Forventninger til politiske ledere

Jeg så et intervju med en gutt som hadde vært inne på en av doene i ett av hovedbyggene. Han hadde vært der med flere, ABB hadde vært inne på toalettrommet og skutt en stakkars rett utenfor døra de var innenfor. De hadde bare vært musestille, livredde og tisset i buksa fordi de ikke turte å lage en lyd. Han fortalte at han tidligere når han feks hadde sett på filmer om noe liknende hadde tenkt at han skulle hjelpe til og kjempe til siste slutt. Han reagerte helt motsatt når han kom i situasjonen. Det eneste han tenkte på var å redde seg selv.

Vi snakker om bruddstykker av en forklaring gitt av et menneske i sjokk. "Ikke noe spesielt" kan fint henspeile på "ikke sett snurten av gjerningsmannen".

Poenget mitt er at jeg ikke synes det trenger å være noen sammenheng mellom godt lederskap og heltemodighet. I enkelte tilfeller kan det være tvert om, heltemodighet kan være det motsatte av godt lederskap. Og her er det en situasjon som er så uoversiktlig at det der og da ikke er mulig å si hva som i ettertid fremstår som smarte handlinger, når man vet hvor alle brikkene befinner seg. Jeg ville ikke syntes det fremsto som spesielt smart å risikere de 9 du har oversikt over for å kanskje få med 10 til du ikke aner hvor befinner seg.

Jeg ønsker faktisk å bli ledet av de som er gode, langsiktige tenkere, ikke av de som opptrer mest heltemodig i en krisesituasjon.

Ja, vi er tydeligvis uenige på det punktet. Og igjen, det er du som snakker om helter her. Ikke jeg. Jeg snakker om å ta og vise ansvar.

Skremmern skrev:

Ja, vi er tydeligvis uenige på det punktet. Og igjen, det er du som snakker om helter her. Ikke jeg. Jeg snakker om å ta og vise ansvar.

Jeg er uenig med deg i hva det vil si å ta ansvar i en sånn kaossituasjon tror jeg. Jeg mener nemlig det kan være komplett uansvarlig å løpe inn igjen.

Speideren har blitt nevnt, og jeg drar inn et eksempel derifra.
Jeg var enda ikke 18 år, jeg hadde med meg 7 jenter i barneskolealder, og en annen jente som var like gammel som meg. Det var egentlig hun andre jenta som var leder.

Da vi kom fram til overnattingsplassen var en annen patrulje uten ledere, den ene hadde fått astmaanfall, og den andre fulgte med. Igjen stod 5 dyvåte små gutter som ikke kjente noen "voksne", ikke hadde telt, ikke hadde fått mat på kjempelenge.

Pri 1 ble å få tak over hodet til disse guttene. Lederene deres hadde også tatt med seg teltet deres. Han var i sjokk, og tenkte ikke.

Greit, Vi ommøblerte litt i de andre teltene, da disse guttene som var uten ledere ikke ville være sammen med noen andre. De fikk et ledig telt. Kom seg oppi tørre soveposer, alle utenom 1. Denne tok en kniv og sprang, og skulle ta livet av alle sammen.
Det var jeg som snakket med ham, kanskje jeg skulle sprunget etter? Jeg vet bare at hun som var lederen min ikke taklet presset og det "ulovlige" vi hadde gjort da vi la gutter og jenter i samme telt, så hun gikk rundt seg selv. Vi hadde med oss en person som måtte ha tilsyn pga sykdom.
Jeg var utslitt og ga beskjed til de som faktisk var voksne, og som hadde ansvar for overnattingsplassen. Så fikk de ta opp "jakten" på han som stakk av.
Jeg er en fikser, og fikser det jeg klarer, men å ta opp jakten på en med kniv, som var ustabil, det kjente jeg at nå er det rett før jeg kollapser, og ga ansvaret videre til de som var høyere oppere i systemet, deretter gikk jeg og tok ansvar for de som jeg egentlig hadde ansvar for.

Hva jeg vil med dette?

Det finnes mange små kriser i det daglige som må løses, ikke alle ledere er gode ledere i krisetider. Det er helt greit så lenge det finnes noen i organisasjonen som er gode på kriser og som ikke blir hindret i arbeidet av de som ikke takler krisene.

Skremmern skrev:

Han har forandret på den uttalelsen. På det første intervjuet sier han at han "så ikke noe spesielt", de kom seg ned til båten. Hn sier heller ikke at noen av de han var med hadde sett noe, et par døde mennesker langs veien kvalifiserer vel til "noe spesielt"?

Skremmern, jeg skjønner ikke hva du er ute etter her. Du er opptatt av at det kunne vært kinaputter og en dårlig spøk. Men la oss holde oss til fakta, det var en gal mann som gikk rundt og skjøt ungdommer. Du henger deg jo helt opp i hvert minst ord som ble sagt ev EP. Det kan være mange grunner til at det ikke ble nevnt at de faktisk så noen døde på den første pressekonferansen. I respekt for de døde kanskje? Jeg synes ikke det er en viktig opplysning i første møte med pressen.

Etter som jeg husker så ville ikke EP snakke noe særlig om detaljer fra Utøya den første tiden?

Skremmern skrev:

Ja, vi er tydeligvis uenige på det punktet. Og igjen, det er du som snakker om helter her. Ikke jeg. Jeg snakker om å ta og vise ansvar.

Men mener du helt seriøst at han burde sprunget inn i skogen og konfrontert gjerningsmannen? Nå vet du jo at han faktisk så døde folk, så han viste at noe grusomt skjedde, og var nok rimelig sikker på at en tragedie utspilte seg. Så du programmet der han og 3 andre fortalte om sine opplevelser? Jeg syns ikke det faktum at han valgte å gå ombord i den båten gjør han til en dårlig leder. Måten han har stått fram på i ettertid viser derimot det motsatte. Mange andre ville gravd seg ned og ikke stått så oppreist som han faktisk har gjort.
Alle på Utøya var helter!!

Katta skrev:

Jeg er uenig med deg i hva det vil si å ta ansvar i en sånn kaossituasjon tror jeg. Jeg mener nemlig det kan være komplett uansvarlig å løpe inn igjen.

Jeg tror ikke situasjonen var "kaos" for ham og de andre på kaia på det tidspunktet. Og det jeg stiller spørsmålstegn ved, er denne båten. Om en leder bør forlate stedet med eneste båten uten å vite noe om situasjonen. Jeg er ikke opphengt i kinaputter, men hadde skuddene vist seg å være det, ville debatter som denne vært helt okei for de aller fleste.

Skremmern skrev:

Jeg tror ikke situasjonen var "kaos" for ham og de andre på kaia på det tidspunktet. Og det jeg stiller spørsmålstegn ved, er denne båten. Om en leder bør forlate stedet med eneste båten uten å vite noe om situasjonen. Jeg er ikke opphengt i kinaputter, men hadde skuddene vist seg å være det, ville debatter som denne vært helt okei for de aller fleste.

Sånn som jeg har oppfattet det, så følte han det rimelig kaotisk, men så fint at du vet bedre🙄

Skremmern skrev:

Jeg tror ikke situasjonen var "kaos" for ham og de andre på kaia på det tidspunktet. Og det jeg stiller spørsmålstegn ved, er denne båten. Om en leder bør forlate stedet med eneste båten uten å vite noe om situasjonen. Jeg er ikke opphengt i kinaputter, men hadde skuddene vist seg å være det, ville debatter som denne vært helt okei for de aller fleste.

Men nå var det ikke kinaputter! Og derfor er det ikke greit å diskutere rundt EP og de andre slik du holder på nå. Jeg synes rett og slett du er ufin.

Og hvordan kan du vite om situasjonen ikke var kaotisk for de på båten? De lå vettskremte og hørte på skuddene og sier selv at de trodde hele Norge var invadert. Du trekker utrolig raske slutninger her nå.

Kjenner at jeg har sagt mitt i denne diskusjonen.

Jeg synes faktisk debatten er helt grei slik den foregår i denne tråden, og er han et lederemne så tåler han den.

Men jeg tror vi sitter med ganske ulike bilder av hvordan situasjonen må ha sett ut fra hans side. Det han visste der og da var at noen skyter på øya. Noen er døde. 9 mennesker ombord på saktegående fartøy. Jeg kan ikke forstå at dette kan ha fortonet seg som noe annet enn kaos? Ville det vært godt lederskap overfor de andre 8 å holde igjen båten i tilfelle det kom andre etter, men med fare for deres liv? Det ville vært en modig handling, men jeg synes ikke det har noe med godt lederskap å gjøre.

Det blir litt som å løpe inn i et hus med brann og mange mennesker. Det kan være en modig ting å gjøre, men ikke nødvendigvis så veldig smart.

Skremmern skrev:

Ja, vi er tydeligvis uenige på det punktet. Og igjen, det er du som snakker om helter her. Ikke jeg. Jeg snakker om å ta og vise ansvar.

Ja, men du snakker om å ta og vise ansvar i en livstruende situasjon!
Dette har da ikke noe med godt lederskap i en daglig situasjon å gjøre i det hele tatt, og det er heller ikke en situasjon de fleste politikere får mulighet til å vise hvordan de ville handlet i, heldigvis.
Hadde Eskil vært en mer egnet politisk leder hvis han hadde løpt andre veien og blitt skutt? Virkelig?
Kan du være så snill å forklare meg hvorfor en politisk leder må forventes å ha de samme egenskapene som en stridstrent soldat forventes å ha?
Har de mye samme oppgaver der du kommer fra?

Jeg må si jeg blir forbannet på det jeg oppfatter som hets av et ungt menneske, som gjør det på mange måter eneste vettuge i den situasjonen, for at han ikke villig ofret eget liv for....hva?
Hva hadde det forandret om han hadde løpt innover på øya?

Ut fra ditt resonnement må vi altså sende våre politikere til stridsområder for å få testet om de er verdige ledere, for jeg tror ikke det er så forbanna mange på stortinget som hadde gjort noe annet enn det Eskil gjorde!

Jeg tror ikke engang Skremmern hadde gjort noe annet enn det Eskil gjorde! Veldig enig med Katta og Sir Limpalot og mange flere her.

polarjenta skrev:

Alle på Utøya var helter!!

Man skal være litt forsiktig med å bruke ordet "helter" om alle som var på Utøya. Man skal anerkjenne det grusomme de opplevde, men ikke opphøye alle til en status flere ikke vil kjenne seg igjen i. Det er bare å legge en ekstra stein på den børen de allerede bærer. Jeg mener at det er de som var på øya som må få utpeke sine egne helter, ikke alle vi som ikke var der.

Og så kjenner jeg at dette er en viktig diskusjon som utspiller seg her inne. Og Katta setter fingeren på mange viktige argumenter. Til syvende og sist så tror jeg ikke at Utøya alene blir bestemmende for hvem som kommer til bli ledere i AP i fremtiden. Men det er likevel en stor sannsynlighet for at det vil kunne være medvirkende på den ene eller andre måten, enten fordi man synes at de som var ledere viste godt lederskap i ettertid, eller fordi man (underbevisst) klandrer dem for å ha reist.

At hendelsene den 22. juli kommer til å prege det norske samfunn fremover er det ingen tvil om. Det som blir interessant er å se hvordan vi lar oss påvirke av dette.

Skremmern skrev:

Jeg tror ikke situasjonen var "kaos" for ham og de andre på kaia på det tidspunktet. Og det jeg stiller spørsmålstegn ved, er denne båten. Om en leder bør forlate stedet med eneste båten uten å vite noe om situasjonen. Jeg er ikke opphengt i kinaputter, men hadde skuddene vist seg å være det, ville debatter som denne vært helt okei for de aller fleste.

Hvorfor tror du ikke det var kaos? Så vidt jeg vet var skipperen på den skuta mannen til Monica Bøsei som ble skutt rett foran øynene hans. Datteren var også der og så at moren ble skutt. Han fikk med seg datteren ombord i båten, og noen flere, deriblant Eskil. Og så dro de. Selvfølgelig var det kaos.

Og så blir jeg så provosert av dette kinaputt-snakket. Ingen trodde at det var snakk om kinaputter da de forlot Utøya i den båten - på det tidspunktet visste de at det var noe helt annet!

Sir Limpalot skrev:

Ja, men du snakker om å ta og vise ansvar i en livstruende situasjon!

Ja, jeg gjør det, og det er her jeg snakker om lederskap, og hvorvidt man innehar de egenskapene og kvalitetene som gjør en til en god leder.

Jeg sier ikke at det er kritikkverdig å bli redd eller frykte for sitt eget liv.

Han sier at de ombord i båten fryktet at det sto flere terrorister på andre siden, og at det var grunnen til at de kjørte så langt unna. Men samtidig sier Eskil at han fikk flere tekstmeldinger fra redde ungdommer mens han fremdeles var på båten, og hans svar til dem var altså at de måtte legge på svøm. Rett inn i hendene på terroristene de fryktet selv?

Kaotisk situasjon eller ikke, det er klart at et godt lederskap ville kommet bedre til uttrykk.

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Esme skrev:

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Helt enig, og veldig enig i det siste du skriver!