Hundeeiere!

Her er Kira.

Søta!
De er jo så utrolig like! 🙂

Vi har en blandingsgutt. Der er både litt border collie, litt samojed, litt schäfer og resten er et mysterium. Vi valgte ham først og fremst pga. hans foreldres fantastiske gemytt.

Vi har en fransk bulldog tispe på 9mnd.
Dette er vår andre bulle og jeg kommer aldri til å bytte rase, her blir det en frenchie resten av livet. 🙂
Grunnen til at jeg valgte en Fransk Bulldog er deres størrelse ( liten hund) gemytt/personlighet ( utrolig morsomme hunder med masse rare fakter, veldig glad i mennesker, snille, i utgangspunktet lette å håndtere, lavt mosjonsnivå - men kan til tider være helt turbo både ute og inne) samt utseende (elsker flaggermusørene!). 🙂

Vi har også hatt whippet. Det er et ganske aktivt whippetmiljø i Trondheim - mange oppdrettere like så. Flotte hunder, dog litt skjøre i magen.

Jeg har en chihuahua. Jeg valgte den rasen for jeg ville ha en liten hund, og jeg synes chien er en nydelig hund. Min Angus er den snilleste hunden jeg kan tenke meg. Han godtar alt, og han hører etter hva jeg sier. Han er veldig barnevenlig, og for ikke å snakke om, nesten lydløs! Jeg har hørt en del om at småhunder gneldrer mye, men det gjør altså ikke min. Han løper bare bort til døra og logrer om det ringer på. Han blir sååå glad for at det kommer noen! Han var tidlig husren, og han er veldig lett å lære opp til forskjellige ting. Jeg kunne ikke tenke meg en annen rase enn dette. Jeg tenker på det hver gang det er dårlig vær og sørpete ute, at jeg er glad han er så liten. Kan bare bære han med en hånd, og vaske han i vasken.

Mange tror chien er veldig feminin og lite barsk, men denne hunderasen ligger ikke tilbake for noen annen hunderase. Angus klarer godt å gå lange turer i skog og mark. Han elsker å være ute, sommer som vinter. Chien er som en stor hund i en liten kropp. 😉

Vi har en dvergschnauzer (se bilde, denne er ikke vår). Det er den 3. dvergschnauzeren jeg har. Mange fordeler, med denne hunden. Den røyter ikke! Den er en stor hund i liten format. Trenger trim, men ikke i så store mengder som visse jakthunder. Er bare blitt helfrelst i denne hunderasen!
Vi har en jente på 5 år som er oppvokst med hunden, og det går kjempebra.
Men man må strippe/barbere ned hunden ett par ganger i året. Men det er ikke noe problem. Kommer aldri til å kjøpe en røytehund etter å ha oppdaget schnauzeren. 😀
(Dvergscnauzeren fåes i flere fargekombinasjoner. Vi har salt/pepper)

Bauche skrev:

Vi har også hatt whippet. Det er et ganske aktivt whippetmiljø i Trondheim - mange oppdrettere like så. Flotte hunder, dog litt skjøre i magen.

Det har aldri vi opplevd. Eller, det vil si, tispa vår fikk diare da hun fikk sin første løpetid da hun var 2 år, ellers ingenting.

Vi opplevde det ikke ofte vi heller - kun om han hadde forsynt seg med noe han ikke skulle (ribbe, twist, hundepølse etc) - men det er uansett en ganske vanlig svakhet med rasen sies det. Men uansett, så er det den beste hunden altså:)

Ah, sånn ja! Da kan det tenkes disse ville blitt dårlig i magen også. Vi har alltid maten utenfor rekkevidde. Ellers tar de ALT!
Fant merke etter tenner i brunosten en gang husker jeg...

Ja, makan til luringer - men med skikkelig for er de veldig stabile.

*sporer av og hyller whippetrasen*

*Med-hyller*

Vår hund hadde diare i ei uke etter at Knerten mista ned ei grillpølse i sommer... ja, hun slukte hele før vi rakk få tak i den, og det gikk ikke bra... Heldige, nygravide meg, fikk kvalmefritak fra lufting til hun var stabilisert med såpass konsistens at man ikke trengte ta med tørkerull....

Jeg eier en hund på papiret nå, det er en dvergdachs. Ikke helt min rase, men den trengte et nytt hjem. Den bor hos min bror og familien hans.

Selv har jeg hatt mange raser, golden retriever, engelsk setter, irsk setter og border collie.
Hadde border collie sist Brukte han til AG (klasse I) og LP (klasse III).

Har en allergisk mann , så nå forsker jeg litt på labradoodle/goldendoodle.

Pelikan skrev:

Vi har en dvergschnauzer (se bilde, denne er ikke vår). Det er den 3. dvergschnauzeren jeg har. Mange fordeler, med denne hunden. Den røyter ikke! Den er en stor hund i liten format. Trenger trim, men ikke i så store mengder som visse jakthunder. Er bare blitt helfrelst i denne hunderasen!
Vi har en jente på 5 år som er oppvokst med hunden, og det går kjempebra.
Men man må strippe/barbere ned hunden ett par ganger i året. Men det er ikke noe problem. Kommer aldri til å kjøpe en røytehund etter å ha oppdaget schnauzeren. 😀
(Dvergscnauzeren fåes i flere fargekombinasjoner. Vi har salt/pepper)

Vi har svart dvergschnauser. Mye av samme grunner som er skrevet i innlegget over her. I tillegg vil jeg si at dette er en flott familiehund, som vil være en aktiv del av familien. Det betyr at du har en hund som følger deg på stort sett det du driver på med. Det er en hund som trenger en del trim, men ikke et behov som store hunder - den kan likevel trenes til å tåle det meste. Dette er en hund som selv tror den er Riesen. Det er dessuten en hund som godt kan brukes til Agility, spor og andre snusekurs. Den er lærevillig, men likevel sta og denne staheten elsker jeg.

Har hatt Groenendael tidligere, som er en belgisk fårehund. Herlig rase det også, men krever mye mer trim og aktivisering både fysisk og mentalt. Og så røyter den - noe dvergen ikke gjør. Vil nok aldri gå tilbake til røytehunder igjen.

Vi har cairn terrier hannhund. Den første var en tispe, og hun døde dessverre altfor tidlig, så da vi skulle ha ny hund var det helt klart at det ble samme rasen. Vi valgte dem fordi de ikke røyter (stesønn hadde anlegg for allergi - ikke slått til heldigvis ), de er robuste hunder og de har en liten... vel, de er litt rampete av og til. Vi ble sjarmerte av det, og fikk låne en hannhund midt i puberteten en helg. Han var ikke enkel, men... vi valgte altså å kjøpe en cairn. To ganger på rad.
Det er herlige hunder, relativt lettrente for den som er tålmodig og de har en egenvilje og personlighet som må oppleves. Vi fikk en rolig cairn som vår første hund - og det var et bra valg av oppdretteren. Den vi har nå er alt annet enn rolig, og alt annet enn enkel. Han har passert året og driver fremdeles på med markering inne. Han er (ennå) ingen kosehund - jeg håper det kommer mer i løpet av det neste året - og som rasebeskrivelsen sier så er han veldig selvstendig. Vi elsker ham på grunn og på tross av alle de utfordringene han gir oss.

kisha skrev:

Tredjemann er en engelsk toy terrier som vi overtok for 1 mnd siden. Min mor hadde den, men det ble for mye for henne når vinteren satt inn og det ble glatte veier. Han er lett å ha med å gjøre og en tøffing.

Jeg vil gjerne høre mer om dine erfaringer me drasen. Vi (dvs jeg) vurderer dette som vår hund nr to. Det er enten engelsk toy eller manchester terrier vi skal ha som neste hund. Om ett års tid.

Matilda skrev:

Vi har en sheltie. Gjeterhundhjerne i liten kropp. Stor nok til å orke det meste, men liten nok til at mosjonsbehovet er mulig å dekke. Rolig, lettrent, vennlig, smart. På den negative siden: Ofte sky overfor ukjente. Gneldrete når usikker. Min intet unntak. Tidlig sosialisering blir ekstra viktig med et sånt utgangspunkt, og der syndet vi litt ...
...

Har også en Sheltie, men den vokste og vokste. Nå har vi en hund med altfor mye hjerne i forhold til eieren 😀 For ikke snakke om energi. Den også litt sky, og med tilhørende bjeffing når noe trigger han. Ellers så er han fantastisk lett og trene. Hvorfor en Sheltie ? Jeg ville ha en liten hund, og han trengte et nytt hjem. Bomma nok fryktelig på størrelsen, da han er like stor som en border collie...

Bobbelur skrev:

Vi har cairn terrier hannhund. Den første var en tispe, og hun døde dessverre altfor tidlig, så da vi skulle ha ny hund var det helt klart at det ble samme rasen. Vi valgte dem fordi de ikke røyter (stesønn hadde anlegg for allergi - ikke slått til heldigvis ), de er robuste hunder og de har en liten... vel, de er litt rampete av og til. Vi ble sjarmerte av det, og fikk låne en hannhund midt i puberteten en helg. Han var ikke enkel, men... vi valgte altså å kjøpe en cairn. To ganger på rad.
Det er herlige hunder, relativt lettrente for den som er tålmodig og de har en egenvilje og personlighet som må oppleves. Vi fikk en rolig cairn som vår første hund - og det var et bra valg av oppdretteren. Den vi har nå er alt annet enn rolig, og alt annet enn enkel. Han har passert året og driver fremdeles på med markering inne. Han er (ennå) ingen kosehund - jeg håper det kommer mer i løpet av det neste året - og som rasebeskrivelsen sier så er han veldig selvstendig. Vi elsker ham på grunn og på tross av alle de utfordringene han gir oss.






Jeg vil gjerne høre mer om dine erfaringer me drasen. Vi (dvs jeg) vurderer dette som vår hund nr to. Det er enten engelsk toy eller manchester terrier vi skal ha som neste hund. Om ett års tid.

Her er gutten vår. Han er godvenner med søsteren min sin carin terrier.
De stortrives i lag.
Ellers er han eget aktiv og spretten. Vi ivertok han som 6-åring, og angrer ikke på det.



http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk_toy_terrier
Opprinnelse og alder [rediger]

Engelsk toy terrier er et resultat av avl på såkalte black and tan terriere (en nå utdødd britisk terriertype som er kjent fra beskrivelser tilbake til 1500-tallet, og i flere fargevarianter enn hva navnet skulle tilsi). Engelsk toy terrier ble imidlertid formet spesielt på 1800-tallet, da det i en periode ble svært populært med miniatyrhunder i England. Noen hevder også at italiensk mynde ble benyttet for å oppnå ønsket størrelse, men dette er svært usikkert.
Miniatyr Black & Tan-terrierklubb ble startet på Crufts utstilling i 1938 i Storbritannia. I 1960 byttet hunderasen navn til English Toy Terrier (black and tan), som altså ble til engelsk toy terrier på norsk. Rasen har vært mest populær i hjemlandet og i USA og Finland, men den regnes allikevel som sjelden. Som følge av dette er innavlsgraden i visse linjer svært høy. Rasen er også plaget av tannmangel, som i mange tilfeller kan være betydelig. Siden 1950-tallet har oppdrettere spesielt konsentrert seg om å forbedre rasens helse og utseende. Noen kynologer mener at engelsk toy terrier finnes i avlslinjene til både yorkshire terrier og dvergpinscher.
Den britiske rasestandarden er fra 8. juni 1988 og ble sist revidert den 2. februar 1998.
Utseende, anatomi og fysikk [rediger]

Engelsk toy terrier er en velbalansert, elegant og kompakt liten hund, med glatte og tørre linjer. Hodet er langt, smalt, kileformet uten fremtredende kinnmuskulatur. Skallen er flat. Ørene er ansatt høyt på bakhodet og står forholdsvis tett og er tilspisset. De bæres opprettstående fra hunden er omkring 9 måneder gammel. Halsen er lang, elegant og lett buet (uten løshud). Kroppen er kompakt og harmonisk bygget, brystet smalt og dypt med godt buede ribben, lendet godt hvelvet.
Pelsen er kort, tykk, tett og skinnende i fargen sort (ibenholt) og tan (dyp, varm kastanje).
Idealhøyden er 25-30 centimeter og idealvekten 2,7-3,6 kilogram. De fleste individer er i dag større enn standarden og også kraftigere bygget enn hva denne tilsier. Noen hunder blir opp mot 40 cm høye og 7-8 kg tunge, men dette ikke er ønskelig.
Bruksområde [rediger]

Engelsk toy terrier ble opprinnelig brukt som selskapshund og brukshund, helst til å bekjempe skadedyr som mus og rotter. I dag er den først og fremst en gøyal familiehund og en sjelden utstillingshund.
Lynne og væremåte [rediger]

Engelsk toy terrier er en livlig, energisk og pågående terrier som passer for folk som liker å mosjonere. Som terriere flest er den våken og vaktsom ovenfor fremmede. Pelsen trenger normalt stell.

Takk. Vi har lest masse om både MT og ETT, så jeg går ut i fra at det som gjenstår er å bli kjent med noen som har slike hunder sånn at vi får se dem over tid.
Godt å høre at den går overens med søsteren din sin cairn.