Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

Jeg tror og har også erfart at mange velger å gifte seg i kirken fordi det er et fint og høytidelig seremonirom. I alle fall finere enn mange andre. Man har sett det på tv, man har et bilde av hvordan det skal være, og velger derfor kirken. Hvis man har mulighet, gjerne den eldste og fineste kirken på stedet man gifter seg. Sorenskriveren kan bli for "stusselig" for mange. Innholdet i ekteskapsløftene derimot kan være like bra.

For å konkretisere: Hadde du valgt det samme om det var motsatte seremonirom. Borgerlig i et kirkeaktig bygg, og kirkelig på et kontor av ulik type/standard?

Del egne erfaringer.

Mange har nok en tilhørighet til ei kirke selv om de ikke er kristne. Det er kanskje der de selv er døpt, konfirmert osv, og de føler en tilknytning til bygget.
Sånn var det her. Nå er riktignok mannen litt religiøs og insisterte på kirkebryllup selv om jeg kunne tenke meg Tinghuset i full fart, men vi syntes det var litt koselig å gifte oss i den kirken vi begge er konfirmert og svigers giftet seg der 30 år før oss, på samme dato. Kirken er slettes ikke vakker.

Jeg giftet meg i kirken fordi jeg ville ha en kirkelig vielse. Nå valgte jeg kirken nærmeste oss fordi vi sogner til den, fordi jeg og hele slekten er døpt der, og fordi den er fin og gammel, men jeg importerte prest fra nabomenigheten. Prestene som hører til kirken vi sogner til, har jeg nemlig ikke mye til overs for.

Hm hva skal jeg svare her mon tro?

Vi er ikke medlem av statskirken (er medlem i et annet kirkesamfunn). Da vi skulle gifte oss, det begynner å bli noen uker siden, ønsket jeg meg kirkebryllup. Og det først og fremst fordi det er vakkert og høytidelig i kirken. Det finnes ingen frimenigheter med lokaler som kommer i nærheten, og mange låner en kirke til slike anledninger. Det gjorde vi også. Men nå var ikke innholdet i seremonien hos oss noe annerledes enn det ville vært med en prest fra Den norske kirke, og jeg kan stå inne for det meste av det som foregår der. Så ja, jeg valgte et kirkerom fordi det var fint der, men jeg ville uansett hatt en kristen seremoni. Kirken jeg valgte var den jeg har vokst opp i, og hvor jeg kjenner prest og organist og kirketjener og vet nøyaktig hvor mange skritt det er mellom døra og alteret. 🙂

Hvis vi hadde giftet oss i kirken, hadde det vært utelukkende fordi kirken (etter mitt syn) tilbyr det beste av seremoni, høytid, stemning og, ikke minst, lokaliteter.

Nå var det utelukket for oss med kirkelig vielse, men det er helt klart at byfogden ikke hadde et like bra tilbud til vielse. Jeg skjønner derfor godt at mange velger kirken som bakgrunn for bryllupet, selv om de ikke ellers har noen religiøs tilknytning.

Vi valgte en kirke for å ha en pen ramme rundt det hele. Vi er ikke kristne, men valgte det tradisjonelle fordi det i grunnen føltes helt greit. Hvis jeg ikke hadde hatt 2 6mnd gamle tvillinger og aldri sov, så hadde jeg kanskje tatt meg tid til et vakkert utendørsbryllup i en eller annen ruin eller noe sånt, men det ble nå greit slik som det ble.

Jeg valgte å gifte meg i kirken fordi jeg har en tilhørighet og tro som gjorde valget om å gifte seg i en kirke helt naturlig. Kirken vi giftet oss i er ikke kirken som jeg er døpt eller konfimert i, ei heller den fineste kirken i bygden. Vi valgte en kirke som min fars familie har sterk tilknytning til, kirken som mine foreldre giftet seg i og som min bestefar ble gift i.

Ikke jeg, men jeg har vokst opp et sted hvor veldig mange plutselig ble veldig kristne og kirkeglade da de skulle gifte seg. Veldig fine kirker, forresten. Jeg er veldig glad i gamle kirker, kjenner historisk sus og alt sånt.

Nå giftet vi oss i Spania i den norske sjømannskirken, så spesielt vakker var den vel ikke. Kun et lokale liksom.

Men hadde vi giftet oss her hjemme tror jeg det hadde blitt den vi sogner til her og den er veldig fin.

Jeg har inntrykk av at en god del gjør det, ja. Jeg kjenner i alle fall flere som sier at de synes kirka er en fin ramme for bryllupet, sjøl om de ikke anser seg som kristne. Litt forsiktig har de bedt presten om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen, sjøl om det naturligvis har vært noe.
Det blir jo på mange måter mer storslått i en vakker kirke sammenlignet med kontoret hos Byfogden. For min del ville sjølve vielsen ikke blitt så stemningsfull og nær for meg i kirka, siden jeg ikke tror på det som forkynnes. For meg var det en veldig stort da manne og jeg møttes i hallen på tinghuset og sammen gikk inn på kontoret. Mamma leste et dikt og vi hadde de nærmeste av familie og venner rundt oss. Men alle ser det ikke sånn, og det er jo greit.

Vi lot være å gifte oss i kirken. Dels fordi han hadde gjort det før, og dels fordi jeg fikk hetta av å tenke på masse mennesker og styr.
Gjorde det i all stillhet og delvis hemmelighet hos en dommer.
Var veldig fint i grunnen, selv om jeg synes selve vielse gikk litt fort.

Det er da mange som gjør det, jeg trodde ikke det var noen hemmelighet. Jeg kjenner til flere. De er overhodet ikke religiøse, men de velger en eller annen pen kirke fordi det er det svigermor forventer, fordi "alle andre" gjør det, og fordi det er jo et pent rom å gifte seg i da.
Jeg synes det er skikkelig teit og det kunne virkelig ikke falle meg inn å gjøre det selv.
Jeg skjønner heller ikke at de vil "blande inn" en Gud de ikke tror på i seremonien sin.

Man trenger ikke være kristen for å tro på (en) Gud.

Fadese skrev:

For min del ville sjølve vielsen ikke blitt så stemningsfull og nær for meg i kirka, siden jeg ikke tror på det som forkynnes.

Enig

I min omgangskrets, tror jeg nok jeg kan si at argumentene om en høytidelig ramme, fint bygg, tradisjoner og fin seremoni er det som går igjen. Kun i et av de kirkebryllupene jeg har vært i i min omgangskrets har de som giftet seg vært kristne. Flere av dem har bedt om at presten ikke skulle nevne gud eller "kristne ting" i vielsesritualet. Det blir ganske dumt, spør du meg.

Iset skrev:

Man trenger ikke være kristen for å tro på (en) Gud.

Hvis du mente mitt innlegg så må du lese en gang til. Jeg skrev at det er folk som overhodet ikke er religiøse. Ateister foreks. (Manglende gudstro.)

Iset skrev:

Man trenger ikke være kristen for å tro på (en) Gud.

Nei, men føler du ikke at det blir feil å bruke et lokale som er så til de grader kristent, og en kristen seremoni, når man ikke er kristen? Selv om man tror på (en) Gud?

Og atter en gang, dette er en kjepphest og jeg skjønner (og er glad for) at ikke alle er like bastante på sine definisjoner som meg.

alfaCharlie skrev:

Nei, men føler du ikke at det blir feil å bruke et lokale som er så til de grader kristent, og en kristen seremoni, når man ikke er kristen? Selv om man tror på (en) Gud?

Nei det synes jeg ikke, med mindre man er ateist. Det er ingen av oss, og vi giftet oss som sagt i en kirke brukt av familien i evigheter, og ble etter eget ønske viet av en prest vi har et familiært forhold til.

Der vi bor er det en gammel kirke med satanistiske tegninger midt i korbuen, så der kan hvem som helst gifte seg uten å føle at de svikter sine idealer...

Tegningene er fra de som bygde kirken for tusen år siden, så de som eier(?) kirken kan ikke bare slenge over litt maling heller.

For meg er det helt uaktuelt med kirkebryllup, helt uavhengig av selve bygget, hvor fint det er, og hvor mange ganger man har vært der.

Vi giftet oss i en kirke i utlandet, og visste ikke hvordan den så ut før vi bestemte oss. Og den var grei nok sånn bygningsmessig, men ikke spesielt vakker og utsmykket. Men presten var helt herlig, og hun kunne gjerne døpt alle barna mine hadde det ikke vært for reiseveien.