To uker uten sminke. Hjelp!! eller puh!!?

Bluen skrev:

... for ikke å snakke om så mørke vipper og bryn! Tror knapt jeg har sett noen med så markerte vipper uten permanentfarge.

Mine unger har sånne. De slekter ikke på mora si, for å si det sånn. Eldste er likevel fast bestemt på at mascara er en nødvendighet ved festlige anledninger. Ved alle anledninger, egentlig, men enn så lenge hører hun når jeg sier nei.

Jeg hadde klart meg fint, tror jeg. Det er ikke mer enn 4 år siden jeg begynte med sminke daglig. Før brukte jeg bare litt mascara av og til og lipgloss.

Neket skrev:

Mine unger har sånne. De slekter ikke på mora si, for å si det sånn.

Når du sier det, har i grunnen mine nesten det også. De har mine lyse bryn og farens svarte vipper - nesten litt pussig.

Inagh skrev:

Tror jeg hadde fått mer angst om jeg plutselig befant meg i en situasjon hvor jeg måtte sminke meg i to uker.

Her er jeg og. Meget sjelden jeg bruker sminke og det tross lyse vipper og bryn. Og de sjeldne gangene er det kun mascara.

Jeg sminker meg bare til fest så det er ikke noe problem å være sminkeløs. Mascara bruker jeg aldri.

Hadde det vært på sommeren hvor huden min er på det fineste og brun,
hadde det vært enklere.
Men nå? -huff!
Jeg bruker ikke mye, kun bbcream og mascara (+litt på bryn), men uten det føler jeg meg ikke vel.

Bruker ikke sminke, ikke Lipsyl en gang. Så det skulle gått helt greit :-)

Ingen problemer. Bruker bare bittelitt mascara¨på mine korte vipper.

Hoff, litt krise altså. Jeg trenger litt "maske" på jobb, har jeg fri går det fint uten. Men permanentfarge på vippene hadde hjulpet en del, men det går vel ikke hvis det er en infeksjon i øyet?

Jeg legger merke til at folk som vanligvis sier at de klarer seg helt fint uten sminke, er de som faktisk klarer seg helt fint uten sminke - fin hud, naturlig mørke vipper etc.

Om jeg hadde hatt en jevn og fin hud, hadde jeg også klart meg fint uten sminke. Men som det er, føler jeg meg riktig ille til mote uten litt hjelp av CC-krem eller mineralpudder.

Det er maskara jeg må være mest forsiktig med, men eksemet går rett under øyet, ikke innpå. Dermed kan jeg bruke litt kortison med forsiktighet, noe jeg ikke har tatt sjansen på før en legetime.

Jeg som var så høy i hatten...i dag skulle jeg en kjapp tur i butikken da jeg var på besøk hos mine foreldre, på stedet der jeg vokste opp. Akkurat da krysset jeg fingrene for å ikke møte noen kjente. En ting er her jeg bor, her er jeg rimelig avslappet. Men folk jeg ikke har sett på ti-tjue år, da har man ikke lyst til å se fullstendig utranglet og gammel ut. Men joda, selv om jeg kikket hardt i gulvet og krysset enda hardere, møtte jeg folk jeg ikke har sett siden ungdomsskolen. Herlig!

Sjiklig i-landsproblem, jeg vet, og veldig rart å se hvor avhengig jeg i noen settinger er av å føle meg vel.

Zoë skrev:

Jeg legger merke til at folk som vanligvis sier at de klarer seg helt fint uten sminke, er de som faktisk klarer seg helt fint uten sminke - fin hud, naturlig mørke vipper etc.

Om jeg hadde hatt en jevn og fin hud, hadde jeg også klart meg fint uten sminke. Men som det er, føler jeg meg riktig ille til mote uten litt hjelp av CC-krem eller mineralpudder.

Jeg tror jeg kategorisk kan påstå at ABSOLUTT ALLE klarer seg helt fint uten sminke.

Rug, di fjolle, jeg tror ikke det er mulig for deg å se utranglet og gammel ut!

Zoë skrev:

Jeg legger merke til at folk som vanligvis sier at de klarer seg helt fint uten sminke, er de som faktisk klarer seg helt fint uten sminke - fin hud, naturlig mørke vipper etc.

Om jeg hadde hatt en jevn og fin hud, hadde jeg også klart meg fint uten sminke. Men som det er, føler jeg meg riktig ille til mote uten litt hjelp av CC-krem eller mineralpudder.

Vel, jeg har grusom hud, men dermed må det også så mye sminke til å få den grei at jeg ikke gidder. Det kostet meg mye å slutte, men nå som jeg er vant til det er det en befrielse.

Men mørke vipper og bryn, det har jeg. Foretrekker likevel maskara, for mine vipper vokser i alle retninger, og er en blanding av asiatiske, rette vipper, og noen buede. Dog er de ganske lange, så de rette treffer brilleglassene, og de buede kiler meg under øyenbrynene. Med mindre jeg får dem til å møtes på halvveien med litt maskara. Barna mine har arvet hver sine: eldste har bare rette vipper, og yngste har buede.

Maverick skrev:

Jeg tror jeg kategorisk kan påstå at ABSOLUTT ALLE klarer seg helt fint uten sminke.

Ingen dør av det, men at absolutt alle klarer seg helt fint uten, vet du lite om. I den grad det ikke er snakk om liv og død er vi selvsagt i kategorien ilandsproblemer (og i den store sammenhengen, er nesten ikke noe et i hverdagen vår et reelt problem), men sminke trenger ikke bare bety forskjellen mellom "kjedelig" og "pen". For mange er det snakk om forskjellen mellom "utilpass" og "ok". Det handler ikke om glam eller rosabloggperfeksjon, for å si det sånn.

Hvorfor er man utilpass uten sminke da? Fordi man ikke føler seg pen nok? Hvorfor er det et evig tilbakevendende tema for kvinner at mye av verdien ligger i å ta seg så godt som mulig ut?

Jeg hadde greid meg helt fint i to uker uten sminke selv om jeg tror jeg ser bedre ut med. Men jeg har mørke bryn og vipper så forskjellen er ikke ekstremt stor.

Jeg sliter på å sette meg inn i at man er redd for å treffe folk man kjenner fordi man ikke har sminket seg. Jeg klarer ikke skjønne det. Tror dere virkelig folk er så opptatte av hvordan dere ser ut? Er dere så opptatte av andres utseende?

Jeg gidder ikke å gå i detalj angående meg selv, men du som er lege, Katta, har vel sett både eksemhud, hud med fødselsmerker og med kvisearr, f.eks? Da handler ikke litt foundation om å være så innmari opptatt av å være så innmari pen - det handler om å føle seg normal.

Zoë skrev:

Jeg gidder ikke å gå i detalj angående meg selv, men du som er lege, Katta, har vel sett både eksemhud, hud med fødselsmerker og med kvisearr, f.eks? Da handler ikke litt foundation om å være så innmari opptatt av å være så innmari pen - det handler om å føle seg normal.

Ja, jeg har da ikke sagt noe annet? Men jeg synes det er et tankekors hvordan nåløyet for kvinner er når det gjelder å føle seg normal.

Jeg bruker ikke omtrent ikke sminke. Et par ganger i året hender det at jeg kliner på litt øyenskygge og maskara, men ellers ingenting.
Jeg forstår heller ikke de som ikke takler å bli sett uten sminke. Min svigerinne fortalte meg her om dagen at jeg er en av meget få som har sett henne uten sminke. Jeg tenker virkelig ikke noe over det om hun har sminket seg eller ei, men for henne er det veldig viktig.
Det er ikke alt man kan forstå og sette seg inn i, men man kan jo prøve å respektere at det faktisk er en stor greie for andre syns jeg.