Knausgård versus Kjærstad

Kanne - jeg synes vel at hun som er gjenstand for hans oppdagelse av egen kjønnsmodenhet for eksempel har god grunn til å være kjempelei seg for at hennes liv er brettet ut på den måten der. Hun er rått utlevert.

Jeg vet ikke om jeg skjønner akkurat hvilke person du sikter til, men ja, jeg er enig i at flere nok føler seg utlevert og blir lei seg av beskrivelsene i bøkene. Det er jo veldig direkte beskrivelser han leverer, og særlig der konkrete handliger er tatt med blir det voldsomt. Det jeg imidlertid mener etter å ha lest bøkene er at den han utleverer mest er seg selv. Det er hans opplevelser av hendelsene og hans tanker som legger premissene, og på den måten maler et veldig tydelig bilde av hvem han selv er. Andre blir også utlevert (og jeg mener ikke å underkjenne at det må være sårt, fortvilende og vondt for dem), men de vil alltid ha sin egen versjon av hva som skjedde, samt at resten av livet deres ikke er beskrevet.

Jeg leste forresten et sted at han noen ganger brukte fiktive navn og at det ble spekulert på hvem som kunne være hvem. Hvis det stemmer kan det være noen han anonymiserer uten av vi vet det.

Elinblu skrev:

Ellers ser jeg at jeg er veldig uenig med smilefjes. At det ikke er noe spesielt med livet til Knausgård, er en av faktorene som gir prosjektet allmenn kvalitet for meg.

Det er det som er nøkkelen for meg også. At han faktisk skriver om helt trivielle ting (dog på en særs god måte) og den rå ærligheten i bøkene. Jeg er utrolig glad for jeg aldri har befunnet meg i nærheten av Knausgård IRL, han er som sagt brutalt ærlig i alle beskrivelser. Selvsagt på godt og vondt. Det som alvor fikk meg til å hikstele var sekvensen hvor han lurte på om han skulle runke i dusjen. "Nei, for faen, fattern er død" var neste setning.

smilefjes skrev:

Og Anne B Ragde beskriver hverdag uendelig mye bedre.

Anne B. Ragde?

glitterchick skrev:

Kjærstads hovedkritikk gikk ikke på Knausgård, men kritikerns fullstendig ukritiske hylling av ham, han ønsket seg mer dybde i analysen av bøkene.

Det er jeg jo da altså helt enig med Kjærstad i. Som sagt tidligere i tråden fikk jo dette f.eks (og sikkert mange andre) til å bli helt overbevist om at det ikke var noe for meg.

Kanne skrev:

Jeg vet ikke om jeg skjønner akkurat hvilke person du sikter til, men ja, jeg er enig i at flere nok føler seg utlevert og blir lei seg av beskrivelsene i bøkene. Det er jo veldig direkte beskrivelser han leverer, og særlig der konkrete handliger er tatt med blir det voldsomt. Det jeg imidlertid mener etter å ha lest bøkene er at den han utleverer mest er seg selv. Det er hans opplevelser av hendelsene og hans tanker som legger premissene, og på den måten maler et veldig tydelig bilde av hvem han selv er. Andre blir også utlevert (og jeg mener ikke å underkjenne at det må være sårt, fortvilende og vondt for dem), men de vil alltid ha sin egen versjon av hva som skjedde, samt at resten av livet deres ikke er beskrevet.

Jeg leste forresten et sted at han noen ganger brukte fiktive navn og at det ble spekulert på hvem som kunne være hvem. Hvis det stemmer kan det være noen han anonymiserer uten av vi vet det.

Dersom noen i en bok beskriver hvordan de mistet lysten på meg på et sekund og egentlig aldri var forelsket i meg idet de i mine tidlige tenår debuterer seksuelt med meg og jeg åpenbart hadde følelser for vedkommende - så tenker jeg at det hjelper lite at resten av livet mitt fikk bli i fred altså. Den der er såpass privat.

Jeg synes nå det er et mirakel at kona fremdeles er nettopp det. Jeg hadde nok ikke vært like overbærende hvis mannen min hadde skrevet 15 sider om hvor dørgende kjedelig og lite givende han syntes det var å tilbringe tid med barna sine samt inngående beskrivelse av mine opp- og nedturer.

Seksuell debut er da sjelden spesielt minneverdig, smilet?

Kjærstads kritikk var mest rettet til kritikerne slik jeg forsto det. Måten "alle" sauflokket om Knausgårds genialitet på.

Elinblu skrev:

Ellers ser jeg at jeg er veldig uenig med smilefjes. At det ikke er noe spesielt med livet til Knausgård, er en av faktorene som gir prosjektet allmenn kvalitet for meg.

Helt enig! Nesten så jeg ikke skjønner at jeg og Smilefjes har lest de samme bøkene.

Blondie skrev:

Jeg synes nå det er et mirakel at kona fremdeles er nettopp det. Jeg hadde nok ikke vært like overbærende hvis mannen min hadde skrevet 15 sider om hvor dørgende kjedelig og lite givende han syntes det var å tilbringe tid med barna sine samt inngående beskrivelse av mine opp- og nedturer.

Nå vet jeg ikke helt hva du sikter til, men kanskje det er det som står i bind 2? Jeg synes ikke det er så vanskelig å sette meg inn i følelsene hans rundt barna, egentlig. Tror mange har det sånn, i større eller mindre grad. Han formidler jo samtidig veldig klart hvor viktige de er og hvor glad han er i dem.

Sansa skrev:

Nå vet jeg ikke helt hva du sikter til, men kanskje det er det som står i bind 2? Jeg synes ikke det er så vanskelig å sette meg inn i følelsene hans rundt barna, egentlig. Tror mange har det sånn, i større eller mindre grad. Han formidler jo samtidig veldig klart hvor viktige de er og hvor glad han er i dem.

Jeg kjente meg i alle fall voldsomt igjen. 😮

Aha, diskuterer man Knausgård her! Ja, det er beskrivelsen av den hverdagen vi alle står i men som vi likevel sjelden egentlig tenker over, som er greia med han. Livet hans i seg selv er ikke spesielt spennende nei.

Og jeg synes også det er et sosialt selvmord han har begått. Jeg ville i allefall ikke risikert alle relasjoner jeg hadde, med alt fra fjerne slektninger, døde og levende foreldre, kone, barn, venner, tidligere venner og ikke minst: kommende venner. Noen som har lyst til å bli venn med Knausgård?

Nei, jeg er glad jeg ikke er kona hans, eller barna hans. Tror jeg ville ønsket at han sparte oss for denne utleveringen, og kanskje heller ga mer av seg selv til oss istedet for til resten av verden.

Går det forresten an å si at man ikke liker Kjærstad i denne tråden? Jeg har lest den om bokstavene, den var grei nok, og har også prøvd på disse erobreren og de der i ungdommen. Hva er så fantastisk med Kjærstad egentlig?

Har ikke lest Kjærstad jeg. Jeg er genetisk disponert for aversjon bare mot navnet eller noe.

Men venn med Knausgård ja - nei.

Jeg kunne tenkt meg å være venn med Knausgård!

Wix skrev:

Går det forresten an å si at man ikke liker Kjærstad i denne tråden? Jeg har lest den om bokstavene, den var grei nok, og har også prøvd på disse erobreren og de der i ungdommen. Hva er så fantastisk med Kjærstad egentlig?

Her burde vel jeg hive meg utpå, men jeg har ikke helt dagen i dag, tror ikke jeg klarer å formidle DET....

Men for å si noe kort; Kjærstad bruker språket på en fantastisk måte ! Jeg kan lese passasjer om igjen og om igjen. Det slår meg faktisk i magen. Fysisk, bare fordi det er så flott formulert. Også er det noe med oppbyggingen av historiene. Det er bare Kjærstad som gjør dette på den måten. Det er intelligent. Det er rett og slett en X faktor jeg ikke kan forklare..i dag..

Wix skrev:

Går det forresten an å si at man ikke liker Kjærstad i denne tråden? Jeg har lest den om bokstavene, den var grei nok, og har også prøvd på disse erobreren og de der i ungdommen. Hva er så fantastisk med Kjærstad egentlig?

Den med bokstavene var grusom og oppstyltet, synes jeg, men trilogien om Jonas Wergeland elsket jeg da jeg var yngre. Er usikker på hvordan jeg ville ha reagert på den om jeg leste den for første gang i dag.

Jeg er ikke noen fan av språket til Kjærstad. Da har jeg mye mer sans for rett-frem-snakkingen til Knausgård.

Jeg elsker Kjærstad, og opplever også en mot-min-vilje-fascinasjon av Min kamp. Nå har jeg bare lest bind 1, men fikk bind 2 i gave i går.

Jeg tror noe av motviljen min mot bøkene er at jeg merker at han pirrer kikkeren i meg. Jeg kan ikke fordra reality-TV og sladreblader og kjendiseri, og likevel kjenner jeg de samme mekanismene bli trigget av denne mockumentaryromanselvbiografien. Men de er rett og slett gode og oppslukende. Pussig.

Divine skrev:

Jeg kunne tenkt meg å være venn med Knausgård!

Jeg hadde heller ikke hatt problemer med det, altså. Han utleverer folk, men han viser stort sett både gode og dårlige sider ved dem. De framstår som hele mennesker. Så langt (holder på med bok 3) sitter jeg ikke igjen med et negativt inntrykk av noen av dem.

Wix skrev:

Går det forresten an å si at man ikke liker Kjærstad i denne tråden? Jeg har lest den om bokstavene, den var grei nok, og har også prøvd på disse erobreren og de der i ungdommen. Hva er så fantastisk med Kjærstad egentlig?

Trilogien om Jonas Wergeland er fantastisk, synes jeg.

Divine skrev:

Jeg kunne tenkt meg å være venn med Knausgård!

Da er vi to.

Sansa skrev:

Jeg hadde heller ikke hatt problemer med det, altså. Han utleverer folk, men han viser stort sett både gode og dårlige sider ved dem. De framstår som hele mennesker. Så langt (holder på med bok 3) sitter jeg ikke igjen med et negativt inntrykk av noen av dem.

Enig.

Jeg er såvidt i gang med 2 nå, men lurer på å legge den fra meg for å lese En tid for alt og Ute av verden før jeg fortsetter. Mannen mener nemlig at jeg får mer ut av Min kamp dersom jeg leser de først, noen som støtter ham i det?

Jeg har ikke lest "Ute av verden" og "En tid for alt" og er nå ferdig med Min kamp 5. Jeg angrer på at jeg ikke leste dem først, for jeg tror det blir merkelig å lese dem nå.