Hva gikk (nesten) galt i bryllupet ditt?

At vi giftet oss...

To ting gikk ikke helt etter planen.

Da vi skulle møte presten dagen før bryllupet for å gå gjennom vielsen sier presten at vielsen er en time FØR det vi har trodd. Vi ble litt stresset (også min nå eks, som sjelden er stresset) og så for oss å gi beskjed til alle gjester om at tidspunktet var feil. Presten var veldig opptatt av å finne ut hvem sin "skyld" det var, eller at det IKKE var deres feil. Frem og tilbake i avtaleboka for å se hva som var skrevet hvor. Ingen fant ut hvem som hadde "Feil", men das kom det frem at det ikke gjorde noe at vi tok det den tida vi hadde trodd. Hvorfor stresse med å finne hvem sin skyld det var?

På selve dagen førte en annen kommunikasjonssvikt til at ingen hentet meg hos frisøren, før fotografering (som skulle være før vielsen). Jeg ringte mannens mobil, men den hadde han ikke med, og det var det eneste mobilnummeret jeg kunne utenat. Det viste seg at han trodde farens hans skulle kjøre meg, og motsatt. For å komplisere litt hadde vi en baby på 5 mnd, som var med meg til frisøren. Heldigvis hadde frisøren et barnesete på loftet, så hun kjørte oss til fotograferingen. Babyen manglet da jakke og sokker, men pytt, pytt, det var varmt nok.

FarOutFishing skrev:

Jeg overlot alt av bryllupsplanlegging til Mannen, så alt gikk på skinner. :enkeltpenkelt:

Det kunne aldri jeg gjort. Da hadde det ikke blitt mye greier på ting.

Mirasol skrev:

Det minner meg på at jeg kjørte hjem selv jeg. Kunne jo ikke drikke noe mer enn strengt nødvendig pga at det var håpløst å gå på do med den digre kjolen. Og da var ikke alkohol vanskelig å velge bort. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det var litt vanskelig å kjøre bil i den kjolen heller og jeg hadde ikke med noe skift...så jeg kjørte hjem kl 5 om natta med Stayups, korsett, sko og brudeslør. Godt jeg ikke ble stoppet i kontroll, ville vel ha tatt livet av den gamle lensmannen.

Ser det for meg. Fantastisk!

Frøydis skrev:

Sånn bortsett fra at min far og kjæresten ikke rakk seremonien og han ikke var edru så gikk alt som det skulle.

Eh. Hvem var full? Far eller brudgom? Og Hvem gjør sånt i et bryllup?

Maverick skrev:

Åh, Inagh! :leser henført:

Nydelig historie!


Hos oss gikk det aller meste på skinner, og dagen ble akkurat så fantastisk som vi ønsket.

Men jeg ble litt stressa før vielsen. Jeg var fem minutter forsinket, og måtte i tillegg stå ca 10 minutter på kirketrappa og vente på organisten som var forsinket. Det så egentlig ut som om hun hadde glemt hele greia. Det så ut som om hun kom rett fra luking i hagen. Og da søsteren til svigermor (som hadde pyntet kirken) skulle gi beskjed om at hun skulle vente med å begynne å spille til ungene hadde gått opp gulvet, ble hun hysjet på, og dama begynte å spille med en gang. Pompen var ikke fylt to år engang, og jeg var redd han skulle bli skeptisk til å gå opp med orgelmusikken. Det gikk heldigvis bra.

Mannen stressa litt da, for ingen inni kirken visste at det var hun som var forsinket. Jeg er født 5 min for sent, så alle trodde selvfølgelig at det var jeg som somlet. Evt hadde ombestemt meg.

Og fotografen var visst ikke så proff som han skulle ha det til.
Bildene ble helt grusomme. Jeg nektet å hente de ut, og han ringte meg da han hadde bearbeidet de. Vel, de så fremdeles ikke bra ut. Så vi har ingen fotografbilder fra dagen. Det er sårt kjenner jeg. Og han fikk selvsagt ikke en krone fra meg.

Ingenting gikk galt egentlig. Ikke synes jeg det var mye å ordne i forkant heller. Bortsett fra å bestille kirke, lokale og egne klær. Resten tok våre foreldre seg av.

Men vi glemte å ta med oss noe som helst til overnattingen etter bryllupet. Så vi dro nå hjem dagen etter iført hver vår lånte morgenkåpe, jeg i hvite silkesko og han i svarte lakksko, med brudekjole, slør og dress under hver vår arm. Vi var nok litt av ett syn der vi gikk til bilen. Men pyttsann.

Bloppy skrev:

Eh. Hvem var full? Far eller brudgom? Og Hvem gjør sånt i et bryllup?

Min far og hans kjæreste. Det var pappa som var beruset, og han som hadde gjort så de kom for sent. :sliten:

Frøydis skrev:

Min far og hans kjæreste. Det var pappa som var beruset, og han som hadde gjort så de kom for sent. :sliten:

Uff da.

Tja, vi hadde et enkelt bryllup...jeg var vel den roligste av alle. Reiste innom Mester Grønn i kjole på vei til kirken for å hente buketten. Tre buketter liljer fra ta 3 betal for 2. Så la de inn litt brudeslør. Ble veldig fin synes jeg da, hadde bestilt dagen før...
Jeg ble superskuffet over at syersken ikke hadde sydd halsen i båtutringning som avtalt og kjolen var hakket for stor så stroppen over skulderen falt ned hele tiden og det så ikke fotografen da bildene ble tatt...
Kvelden spurte presten vår om jeg hadde bestilt organist...?? He he, det hadde jeg ikke tenkt på (liten "privat" kirke). Men det ordnet seg.
Jeg synes de inviterte gjorde svært lite for å hygge seg (alkoholfritt bryllup...) og det var litt kjedelig syntes jeg. Men maten var vellykket og kakene også. Ja, om man ser bort ifra at kokken plutselig nektet å grille kjøttet som avtalt da. Tror vi unngikk de største krisene når organisten var på plass. Ja om du ser bort ifra at jeg måtte ringe alle de inviterte en uke før vielsen for å si at jeg hadde byttet lokale da...fikk ikke det jeg ville ha, siden vi ordnet bryllupet på ca 3-4 uker... og tok et annet, før jeg ombestemte meg og fikk stedet vi brukte..og angret egentlig på det også...

Ja det stemmer, jeg hadde ikke sendt papirer til folkeregisteret eller søknad eller hva det var. Hvordan kunne jeg vite at jeg skulle det? Så torsdag før dagen spurte presten om jeg hadde med kopien av papirene....eh??? Hvilke papirer?? Så jeg var rimelig rask på telefon og fikk faxet papirer ned og opp igjen og gift ble vi...

Lite og uformelt bryllup, men jeg fikk en smule hetta da jeg dagen før oppdaget at serviset hadde bondemønster i knallrødt og blått. Noe som krasjet fullstendig med servietter,lys og blomster i sart rosa.

FarOutFishing skrev:

Jeg overlot alt av bryllupsplanlegging til Mannen, så alt gikk på skinner. :enkeltpenkelt:

Nåja, jeg husker da endel stressede telefoner for å få tak i bryllupskaka som ikke hadde blitt hentet hos bakeren før de stengte?

Jeg hadde nesten fortrengt at vi kræsjet. Sjåføren min greide å rasere (betong)gjerdet til min forlovers nabo da vi skulle skli elegant ut av gårdsplassen for å legge avsted til kirka. Jeg hadde nesten ikke svettet en dråpe inntil akkurat dette skjedde.

Det som gikk nesten galt var at bruden (meg) lå på sykehus med hyperemesis (ekstrem sv.skapskvalme). Vel, vel - jeg kom ut noen dager før bryllupet proppa med kvalmestillende og full av intravenøst, også gjennomførte jeg bryllupet og reiste tilbake på sykehuset innafor ei uke.
Bryllupsreisa måtte avbestilles da, men...

Det som gikk galt var at det hadde blitt laget creme brulee istedetfor hjemmelaget is, men det gikk helt fint.

En kompis av oss hadde bedt om å få være fotograf. Og så glemt det. Men han kom - en time forsinket til kirka etter å ha kjørt fra Oslo i en bil som holdt på å bryte sammen.
Og det tok godt over et halvt år før vi fikk bildene. Ikke var de spesielt bra heller.

Ikke noe slikt neste gang, det er sikkert.

1. Feil brudgom.
2. Brudgommens bror glemte å ta av objektivlokket til videokamera.
3. Vi ble senere skilt og gommen mente det begynte å gå galt fordi jeg førte under brudevalsen.

Riktignok ikke mitt bryllup, men jeg var i et en gang der en større andel av gjestene var åpenlyst berusede under vielsen og sendte rundt "medbrakt". Det var... meget spesielt. Og det utartet seg til de grader etter hvert. Men det skal jeg ikke ta her.

era skrev:

det begynte å gå galt fordi jeg førte under brudevalsen.

Miromurr skrev:

Nåja, jeg husker da endel stressede telefoner for å få tak i bryllupskaka som ikke hadde blitt hentet hos bakeren før de stengte?

Det var den jobben som var delegert til mamma.

Det som gikk galt i vårt bryllup var at ene brukepika nektet på kirketrappa, så det ble bare en brudesvenn. Men funket fint det også, så ikke store krisa egentlig selv om jeg hadde sett for meg å ha brudepike også. Også ble noen av bildene hos fotografen tatt oppå hverandre sånn at de ikke var brukanes, men det var før digitalbildene sin tid. Spesielt ett av dem var jeg irritert på ble ødelagt, for jeg ba egentlig fotografen ta ett til av akkurat det motivet, men han sa at det var ikke nødvendig. Også var det selvfølgelig noe knapper i brudesvennen sin skjorte som spratt av, men moren min hadde heldigvis vært forutseende og hadde nål og tråd i veska. Det hadde ikke jeg tenkt på. En bør ha svart og hvit tråd, et par synåler og noen sikkerhetsnåler i veska. 😉

Svoger ringer mannen: døh, kan dere utsette vielsen litt? Vi er litt forsinket. :fortsatt sur:

Bayone skrev:

Det spørsmålet fikk mannen også, av sin far. Han var ikke full. Ikke møtte han opp i bryllupet heller uten å si fra. Trenger jeg å si at jeg hadde et fint forhold til svigerfar

Er det mulig?? Jeg slipper heldigvis å forholde meg til den gærningen lenger, det ble slutt ikke så lenge etterpå. Jeg fortalte aldri noe til tanten min, men hun fant heldigvis ut at mannen var gal helt på egen hånd.

Jeg sklei på badegulvet og brant meg bak, på håndklevarmeren, den morgenen vi skulle gifte oss. Midt på skinka. Det ble annengradsforbrenning, men forloveren kom ilende med remedier fra apotek, og jeg hadde et svært plaster på under kjolen. Men ellers gikk det bra, altså.