Hva gikk (nesten) galt i bryllupet ditt?

Har du et Bridezilla Moment fra bryllupet ditt, hvor du nesten klikket, men (forhåpentligvis) hentet deg inn igjen? Og som nå er blitt en god historie du kan le av på nettet?

Jepp. Gifteringene kom ikke! De var bestilt i verdens beste tid, men et eller annet gikk galt. Vi måtte dermed bruke de eldgamle forlovelsesringene i gult gull (som jeg var _veldig_ klar for å bytte ut) under sermonien. Vi satte ny-ringene på oss på mandagen etter.

Joda, pappa glemte buketten hjemme. Han (og sjåfør) skulle hente meg og forlover hos frisøren på vei til kirka. Jeg trodde han tullet da han sa det, men skjønte han mente alvor da han lettere panisk ba sjåføren om å kjøre "omvei" til kirka ...

Selve bryllupet.
Nei sånn ellers tror jeg da ikke det var noe som gikk galt. Blomsterdamen ringte og lurte på om jeg hadde glemt buketten da, men da var vi på vei fra frisøren.

Ulvefar skadet høyre ringfinger i felt uka før bryllupet, så den var for hoven for gifteringen. Biologer altså!

Jeg hadde på en måte glemt å tenke på bordpynten. Stod der kvelden før og var rimelig stressa for å si det sånn. Hadde lys, men dette med blomster og annen pynt gikk liksom i dass. Fikk noen venninner til å fikse biffen og ba de om kjøpe noe pynt med grønt i som skulle være på bordet. De plukket blomster som var fine og så pyntet med noe som så ut som grønn kattesand. Hehe. Ja, ja det spilte virkelig ingen rolle. Det ble et ordentlig artig bryllup!

Vi leverte inn forlovelsesringene våre til inngravering et par uker før bryllupet. Da vi skulle hente de dagen før dagen, var de sporløst borte!
Så vi fikk helt nye ringer med inngravering. De kom med taxi et par timer før vielsen.

(3 uker etterpå kom ringene våre til rette. )

Jeg merket ikke noe, takket være mannen min som skjermet meg. Og lurt var det, for bakeriet hadde kakekrise, pga det varme været tror jeg. Fromasjkake som ikke oppførte seg helt bra. Men de avverget krisen ved å forandre litt på utseendet, og kaken kom på plass til rett tid uten at jeg trengte å bli gal av krisetanker. (de la sjokoladeflak rundt kanten på kaken, så den holdt seg på plass. )

Vi glemte ringene hjemme. Jaja, de skulle liksom bare være noe midlertidige greier, så den helt store katastrofen var det jo ikke.

Vi fant ikke ambassaden.

Jeg stod midt på gata og sløret flagret i vinden mens mannen løp begge retninger for å hoste opp den riktige adressen. Bilene tutet på meg og folk ropte ting på portugisisk ut av bilvinduene i fart.
Men vi rakk det akkurat. Den norske ambassaden i Lisboa altså.

Venninna mi fant ikke bilnøklene da vi skulle kjøre hjemmefra. Hadde ordnet både hår og sminke hjemme, mens vi skravlet og koste oss. Prøvde å ringe noen som kunne hente oss, men alle hadde satt mobilene sine på lydløs, høflige som de var. Jeg tror kanskje hun tømte hele veska si ut på gulvet til slutt, og da fant vi de. Kom vel 5-10 minutter for sent.

Jeg tråkket i hundebæsj og merket det ikke før det var hundebæsj overalt der vi hadde selskapet.

I konfirmasjonen min var det verre. Da fløyt kloakk fra hele gata inn på badet hos foreldrene mine og den rosa dotømmebilen måtte komme. Gjestene måtte brette opp ermene, ta av seg skoa og bære ut bøttevis med bæsj. Tjohei!

Vi glemte helt av tiden, vi. Så en knapp halvtime før vi skulle være hos byfogden, spør forloverne litt forsiktig om vi kanskje skal gjøre oss klare, og reise snart?? Vi satt i pysj rundt frokostbordet ennå.... 5 voksne og 1 barn som skulle kle på seg, sminke seg og ordne hår- pluss at bilen var nedsnødd, og måtte måkes fram. Og det tok 15 minutter å kjøre til byfogden.

Vi rakk vårt eget bryllup likevel.

Når jeg først begynte å tenke på dette kom hele dagen litt frem fra sitt femårs-glorifiseringsslør. Særlig været, skikkelige stormkast merkes når man skal frakte alle gjestene ut på en øy. Båtene ble forsinket og bruden lettere stressa.

Vårt bryllup var så lite detaljplanlagt og så uformelt at jeg ikke vet hva som kunne gått galt i grunnen. Det måtte ganske store fadeser til. Det gikk heldigvis bra alt sammen. Eneste som var komisk var at mamma tok litt av da hun insisterte på å bestille bryllupskake til oss.
Vi hadde et veldig lite bryllup og hadde 35 kaffegjester utpå kvelden. Mamma og svigermor er veldig redd for at det skal bli lite mat. Vi hadde bestilt snitter og det var laget 8 kaker. Mamma insisterte som sagt på å kjøpe bryllupskake (noe jeg mener ikke var nødvendig) og svigermor insisterte på å ta med multer.
10 kg multer og bryllupskake på 5 etasjer ble plassert på bordet.


Noe som var pinlig i min venninnes bryllup var at jeg hadde glemt å ta med vesten til bunaden min. Det var virkelig pinlig. Jeg hadde ikke annet alternativ enn å ta på meg bunad uten vest og med sjalet litt tettere dandert enn ellers. Det ble en del latter på festen kan man si.

Jeg har mange morsomme historier fra andres brylluper, men de deler jeg ikke her.

Og litt på siden. Forloveren min... hun drakk seg sanseløs dritings, sovnet på toalettet og ble hentet av foreldrene sine før kl 22.
Ikke helt etter planen det heller. Godt hennes tale ble holdt tidlig under middagen.

Talen min var forsvunnet. Papirutgaven altså. Jeg fant dog kladden, som ikke inneholdt alt, og improviserte resten etter hukommelsen.

Gikk så bra så.
Jeg gikk på mer enn tillatt dose smertestillende da, ettsom mensen gjorde sitt inntog under fotograferingen... Fikk i meg piller så jeg kom meg gjennom vielsen, men det pappa og forlover trodde var nerver, var at jeg brakk meg av smerter utenfor kirken.

Ja, også kom et av barna i bryllupet inn med en frosk og viste til meg. Uvitende om at sånn ca 15 år tidligere kom fetteren min inn med en frosk i et bryllup i samme lokale, men han ble fanget opp av sin mor og hun som da var brud fikk ikke vite om dette før på vår bryllupsdag...

Det gikk så bra så. (det tyngste med den smertefulle mensen var egentlig hverken smertene eller det kompliserende å bytte tampong på et trangt rom med brudekjole på seg, men skuffelsen over at det ikke ble baby den mnd heller)

Stine-mor skrev:

Og litt på siden. Forloveren min... hun drakk seg sanseløs dritings, sovnet på toalettet og ble hentet av foreldrene sine før kl 22.
Ikke helt etter planen det heller. Godt hennes tale ble holdt tidlig under middagen.

Utrolig spesielt.

Njei, ingenting gikk galt, men jeg var så opptatt av å drikke kaffe og skravle med forloveren min (mamma) på hotellrommet at jeg var litt treig med å få på meg kjole og sminke. Nevnte jeg at jeg var en meget avslappet brud? Vi rakk det fint, da.

Kasia skrev:

Jeg tråkket i hundebæsj og merket det ikke før det var hundebæsj overalt der vi hadde selskapet.

I konfirmasjonen min var det verre. Da fløyt kloakk fra hele gata inn på badet hos foreldrene mine og den rosa dotømmebilen måtte komme. Gjestene måtte brette opp ermene, ta av seg skoa og bære ut bøttevis med bæsj. Tjohei!