Vi har en blandingshund ( chi/tibbe/nszieller no sånt) som kom rekende på ei fjøl.
Han har hatt 5 hjem og skulle avlives, men det var det eneste hunden min eldste sønn på den tiden ikke var redd for og å miste han ville knust hjertet hans. Så han bor nå her, med alle sine tvangstanker

Bla har han klaustrofobi og dere vil ikke tro hvor mye en hund på 5 kg geier å ødelegge på kort tid. Dog er det blitt mye bedre og han er egentlig en søt hund vi setter svært høy.
HUnd nr 2 er en cavalier kcs som vi lette lenge etter. Eldste hadde dyp hundeangst grunnet løse nabobikkjer og vi måtte lete lenge etter en hund han kunne akseptere. Jeg ville ha en liten hund som kunne bo inne, etter 15 år som eier av polasespisshunder som bodde ute. Hels ville jeg ha en setter, men siden ingen jakter utgikk det. I CkCS vår ha vi fått alt sammen. Han er glad hele tiden, han elsker ungene, i hjernen har han kun vakum og han kan ingenting.
Vi har hund kun for selskapet sin del, cavalieren klippes ned og begge er kastrerte. Bortsett fra at de går på bordet og stjeler mat (drittbikkjene) så er de svært behagelige å ha med å gjøre.
