Olympia skrev:
Jeg synes ikke det.
Som søreuropeer (og jeg har kun erfaring med nordmenn fra det sentrale Østlandet) synes jeg ikke nordmenn er så mye mindre sosiale eller sosialt enn andre europeere. Jeg tror det bunner i nordmenns ideer om hvordan ting er i andre land, og jeg tror ikke de nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten.
Tja? Vi merker i alle fall himmelvid forskjell på det sosiale livet i Norge vs det sosiale livet i USA. Hjemme i Norge var alle travelt opptatt og det å finne på noe sammen var et styr uten like, som helst måtte planlegges i ukesvis. Her har vi et mye mer spontant sosialt liv, og et mye mer aktivt sosialt liv. Halve venneflokken er forøvrig nordmenn, så det bør jo bety at enten er det rammene i Norge som legger demper på det sosiale livet, eller så er der kun de sosiale som blir expats.
Jeg liker forøvrig godt mitt eget selskap, men har ikke problemer med folk Om bare stikker innom. Jeg har noen få, nære venner, men samtidig en stor omgangskrets.
Og bortsett fra været er det dølle sosiale livet det jeg savner minst i Norge. Det at ingen hadde tid eller ork til å gjøre annet enn å sitte hjemme i egen stue etter at arbeidsuka var over. Ikke kan man ta med unger på kveldsbesøk, for de har sine rutiner og må legges etter dem. Og nei, de kan ikke Ove andre steder enn egen seng. Og barnevakt har man ikke. Finne på noe på dagen på en lørdag? Nei da skal man på IKEA eller vaske huset eller stelle i hagen eller pusse opp. Og søndag? Nei da har tante Olga bursdag.
Ok, litt satt på spissen, men ikke langt fra sannheten. Mens her treffer vi noen stort sett hver eneste helg. Konserter, museum, en tur i parken, bbq, ost og vin hjemme hos noen, en festival og hva-har-du. Det høre kanskje oversosialt ut, men jeg ser ikke så mange i uka, siden jeg er student.