Hva er det viktigste ved middagene hos dere?

Litt av alt. Vi hygger oss mens vi spiser oss mette og øver på hvordan man oppfører seg ved bordet underveis. Svarte "annet".

Jeg svarte annet: Det viktigste ved middagen er maten. Og den prøver vi å innta mens vi har det hyggelig sammen, lærer ungene bordskikk og gjør vårt beste for at de skal få i seg det nødvendige av både grønnsakene og proteinene.

At alle skal ha det hyggelig + å oppsummere dagen som har vært - minne på om ting som skal skje etc...

At vi er samlet rundt bordet og har det hyggelig sammen. Vi må følge med på matinntaket til Filosofen (han har perioder med total matnekt), men vi maser ikke om det. Vi har troen på en trygg og hyggelig ramme rundt måltidene. Bordskikk har de to største, heldigvis.

safran skrev:

Jeg vil nå svare at det viktigste er at ungene får i seg skikkelig mat. Mat er ikke bare mat. Og så er det viktig at det er hyggelig rundt matbordet.

Litt enig i det. Sånn sett er kanskje førsteprioritet hos oss "tilby skikkelig mat". Så får det være opp til hver enkelt om de spiser eller ikke.

De siste månedene har faktisk storebror begynt å både hygge seg, være veloppdragen og spise. Det er jo ikke sikkert at det er fordi vi sluttet å mase om matmengden, men jeg har sterke mistanker i den retning.

Skilpadda skrev:

At alle får i seg mat. Helst mens alle har det hyggelig.

Ja det er målet hos oss også.
Jeg tvinger ingen til å sitte ved bordet om det er veldig tydelig at de ikke er sultne, og etterstreber at alle skal ha en hyggestund sammen.
Så flere ting vekter likt.

Jeg stemte "at alle har det hyggelig", men burde kanskje stemt "annet". Etter å ha tenkt litt mer over saken har jeg kommet til at det viktigste er at de voksne får i seg mat. :egoist:

Det viktigste er at storesøster får i seg mat, hun er i en "liker ikke det" periode. 🙄

Det ene punktet utelukker ikke det andre for å si det slik. Vi må ha en viss form for bordskikk/ folkeskikk rundt bordet for å ha det hyggelig slik at vi får i oss mat.

Svarte annet, syns alle alternativene er viktige jeg.

Hygge er viktigst, men at det blir spist mat og at ingen oppfører seg som ville apekatter er også viktig.

Jeg er velsignet med to små som spiser godt.

Det viktigste er at middagen er ordentlig uten å skape for mye oppvask.
Og at vi er der alle sammen. Noe som er temmelig lett å få til så lenge de er såpass små.

At alle får i seg mat.
Har en storspiser, en musespiser og en "hopp-sprett-sjo-og-hei-gidder-ikke-sitte-rolig-og-spise-egentlig".

At alle har det hyggelig

- og at ungen får i seg mat, forsåvidt. Men der ser vi heller på den samlede mengden gjennom dagen. Han er nemlig ikke så god på middag enda. Noe som dessverre går ut over hyggen. Det er ikke sjelden det ender med gråt og roping og en og annen del av middagen i veggen (alt fra den lilles kant av bordet, altså. Far og jeg forholder oss så rolige - og alvorlige, som vi greier).

At alle har det hyggelig svarte jeg. For hos oss er middagen en kosestund, alltid noe vi begge liker så da bruker vi tiden på å snakke sammen.

Min erfaring er at det strengt tatt bare er mulig å gjennomføre ett av punktene for hvert måltid.

Er det lettere eller verre å få til velfungerende måltider med 2 barn kontra 1 barn?

Det viktigste er å få i ungen mat, men det går jo ikke på bekostning av et hyggefaktoren (dvs. vi sender bort ungen til han kan oppføre seg hvis han skulle slå seg vrang).

At alle har det hyggelig. Men for at alle skal ha det hyggelig, må alle oppføre seg sånn noenlunde.
Akkurat hvor mye mat som inntas, er relativt uvesentlig.

Bordskikk/folkeskikk, da tenkte jeg egentlig ikke hovedsaklig på bråk og løping rundt bordet. Men mer på smatting, at man holder gaffelen rett (eller at man holder gaffel i det hele tatt), ikke tørker fingrene i håret, osv osv.

Veronal, MYE vanskeligere den perioden minsta ikke ville spise sjøl, fordi hun syns det gikk for sent. Da var det multitasking på høyt nivå, dele opp og blåse på maten til eldste (Maten er VONDT varmt, og det VIL jeg ikke!) dele opp, blåse på, og mate minsta, + spise sjøl. En periode var måltidene her hjemme så kaotiske at jeg tenkte folk ville blitt rent sjokkerte hvis det hadde vært vist på tv (nanny-program f.eks). Men vi hadde det stort sett hyggelig, da. 😉 Nå som minsta også spiser sjøl går det mye greiere. Også pleier vi å gjøre i stand maten før vi får de til å sette seg, sånn at maten deres er ferdig oppdelt og blåst på når vi begynner å spise alle sammen. Da er det egentlig bare velstand og det er mulig å spise selv med to hender.