"Kan jeg være så snill å..."

Jeg gremmes bittelitt når jeg hører folk baker inn "vær så snill" på denne måten. Eks: "Kan jeg være så snill å få sitte på?". Det er jo ikke DU som er snill, det er jo den som lar deg sitte på.

Jeg mener det skal være "Kan jeg få sitte på, vær så snill?" eller "Vær så snill, kan jeg få sitte på?", selv om det faktisk høres litt mer bedende ut enn eksemplet jeg mener er feil.

Hva mener dere?

Jeg tror faktisk aldri jeg har hørt voksne folk si "kan jeg være så snill å..."
Men ungene mine kunne nok funnet på å si det.

Jeg sier kan jeg være så snill å få sitte på

Jeg hører det stadig vekk. Seinest nå nylig fra Per Sundnes på TV i stua. "Kan vi vær' så snill å få resultatan fra...".

Det har jo blitt et uttrykk da. "Kan jeg please får sitte på", liksom. Synes det er helt greit. :tygger tyggis:

Det var da også noe å gremmes over.

Misteri skrev:

Det var da også noe å gremmes over.

Det oppfordres jo til den slags i dette underforumet da.

Det er litt komisk når voksne folk sier kan jeg være så snill å få litt kaffe. Jeg humrer litt i skjegget, men lar det ikke irritere meg.

MinaX skrev:

Det oppfordres jo til den slags i dette underforumet da.

Joda, men det er da veldig individuelt hvor man bor. Her hvor jeg bor brukes det, og jeg bruker det selv. Kan jeg være så snill å få litt brus f.eks.

Også lurer jeg egentlig på hvor jeg har rota meg inn nå. Med rødvin innabords, jeg burde seriøst hatt alkolås på denne siden.

Det er en helt vanlig formulering i bodødialekten (der Per Sundnes kommer fra). Klart det er feil i forhold til normert skriftspråk, men så lenge man bare bruker det muntlig er det vel ikke verre enn å si hvem bil, bruke dem som subjekt i setninger osv.? Jeg ville reagert på alt dette skriftlig, men muntlig blir det annerledes.

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Elise skrev:

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Ja du sa det. Hikker meg ut av denne tråden igjen.

Elise skrev:

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Sorry, den der er nok ikke riktig. Ordet vær står i infinitiv i setninga; vi har ikke ending på infinitiven i Nordland (det kalles apokope). Trøndere har kløyvd infinitiv og vil ha en eller annen a-form på slutten av være i infinitiv, og de trønderne jeg har hørt som har brukt denne formuleringa har sagt Kajnn æ værra så snill... Nå skal det sies at jeg ikke har hørt mange trøndere bruke den, så datagrunnlaget mitt er litt tynt.

Stompa skrev:

Det er en helt vanlig formulering i bodødialekten (der Per Sundnes kommer fra). Klart det er feil i forhold til normert skriftspråk, men så lenge man bare bruker det muntlig er det vel ikke verre enn å si hvem bil, bruke dem som subjekt i setninger osv.? Jeg ville reagert på alt dette skriftlig, men muntlig blir det annerledes.

Å kjære...hvem bil, hvem farge... :grøss:

Det er ordet FÅ jeg mener som er i infinitiv, altså. 😉

(Men hele resonnementet var ikke dønn seriøst.)

Elise skrev:

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Den var asså syyyyyyltynn, du.

🙂)

Jeg irriterer meg like mye. Og kommenterer det alltid hvis noen sier det også.

Elise skrev:

Det er ordet FÅ jeg mener som er i infinitiv, altså. 😉

(Men hele resonnementet var ikke dønn seriøst.)

Hehe, ja, skjønte det - men ut fra argumentasjonen din måtte vær vært en imperativsform, og det er det altså ikke.

Inka skrev:

Å kjære...hvem bil, hvem farge... :grøss:

Ja, ikke sant. Men det høres jo sikkert helt greit ut for de som faktisk sier det i dialekten sin - på samme måte som den formuleringa som HI tar opp høres helt grei ut for meg - så lenge den brukes muntlig.

Uttrykksmåten blir stadig brukt muntlig i Trøndelagen.