Hva er det viktigste ved middagene hos dere?

Ja, det lurer no eg på, da... 😉

At alle har det hyggelig. Vi koser oss og skravler om smått og stort ved matbordet.

At ungene får i seg mat, har ei umulig jente på 1 år som bare kryper opp på bordet. Så jeg får i ho mat først, så meg selv.

Pollen her var som FP's svar på en amerikansk hollywoodfilm.
Man vet resultatet på forhånd ;-)
Uten å ha stemt og uten å ha sett, så tenker jeg et klart, klart flertall for "at alle skal ha det hyggelig"
Og en resten på "for at ungen skal få i seg mat".

Amerikansk Hollywoodfilm duliksom.

Men jeg kjenner da folk som driter i om ungene får i seg mat, så lenge de sitter pent. Eller som lager et helvete ved bordet for å trykke 3 skjeer mat inn i barna.

At vi serverer mat ingen kaster opp eller får diarre av.

For tiden har vi såpass hektiske måltider at det er en overordnet målsetning at alle får i seg litt mat, foreldrene også.

:ufrivillig gått ned to kg:

Skulle ønske jeg kunne si at alle har det hyggelig 😉. Vi (gutten og jeg) koser oss med forberedelsene og bordekking, setter oss, spiser litt mens vi prater om hva de har gjort i barnehagen...... og så begynner rabalderet.

Han er i en periode hvor maten kun skal lekes med og brukes lengst mulig tid på å fortære. Det kan ta en time. Tre timer om det hadde vært opp til ham.
Så jeg stemte "at ungen skal få i seg mat".

All of the above.

At alle får i seg mat. Helst mens alle har det hyggelig.

Spøk til side; jeg valgte "oppdragelses"valget. Ungene spiser godt hele dagen, så vi trenger ikke være så fokusert på matinntakbiten. Siden middagen stort sett er den eneste gangen vi har tid til å sitte sammen hele familien, så bruker vi det måltidet til tekniske ferdigheter. OG prøver å få det til å være hyggelig underveis.

At ungene får i seg mat. Vi voksne også forsåvidt. Vi har forsvinnende lite fokus på bordskikk faktisk. Er litt usikker på om det betyr at vi generelt mangler folkeskikk, eller om vi er heldig med barnet. Vi hygger oss som regel som en naturlig følge av at vi samles rundt matbordet, men det er ikke et mål eller fokus ved måltidet.

Skilpadda skrev:

At alle får i seg mat. Helst mens alle har det hyggelig.

Vi er heldige, barna er glade i mat. Det går jo litt opp og ned hvor mye de spiser, men vi trenger ikke bekymre oss, og det i seg selv gjør det mye lettere å ha en god stemning rundt bordet.

Det viktigste er at maten smaker godt. Dessverre ...

Mat er vel viktigst, men vi prøver jo å gjøre det hyggelig også. Så langt det går med minstens trasstendenser.

Etter mye uhygge forårsaket av at å få i ungen mat var førsteprioritet, har vi gått over til å prioritere hygge. Det betyr at ingen behøver å spise noe, så lenge de holder kjeft.

Det viktigste er egentlig samlingspunktet middagen representerer. Vi spiser middag sammen hver eneste dag. Da prater vi hva vi har gjort i løpet av dagen. Snuppa synes det er veldig viktig å bli fullstendig inkludert i samtalen, så jeg og mannen får ikke snakke om jobben.

Vi bryr oss lite om hvordan ungene spiser, så lenge de spiser. Selvfølgelig innen rimelighetens grenser. Man skal gjøre forsøk på å få maten i munnen; ikke kaste den rundt.

Snuppa har vært veldig småspist. Vi har brukt mye energi på å få i henne litt mat, men dette har som regel gått bra på en koselig måte. Knerten er kresen, men spiser veldig mye av det han liker. Vi maser ennå ikke om at han må spise mer variert, men om noen måneder må vi vel gjøre forsøk på å få i han bittelitt grønnsaker.

Med to veldig småspiste unger er nok fokuset å få i dem mat ja.

Jeg vil nå svare at det viktigste er at ungene får i seg skikkelig mat. Mat er ikke bare mat. Og så er det viktig at det er hyggelig rundt matbordet.

Å ha det hyggelig, snakke med hverandre og kose seg.