Forskjellige fedre?

Jeg synes det virker veldig upraktisk å ha barn med mange fedre, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg kan stusse litt når jeg hører om kvinner som har barn med mange menn eller menn som har barn med mange kvinner. Men jeg vil presisere at det ikke handler om at jeg anser det som et moralsk problem. For meg virker det bare lite gjennomtenkt, temmelig impulsivt og litt "lettvint" å sette barn til verden dersom man gang på gang får barn i et ustabilt parforhold.

Fadese skrev:

Jeg synes det virker veldig upraktisk å ha barn med mange fedre, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg kan stusse litt når jeg hører om kvinner som har barn med mange menn eller menn som har barn med mange kvinner. Men jeg vil presisere at det ikke handler om at jeg anser det som et moralsk problem. For meg virker det bare lite gjennomtenkt, temmelig impulsivt og litt "lettvint" å sette barn til verden dersom man gang på gang får barn i et ustabilt parforhold.

Jeg synes det grenser til moralsk problematisk når det går utover ungene på noen som helst negativ måte.

Man kan jo aldri planlegge livet 100%. Jeg syns ikke vi skal dømme av den grunn at noen har flere fedre å forholde seg til.
Det er jo veldig praktisk med en far i bildet, men noen ganger blir det ikke slik.
Her blir det antageligvis to fedre. og to mødre. hehe. både jeg og min kjære har et barn fra før og vi har lyst på barn sammen en gang. håper vi skal være sammen resten av livet så jeg slipper flere forhold og flere fedre.

Jeg kjenner folk som har flere barn med flere fedre, og "kort i toppen" er vel det siste jeg ville kalt dem.

Det kan ligge mange årsaker bak at man får barn med flere, og man skal være veldig forsiktig med å dømme. Det kan være mange år mellom, man håper jo at det skal vare, noen blir lett gravid, osv.

Jeg synes man skal slutte å være dømmende, sånn kvinner mellom, og vokte seg vel for å koble antall fedre/antall barn/antall forhold/ seksuallmoral med intelligens.

Fruktflua skrev:

Jeg synes det grenser til moralsk problematisk når det går utover ungene på noen som helst negativ måte.

Det er klart. Men da er det jo det å la det gå ut over ungene som er moralsk problematisk, ikke det å ha fått ungene i utgangspunktet.

Skilpadda skrev:

Det er klart. Men da er det jo det å la det gå ut over ungene som er moralsk problematisk, ikke det å ha fått ungene i utgangspunktet.

Nei, det har du rett i, men man burde jo tenke over at fedrenes engasjement vil variere og at det på den måten kan føre til at ungene blir utsatt for uønskede opplevelser.

Madam Mim skrev:

Jeg synes man skal slutte å være dømmende, sånn kvinner mellom, og vokte seg vel for å koble antall fedre/antall barn/antall forhold/ seksuallmoral med intelligens.

Absolutt.. Det er kanskje mer bak her som vi ikke vet, bare fruktflua 😉
Og det skulle nok mye til før jeg ville dømme denne mamman som dum, før jeg visste noe mer. Ikke på bakgrunn av antall barn hvertfall.

Upraktisk og slitsomt har vært nevnt og det er akkurat slik det høres ut som. Hun ville mer ha fått min medfølelse over at ting kanskje ikke har blitt som hun hadde tenkt.

Men å hatt sex med 4 stykker synes jeg hørtes mye ut :konservativ og snerpete: 😉

Vel, vi har vel alle vår sjeletter i skapet. Jeg for min del merker at jeg er mye mer moralsk fordømmende ovenfor menn som har hatt mange unger med forskjelige partnere. Jeg er tenker mye lettere: "Ja, ja. Der har vi virkelig noen som puler rundt." Spesielt hvis de har flere enn fem unger i forskjellige land, er spredt rundt om i Norge eller ungene er like gamle. Jeg tror at grunnen til at jeg er mindre fordømmende ovenfor kvinner er at det som regel er de som blir sittende igjen med ungene.

Jeg har ei kusine som har tre barn med tre forskjellige fedre og jeg må innrømme at jeg himlet kraftig med øynene når hun proklamerte graviditet nummer tre. Nå er hun singel igjen, så jeg får vel stålsette meg igjen.

Neida, det finnes jo hundre forskjellige grunner til å havne i hundre forskjellige situasjoner, så jeg synes det blir dumt å dømme for mye - selv om jeg altså i noen tilfeller gjør det selv.

Jeg har ei venninne som venter barn nr 3 med mann nr 3. Helt greit for meg, Bryr meg ikke. Det er ikke mitt liv. Andre får gjøre som de vil.

Syns som flere andre her at det virker mer upraktisk enn at det har noe med moral å gjøre. I tillegg syns jeg kanskje ikke det er helt greit ifht. barna heller, med alt "rotet".

Det er vel ingen som trakter etter flest mulig barn med flest mulig menn? Ellers er vel jeg innhabil her, jeg er jo nesten på kanten med snart 3 barn og 2 fedre.

Madam Mim skrev:

Jeg kjenner folk som har flere barn med flere fedre, og "kort i toppen" er vel det siste jeg ville kalt dem.

Det kan ligge mange årsaker bak at man får barn med flere, og man skal være veldig forsiktig med å dømme. Det kan være mange år mellom, man håper jo at det skal vare, noen blir lett gravid, osv.

Jeg synes man skal slutte å være dømmende, sånn kvinner mellom, og vokte seg vel for å koble antall fedre/antall barn/antall forhold/ seksuallmoral med intelligens.

I dag handler vel antall barn mer om prevensjon enn om seksualmoral. Har man mange barn med mange fedre så har man enten slurvet noe voldsomt med prevensjon, eller man har gått inn for å "lage barn" med mange ulike menn. Livet kræsjer seg jo til av og til, man bryter opp eller blir forlatt, men jeg tenker vel litt om evne til å ha litt struktur på livet sitt når noen MANGE ganger får barn med en mann de ikke ender opp med å dele fremtiden med. Det er kanskje mer trist enn noe å fordømme.

Det helt ideelle må etter mitt syn være å få alle barna sine med samme mann. Absolutt mest praktisk for de involverte syns jeg.

Men nå er det ikke så lett å leve livet etter idealer, så da mener jeg at det ikke finnes noe bestemt antall menn det er OK å ha barn med. Livet blir til mens man lever det for alle sammen, og personlige valg som antall barn og antall menn får være opp til hver enkelt.

Dette skrev jeg i en annen tråd om dette emnet en gang. Jeg føyer til at jeg ikke tror de som får barn med forskjellige nødvendigvis gjør det fordi de er uintelligente og dumme.

Jeg tror det er fort gjort jeg, å plutselig ha fått litt flere fedre enn planlagt. Så lenge man har kapasitet til å ta seg av barna så synes jeg virkelig ikke det er et stort problem.

Jeg kjenner en jente som har to barn med to fedre. Dersom det skulle bli slutt mellom henne og den nåværende partneren hennes kan jeg levende forestille meg at hun ville kunne ende opp med en tredje far. Hun ønsker seg mange barn, og forhold kan havarere. Jeg ville absolutt ikke ansett henne som kort i toppen dersom det skjedde.

Fruktflua skrev:

Vi har begge barn med to forskjellige fedre, og synes begge to at det er maks av det vi kan akseptere.

Så bra for deg og venninnen din at grensen mellom det dere synes er akseptabelt eller ei akkurat går ved antall barn med forskjellige som du og venninnen din har, for ellers så hadde det jo vært fælt for deg og venninnen din.

Ellers tror jeg grensen min går ved 8-9 tror jeg. Jepp, 8 barn med 8 forskjellige fedre: helt okei, 9 barn med 9 forskjellige fedre: idiothore.

esme skrev:

Så bra for deg og venninnen din at grensen mellom det dere synes er akseptabelt eller ei akkurat går ved antall barn med forskjellige som du og venninnen din har, for ellers så hadde det jo vært fælt for deg og venninnen din.

Karamell skrev:

Nei, selv jeg har fått med meg at de fleste har sex med flere enn en partner i løpet av livet 😉 Men særlig praktisk høres det ikke ut.

Særdeles praktisk og særdeles enkelt å ha sex med fler enn en partner i livet

Pastill skrev:

Jeg har ett barn og kvier meg for å få ett til med en annen allerede. Jeg er singel så oddsen er jo der. Det kan skje.

Får jeg det så er det garantert at det ikke blir fler her. Orker rett og slett ikke styret.

Styr? Styr med barn er det uansett, uavhengig av om man har en eller fler.

Fadese skrev:

For meg virker det bare lite gjennomtenkt, temmelig impulsivt og litt "lettvint" å sette barn til verden dersom man gang på gang får barn i et ustabilt parforhold.

Virker eller noe du vet? Her er det mye synsing og lite gjennomtenkte utsagn fra din side. Lettvint? Det er vel den minst lettvinte løsningen. Å velge å beholde et barn man blir alene med, er vel neppe lettvint.
Gjennomtenkt kan det dog være, i motsetning til det som kommer her fra deg.

Fruktflua skrev:

Jeg synes det grenser til moralsk problematisk når det går utover ungene på noen som helst negativ måte.

Det TRENGER ikke gå ut over ungene, mange unger og forhåpentligvis de fleste, har det meget bra, selv om foreldrene ikke er sammen. Når kan du bedømme at det går utover ungene? Fra sidelinjen???

Skilpadda skrev:

Det er klart. Men da er det jo det å la det gå ut over ungene som er moralsk problematisk, ikke det å ha fått ungene i utgangspunktet.

Nettopp!

Fruktflua skrev:

Nei, det har du rett i, men man burde jo tenke over at fedrenes engasjement vil variere og at det på den måten kan føre til at ungene blir utsatt for uønskede opplevelser.

Er det en selvfølge at det varierer? En kan ha barn med mange uten at det er dårlige fedre inni bildet av den grunn. Mange mødre burde kanskje ikke bli den parten som så klart skal ha barna etter samlivsbrudd for den saks skyld.

esme skrev:

Ellers tror jeg grensen min går ved 8-9 tror jeg. Jepp, 8 barn med 8 forskjellige fedre: helt okei, 9 barn med 9 forskjellige fedre: idiothore.

Polyanna skrev:

I dag handler vel antall barn mer om prevensjon enn om seksualmoral. Har man mange barn med mange fedre så har man enten slurvet noe voldsomt med prevensjon, eller man har gått inn for å "lage barn" med mange ulike menn. Livet kræsjer seg jo til av og til, man bryter opp eller blir forlatt, men jeg tenker vel litt om evne til å ha litt struktur på livet sitt når noen MANGE ganger får barn med en mann de ikke ender opp med å dele fremtiden med. Det er kanskje mer trist enn noe å fordømme.

Enten eller, Polyanna? Når ble du sort/hvitt-tenkende?
Det er mange fler enn de grunner du kommer med som gjelder. De som ikke har vært gjennom dette, kan neppe sette seg inn i det og har da heller lite å komme med i denne diskusjonen.

En trenger da ikke ha lav moral eller lite struktur for å bli gravid? Det faller vel på sin egen urimelighet?

Kasia skrev:

Det helt ideelle må etter mitt syn være å få alle barna sine med samme mann. Absolutt mest praktisk for de involverte syns jeg.

Men nå er det ikke så lett å leve livet etter idealer, så da mener jeg at det ikke finnes noe bestemt antall menn det er OK å ha barn med. Livet blir til mens man lever det for alle sammen, og personlige valg som antall barn og antall menn får være opp til hver enkelt.

Enig.