"Foreldre, dere trenger ikke å kjøpe gave til læreren..."

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Foreldre_-dere-trenger-ikke-a-kjope-gave-til-lareren---Frank-Tore-Tangen-621952b.html

Bidrar du ikke, er du gjerrig, smålig, sær, usolidarisk eller alt på en gang. Det blir ikke sagt, men det ligger i kortene, hevder forfatteren. Er det slik det er? Hva mener FP om klassekasse, frivillighet og gave til lærer?

(Tommelen i overskriften mer enn antyder vel at jeg personlig synes dette var et rimelig surmaget innspill. )

Vel, jeg prøver å organisere nettopp dette i forbindelse med Storesøsters avslutning av ungdomskolen, og jeg synes ikke det er noe skrekkelig å oppfordre til en frivillig oppmerksomhet til klassens kontaktlærere. Mitt forslag var 50 kroner (25 per lærer) og det er selvfølgelig ingen andre enn jeg som ser hvem som har vippset hva. Noen kan bidra mer, og da gjør det det. Det at jeg ser hvem som gir hva, er nødvendigvis sånn det må bli siden ingen andre ønsket å ta på seg ansvaret for klassekassa. Eller være FAU-kontakt. Eller fikse leirskole eller ta på seg noe som helst ansvar for hverken juleavslutning eller dugnad sånn at alle kunne være med.

Flere av oss finansierer for flere barn gjennom barne- og ungdomsskolen, men sånn må det nesten bare være når alt baserer seg på frivillighet. Det viktigste er vel at alle elevene er med på leir og at alle elevene er med på kort og gave. Så får det heller være at noen ikke føler de har råd til en 50-lapp, det er uansett flere som har bidratt med mer (fordi de kan og det er dessuten helt anonymt for andre enn meg). Ingen ekskluderes i dette fellesskapet heller.

Deal with it, tenker jeg. Lurer litt på om hvordan kronikken hadde sett ut hvis man IKKE oppfordret til en felles innsamling, men bare gikk sammen 10 godt sammensveisede foreldrepar og fikset en snasen gave. UTEN å spørre de andre....

Billa skrev:

Vel, jeg prøver å organisere nettopp dette i forbindelse med Storesøsters avslutning av ungdomskolen, og jeg synes ikke det er noe skrekkelig å oppfordre til en frivillig oppmerksomhet til klassens kontaktlærere. Mitt forslag var 50 kroner (25 per lærer) og det er selvfølgelig ingen andre enn jeg som ser hvem som har vippset hva. Noen kan bidra mer, og da gjør det det. Det er nødvendigvis sånn det må bli siden ingen andre ønsket å ta på seg ansvaret for klassekassa. Eller være FAU-kontakt. Eller fikse leirskole eller ta på seg noe som helst ansvar for hverken juleavslutning eller dugnad sånn at alle kunne være med.

Flere av oss finansierer for flere barn gjennom barne- og ungdomsskolen, men sånn må det nesten bare bli. Det viktigste er vel at alle er med på leir og at alle er med på kortet. Så får det heller være at noen ikke føler de har råd til en 50-lapp, det er flere som har bidratt med mer uansett (fordi de kan og det er helt anonymt). Ingen ekskluderes i dette fellesskapet heller.

Deal with it, tenker jeg. Lurer litt på om hvordan kronikken hadde sett ut hvis man IKKE oppfordret til en felles innsamling, men bare gikk sammen 10 godt sammensveisede foreldrepar og fikset en snasen gave. UTEN å spørre de andre....

Men hvorfor i all verden skal lærere ha en gave for å ha utført jobben sin? Hvorfor ikke trikkesjåføren? Tannlegen? Vaskedama på skolen?

Tenker faktisk nøyaktig det samme som deg, Billa. Det er frivillig å bidra, og om noen snurte folk der ute tror at de "leser mellom linjene" at de blir oppfattet som sure/sære/gjerrige om de ikke bidrar, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Var klassekontakt i fjor, og kom med en vennlig oppfordring om å bidra til klassekassen om man hadde lyst. Mener å huske at ca. 70 % gjorde det, og har virkelig verken tid eller overskudd til å spekulere i om det er økonomi, latskap, glemsomhet, særhet, "prinsippfasthet", eller noe annet som er grunnen. Hvis jeg hadde nok penger til gaver, var det greit nok for meg.

Cuyahoga: Jeg sier ikke noe om at lærere nødvendigvis skal gave, jeg skriver om klassekasser generelt. Pengene kan like godt gå til mat på en felles klasseavslutning. Bortsett fra det; Mine unger ser tannlegen sin maks. en gang i året, de har ny busssjåfør hver dag, og jeg tror ikke de omgås vaskedama på skolen i særlig grad heller. Uten å ha forsket på det, vil jeg tippe at det, som i de fleste andre tilfeller der det er snakk om gaveutveksling, handler om relasjoner mer enn noe annet.

Cuyahoga skrev:

Men hvorfor i all verden skal lærere ha en gave for å ha utført jobben sin? Hvorfor ikke trikkesjåføren? Tannlegen? Vaskedama på skolen?

Skal ikke ha. Like lite som jeg _ska_l ha blomster fra personalet mitt til jul. Jepp, vi gjør bare jobben vår. It's nice to be nice.

Det er en hyggelig gest til mennesker som har vært en viktig del av våre og barnas liv - og hvis denne pappaen absolutt ikke vil være med, så har han vel baller nok til å la være, tipper jeg.

Jeg tror faktisk, at hvis jeg IKKE hadde oppfordret i fellesrommet på FB, men heller gått sammen med 8 andre mammaer og fikset en gave fra utelukkende våre familier og barn, så hadde det også være feil. ALLE må jo bli spurt 🙄

Vel, har du hatt samme lærer i tre år er det en viss mulighet for at du som elev (eller foreldre) har et noe nærere forhold til hen enn til tannlegen eller trikkesjåføren. Mange av "mine" elever med foreldre har jeg mer intime og fortrolige samtaler med enn med venner, kanskje det er en pekepinn. Når det er sagt; det er ikke nødvendig med en gave, et hyggelig kort og en klem holder for meg.

Som lærer i vg. er man ikke bortskjemt med gaver, men lønnen min holder greit for meg, altså. Foreldrene er stort sett ute av bildet på dette tidspunktet og den jevne syttenåring er vel ikke kjent for å være verken spesielt omtenksom eller spesielt rik. Ofte får jeg gave og/eller blomst av avgangsklassene, noe som er veldig hyggelig, men langt fra noe jeg tenker er obligatorisk. Som Teflona setter jeg like mye pris på gode ord, et kort eller en klem.

Klassekassa her fylles ved dugnnadsinnsats. Den vanligvis svært så beskjedne (og ikke minst fortjente) oppmerksomheten læreren får en gang i året (den kommunalt ansatte sådanne, som det ikke akkurat regner kanapeer og frynsegoder over) dekkes av klassekassa, ikke spleising av kontanter. Big deal. Lærerne verken trenger eller forventer gaver, de gjør jo tross alt bare jobben sin, men det er nå en gang slik skikken og kulturen vår er, og det skader ikke om vi tar vare på akkurat den biten tenker jeg. Det er ikke så mye vi har av gester og ritualer og pomp og prakt sånn ellers. Vi er et ganske møkternt folkeferd, og en blomsterkvast eller en twistpose en gang i året, finansiert av kiosksalg eller utlodning gjennom året, er ikke all verden.

At ikke alle kan bidra like mye på grunn av ymse utfordringer og situasjoner er helt naturlig. Men vil man ikke bidra kun fordi man ikke liker at det forventes, så er man faktisk ganske smålig og sær, i mine øyne, i tillegg til både trassig og barnslig.

Eg er einig i at dette er ein litt unødvendig tradisjon. Det med gruppepress er reelt, sjølv om det er frivillig å vere med. Og eg synest forfattaren her har eit poeng når han framhever dugnadsarbeid og gratisprinsippet. Eg har ofte lurt på korfor eg skal få ein blomsterbukett til same pris som fortjenesten av fire kakebokser.

Cuyahoga skrev:

Men hvorfor i all verden skal lærere ha en gave for å ha utført jobben sin? Hvorfor ikke trikkesjåføren? Tannlegen? Vaskedama på skolen?

Eg har faktisk sakna yrkesetiske retningslinjer for dette, slike in del andre yrker har. Spleisegave, ein symbolsk blomsterbukett, ok. Men kva med større gaver frå foreldre? Gaver med høg utsalgspris, som foreldre har fått tak i rimelig gjennom jobb? Kva er det greit å ta i mot og ikkje?

Eg har for øvrig gitt blomster eller konfekteske til fastlege, personale på sjukehusavdeling og master-veiledar, som takk for godt samarbeid. Det er ikkje noko i vehen for å takke folk for å ha strekt seg langt i jobben sin. Men då har det vore ei personleg talk. Ikkje koko eg har krevd at andre skal bidra til.

Vel, mine barns lærere får ganske romslige gaver både til jul og sommer hvert eneste år, og da snakker vi mer enn jeg får til jul fra min arbeidsgiver. Jeg synes det er for mye, først og fremst fordi jeg har vært klassekontakt og dermed fått jobben med å fikse det, så klart. Det handler ikke om hvorvidt jeg mener de fortjener en oppmerksomhet (jeg er tilfeldigvis nokså fornøyd med lærerne, stort sett), men nettopp fordi de får det uavhengig av hva de fortjener. Alle får.

Men Billa, ein 50-lapp pr. elev!? Eg ville opplevd det direkte ubehagelig å fått ein gave verdt 1500 kr.!

Ja, når foreldre styrer skuta blir det gjerne "alle skal få", noe annet er vel vanskelig å unngå også. Jeg synes dyre gaver, og spesielt dyre gaver både til jul og sommer, er unødvendig, og jeg er redd for at det er med på at flere tenker som kronikkforfatteren. Gaver til lærer er jo også, som allerede nevnt, unødvendig, men heller en blomsterkvast enn en dyr klokke, liksom. Jeg ville ikke følt meg komfortabel med veldig dyre gaver fra elever og foreldre heller.

nokon: Hos oss er prisen 100 kroner pr. elver i året, men pengene er slett ikke øremerket lærergaver. Mesteparten går til fellesaktiviteter for elevene, typisk stash (evt. noe av maten) til jule-og/eller sommeravslutning. Her bruker vi ikke mer enn maks 200 kroner pr. lærer (typisk gave er blomsterbukett), og de får også bare gave en gang i året. Har vi penger igjen, overføres de til neste skoleår. Jeg har aldri vært med på å få gaver til over et par hundre kroner, og heller aldri vært med på å gi det.

Dyre gaver er unødvendig ja, og kan skape motvilje hos foreldre og etiske dilemma hos lærerne, så det bør unngås. En liten oppmerksomhet og noen fine ord, det skal ikke så mye til.

nokon skrev:

Men Billa, ein 50-lapp pr. elev!? Eg ville opplevd det direkte ubehagelig å fått ein gave verdt 1500 kr.!

De er to lærere på 25 elever. Alle kan gi det de vil, og hvis noen vippser mer eller mindre bryr det ikke meg. Klassekassa er dessuten ikke alle verdens, så noe går bort til selve avslutningen. Vi kommer til å finne noe som er hyggelig og normalt og innafor, og selvsagt blir det en felles oppmerksomhet fra alle uansett.

rine skrev:

Ja, når foreldre styrer skuta blir det gjerne "alle skal få", noe annet er vel vanskelig å unngå også. Jeg synes dyre gaver, og spesielt dyre gaver både til jul og sommer, er unødvendig, og jeg er redd for at det er med på at flere tenker som kronikkforfatteren. Gaver til lærer er jo også, som allerede nevnt, unødvendig, men heller en blomsterkvast enn en dyr klokke, liksom. Jeg ville ikke følt meg komfortabel med veldig dyre gaver fra elever og foreldre heller.

nokon: Hos oss er prisen 100 kroner pr. elver i året, men pengene er slett ikke øremerket lærergaver. Mesteparten går til fellesaktiviteter for elevene, typisk stash (evt. noe av maten) til jule-og/eller sommeravslutning. Her bruker vi ikke mer enn maks 200 kroner pr. lærer (typisk gave er blomsterbukett), og de får også bare gave en gang i året. Har vi penger igjen, overføres de til neste skoleår. Jeg har aldri vært med på å få gaver til over et par hundre kroner, og heller aldri vært med på å gi det.

Jeg har aldri vært med på å gi veldig mye mer enn en julestjerne (ish) til jul ellers.

Vi hadde nettopp innsamling til blomster til lærerne på 1. trinn. Litt over 2/3 betalte 50 kr hver etter oppfordring på trinnets Facebookgruppe. Ingen kommentarer på at noen lar være, og det er jo uansett bare den som samlet inn som vet hvem det er. Det er ikke noe vi gjør hvert skoleår, men på første trinn lager lærerne fest og forestilling med elevene på kveldstid som sommeravslutning. Da passer det fint med en blomsteroverrekkelse.

Billa skrev:

Skal ikke ha. Like lite som jeg _ska_l ha blomster fra personalet mitt til jul. Jepp, vi gjør bare jobben vår. It's nice to be nice.

Det er en hyggelig gest til mennesker som har vært en viktig del av våre og barnas liv - og hvis denne pappaen absolutt ikke vil være med, så har han vel baller nok til å la være, tipper jeg.

Jeg tror faktisk, at hvis jeg IKKE hadde oppfordret i fellesrommet på FB, men heller gått sammen med 8 andre mammaer og fikset en gave fra utelukkende våre familier og barn, så hadde det også være feil. ALLE må jo bli spurt 🙄

Det går jo an å være nice uten å dele ut gaver.

Alle steder jeg har jobbet er det klare (og strenge) regler for hva man som ansatt kan ta i mot av gaver/ytelser fra kunder/oppdragsgivere. Sånn er det vel de fleste steder i arbeidslivet, og jeg skjønner ikke helt at det skal være så mye verre at lærer Dahl ikke kan ta i mot gaver fra elevene/foreldrene enn at jeg ikke kan ta mot konjakk fra gravemaskinentreprenør Fjeld.

Cuyahoga skrev:

Det går jo an å være nice uten å dele ut gaver.

Alle steder jeg har jobbet er det klare (og strenge) regler for hva man som ansatt kan ta i mot av gaver/ytelser fra kunder/oppdragsgivere. Sånn er det vel de fleste steder i arbeidslivet, og jeg skjønner ikke helt at det skal være så mye verre at lærer Dahl ikke kan ta i mot gaver fra elevene/foreldrene enn at jeg ikke kan ta mot konjakk fra gravemaskinentreprenør Fjeld.

Det er en vesentlig forskjell der, som jeg håper du ser. Kunder gir gaver for å oppnå fordeler, og forbudet for offentlig ansatte mot å ta imot gaver fra disse er for å unngå konkurransevridning og i verste fall korrupsjon. Det kan sammenlignes kun hvis en enkelt forelder ga en større gave for at læreren skulle gi deres barn særbehandling, eller gode karakterer. Så lenge gaven er fra alle elevene/foreldrene blir det en helt annen sak og kan rett og slett ikke sammenlignes. Lærere i offentlig skole kan selvsagt ikke ta imot gaver eller ytelser fra en leverandør av skolemateriell, et turbusselskap eller en leirskole.

De fineste gavene jeg har fått når 10. klassinger har sluttet er en håndlaget bok der alle elevene hadde skrevet en hilsen og et krus der elever hadde skrevet ting jeg sier ofte, og litt sånt pent om meg.

Lærerne på trinnet vårt får gave på sommerfesten hvert år og det er ikke noen overdådige gaver. Pengene tas fra klassekontoen som bl.a. kommer fra loddsalg på jule- og sommeravslutningene (og det er jo helt frivillig om man vil ta lodd og hvor mye man vil betale). Det samles ikke inn penger spesifikt til gaver. Jeg synes ikke gave til lærer/barnehageansatt kan sammenlignes med vaskedame eller bussjåfør all den tid jeg vil tro de fleste barn (og foreldre) har et nærere forhold til førstnevnte.