Bestrider de da "guds" perfekthet?

og jeg prøvde å si at jeg tror de fleste kristne erkjenner at det finnes en masse ting i "skapelsen" (og dermed med skaperen) som ikke er perfekte. Jeg beklager for øvrig hvis du ble lei deg for "sursitron". Det bare glapp ut av fingrene som det lettvinte bokstavrimet det er.


AprilRyan: Jeg tror faktisk ikke rasjonalet bak at sex før ekteskap, dans og andre "kroppslige" ting er frarådet av noen handler så mye om dualitet. I hvert fall ikke i moderne teologi. Jeg tror nok at de bildene vi har fra puritanske bedehusmiljøer med SYND og SKREKK og GRU hverken er eller har vært SÅ utbredt, men der har det nok handlet om en generell skamfølelse og fremmedgjorthet fra kroppen, ja. Dette har jo vært mer vanlig i frikirkemiljøer eller innen kirken.

Jeg tror det er så enkelt som at man har en grunntanke om at ekteskapet er den beste rammen rundt kjærlighet, seksualitet og barn. Da følger det logisk at man bør holde seg tilbake FØR ekteskapet. Og dermed igjen, holde seg unna de tingene som lett leder til sex: Dans og alkohol er to sånne ting.


Kirken blir ofte anklaget for å være sex-fokusert, og noen ganger er det med rette. Men det er et mye større sex-kristne-fokus. Det er nærmest litt manisk blant enkelte: drømmen for en VG-journalist er jo å få PREST og SEX på forsiden. Det vekker langt mer oppsikt om en prest våger seg til å si noe om seksualmoral enn om han snakker om miljøvern eller forbrukersamfunnet.

Polyanna skrev:

AprilRyan: Jeg tror faktisk ikke rasjonalet bak at sex før ekteskap, dans og andre "kroppslige" ting er frarådet av noen handler så mye om dualitet. I hvert fall ikke i moderne teologi. Jeg tror nok at de bildene vi har fra puritanske bedehusmiljøer med SYND og SKREKK og GRU hverken er eller har vært SÅ utbredt, men der har det nok handlet om en generell skamfølelse og fremmedgjorthet fra kroppen, ja. Dette har jo vært mer vanlig i frikirkemiljøer eller innen kirken.

Jeg tror det er så enkelt som at man har en grunntanke om at ekteskapet er den beste rammen rundt kjærlighet, seksualitet og barn. Da følger det logisk at man bør holde seg tilbake FØR ekteskapet. Og dermed igjen, holde seg unna de tingene som lett leder til sex: Dans og alkohol er to sånne ting.


Kirken blir ofte anklaget for å være sex-fokusert, og noen ganger er det med rette. Men det er et mye større sex-kristne-fokus. Det er nærmest litt manisk blant enkelte: drømmen for en VG-journalist er jo å få PREST og SEX på forsiden. Det vekker langt mer oppsikt om en prest våger seg til å si noe om seksualmoral enn om han snakker om miljøvern eller forbrukersamfunnet.

Det jeg prøvde med eksempelet mitt var å påpeke hvor forenklet jeg syntes Sitrons syn var. Jeg ønsket ikke å si noe om moderne teologi, som folk flest ikke har et forhold til, men å påpeke noen historiske årsakssammenhenger. Hvor kommer forestillingen om kroppen som (f. eks) "syndig" fra? Selvsagt vil det finnes mange forklaringer på dette, men en kan ikke være av den mening at det kun har vært praktiske årsaker til en slik innstilling til det kroppslige. Det er holdninger og ideer som har blitt en del av folks tankemåte gjennom religionen. Hvis man sier at kristendommen siden begynnelsen har tatt opp i seg og bygget videre på ideer om kropp og sjel, som igjen gav grobunn for en forestilling om kroppen som syndig, så synes jeg det blir for enkelt å avvise det. Igjen bruker jeg middelalderteologen Augustin som eksempel da han anså forholdet mellom kropp og sjel som forholdet mellom det syndige og det guddommelige. Vi må fri oss fra kroppen og samle oss om sjelen, som han sier, slik at vi kan komme nærmere den åndelige kilde - nemlig Gud.

AprilRyan skrev:

Det jeg prøvde med eksempelet mitt var å påpeke hvor forenklet jeg syntes Sitrons syn var.

Det er ikke mitt syn, det er en spørsmålsstilling. For meg eksisterer det ingen gud, så problemstillingen er for meg irrelevant.

Sitron skrev:

Det er ikke mitt syn, det er en spørsmålsstilling. For meg eksisterer det ingen gud, så problemstillingen er for meg irrelevant.

Det er kanskje derfor problemstillingen ble litt obskur for flere enn meg også. Siden den var irrelevant til og med for hovedinnlegger, mener jeg.

AprilRyan: Nå forstår jeg bedre hva du mente. Du mistet med omtrent ved Platon i sted.

Sitron skrev:

Det er ikke mitt syn, det er en spørsmålsstilling. For meg eksisterer det ingen gud, så problemstillingen er for meg irrelevant.

Igjen greier jeg å ordlegge meg uforståelig.
Det var ikke det jeg mente. Jeg syntes måten du stilte deg uforstående til andres valg var forenklet. Det blir litt som å argumentere med mennesker fra en helt fremmed kultur. Jeg tror en kommer lenger med argumentasjonen hvis en har en god forståelse for motpartens kultur og historie og skjønner hvor tankene deres kommer fra framfor å tenke; Jammen herregud, så fjernt å tenke sånn.

Polyanna skrev:

AprilRyan: Nå forstår jeg bedre hva du mente. Du mistet med omtrent ved Platon i sted.

Det surrer litt i mitt eget hode også i dag. Greier liksom ikke å si det jeg prøver å si på en tydelig måte.