To uker uten sminke. Hjelp!! eller puh!!?

Katta skrev:

Ja, jeg har da ikke sagt noe annet? Men jeg synes det er et tankekors hvordan nåløyet for kvinner er når det gjelder å føle seg normal.

Det er jeg enig i. Vi skal være hårløse, ha tilsynelatende feilfri hud og i det hele tatt ...

Katta skrev:

Ja, jeg har da ikke sagt noe annet? Men jeg synes det er et tankekors hvordan nåløyet for kvinner er når det gjelder å føle seg normal.

Jeg ser hva du vil si og er enig i det. Jeg prøver samtidig å sette ord på at ikke alt som har med sminke å gjøre nødvendigvis dreier seg om perfeksjon. Det er langt fra å slenge på litt sminke på en rødfkekkete hud for å unngå negativ oppmerksomhet og det å polere på eget utseende i en evighet i jakten på det perfekte.

Zoë skrev:

Jeg ser hva du bil si og er enig i det. Jeg prøver samtidig å sette ord på at ikke alt som har med sminke å gjøre nødvendigvis dreier seg om perfeksjon. Det er langt fra å slenge på litt sminke på en rødfkekkete hud for å unngå negativ oppmerksomhet og det å polere på eget utseende i en evighet i jakten på det perfekte.

Ja, jeg er enig med deg i det altså og har ingen problemer med at folk foretrekker å dekke til det de opplever som skavanker. Jeg bare synes det er synd vi har såpass snevre grenser for hva som passerer som normalt, det er tross alt ganske normalt med litt kvisearr, blå ringer under øynene og uregelmessigheter i huden. Og det er synd at kvinner opplever snevrere grenser enn menn for hva som er greit i offentligheten.

Ingenting for dei svarte ringane under augene? :angst:

Jeg bruker så sjelden sminke, at på to vanlige uker hadde jeg knapt tenkt over det.

Hadde gått helt fint. Jeg sminker meg bare når jeg orker, dvs. sånn ca. annen hver dag. Går like greit uten som med sminke.

Zoë skrev:

Ingen dør av det, men at absolutt alle klarer seg helt fint uten, vet du lite om. I den grad det ikke er snakk om liv og død er vi selvsagt i kategorien ilandsproblemer (og i den store sammenhengen, er nesten ikke noe et i hverdagen vår et reelt problem), men sminke trenger ikke bare bety forskjellen mellom "kjedelig" og "pen". For mange er det snakk om forskjellen mellom "utilpass" og "ok". Det handler ikke om glam eller rosabloggperfeksjon, for å si det sånn.

Åh, så fint at du kan forklare slike opplagte ting i detalj på en ovenfra og ned-måte, Zoë.

Jeg synes for øvrig alle bør være sitt samfunnsansvar bevisst og tenke gjennom om det virkelig er nødvendig å komme med ekstremtoverflatiske utsagn som at man ikke kan gå på butikken uten å ha dekket over enhver imperfeksjon man kan finne på å ha i sitt naturlige ansikt. Det bidrar i høy grad til andres følelse av å bli påpresset et skjønnhetsideal.

"Hvis hun synes det er så ille å gå på butikken uten å sminke over eksemen, hva i alle dager tenker hun om meg som går på butikken uten å sminke bort de mørke ringene under øynene og kvisene?"

Og en siste liten "gaaaah" før jeg logger av:

Det er VI som kan endre skjønnhetspresset. Det er VI som kan endre hvordan kvinner ser på seg selv. Vi kan ikke sitte og vente på at noen skal gjøre det for oss. Det er vi som må gi litt mer beng i å prøve å se ut som reklameplakater. Det er vi som må slutte å si tullete ting som gjør at andre tror at vi forventer at de skal ha plettfri makeup til enhver tid.

VÅKN OPP!!!

Filifjonka skrev:

Jeg hadde ikke trivdes sånn hundre prosent, og ikke følt meg så fin, men jeg hadde fint klart det uten å måtte ta ferie og holde meg innendørs. Jeg sminker meg vanligvis hver dag.

Jeg er litt der og. Jeg hadde klart meg uten rouge og foundation et par uker, selv om jeg ville ha savnet det. Men, ute mascara??
Da ser jeg seriøst syk ut. For jeg har helt lyse øyenvipper. Og går som regel kun uten hjemme. Men jeg hadde jo klart det.

Maverick skrev:

Jeg synes for øvrig alle bør være sitt samfunnsansvar bevisst og tenke gjennom om det virkelig er nødvendig å komme med ekstremtoverflatiske utsagn som at man ikke kan gå på butikken uten å ha dekket over enhver imperfeksjon man kan finne på å ha i sitt naturlige ansikt. Det bidrar i høy grad til andres følelse av å bli påpresset et skjønnhetsideal.

"Hvis hun synes det er så ille å gå på butikken uten å sminke over eksemen, hva i alle dager tenker hun om meg som går på butikken uten å sminke bort de mørke ringene under øynene og kvisene?"

Jeg synes ikke det er så ille, for det første satte jeg det på spissen, for det andre synes jeg det var litt morsomt å legge merke til hva jeg har vent meg til av mitt eget utseende og hva det gjorde å endre på det. Det var underlig, men ikke direkte ubehagelig.

Jeg har forøvrig hatt eksemet i to-tre måneder og går titt og ofte ut uten noe sminke overhodet. Forskjellen er at nå har jeg ikke valget, og humret litt over det.

Rug, jeg synes tråden din er interessant. Men jeg blir skremt av uttalelser som at man ikke klarer seg uten sminke.

Maverick skrev:

Rug, jeg synes tråden din er interessant. Men jeg blir skremt av uttalelser som at man ikke klarer seg uten sminke.

Hvorfor blir du det?

Jeg er den første til å snakke varmt om å ha annet fokus enn eget (og andres) utseende. Jeg kan til og med bli ganske utålmodig av navlebeskuende rynkeklaging og klaging over noen kilo over idealvekt. Likevel har det til alle tider (og under alle omstendigheter) vært et element av fokus på utseende. Mennesker har en estetisk glede av å pynte seg og å pynte rundt seg. Det er ikke noe å bli skremt av, synes jeg. Tvert i mot kan det være en av flere nyanser ved livet man kan sette pris på.

Men de idealene vi er utsatt for nå, er hårreisende. Fotoshopidealet er tross alt splitter nytt. Ikke for det - vi har hatt hårreisende og direkte skadelige idealer før i tiden også, selvsagt.

Det er rett og slett snakk om å ikke måtte velge mellom sykt og skadelig utseendefokus og det totale fravær av utseendefokus. Jeg er ikke superopptatt av trender, men kan likevel sette pris på det estetiske aspektet ved både klesmote, interiør, farger og former - både når det gjelder meg selv og andre. Jeg kjønner ikke at det skal forarge å innrømme at man føler seg mer vel med litt sminke på. Jeg føler meg mer vel med klær i farger og snitt som kler meg også.

Maverick skrev:

Rug, jeg synes tråden din er interessant. Men jeg blir skremt av uttalelser som at man ikke klarer seg uten sminke.

Jeg kan forstå hva du mener, på en annen side tenker jeg at det holdes på et helt overkommelig nivå om det ikke skal mer enn litt maskara og dekkstift til for at folk skal føle seg vel. Sånn i dag.

Jeg syns ikke heller det er så veldig skremmende at folk som har hatt litt makeup som den daglige rutinene i mange år, blir litt ukomfortable av å droppe sminken. Det er jo ikke akkurat snakk om voldsom drastisk utseendeendring for de fleste.

Hvis man blir skremt av å gå på butikken i dagslys uten sminke bør man ta seg en sminkefri måned for å venne seg til hvordan man egentlig ser ut igjen.

Og Zoë, jeg gjetter på at du ikke mente at den prikken skulle være grønn.

Skjønnhetsidealene og kroppshysteriet har tatt fullstendig makt over vestlige kvinner. Jeg griner av konsekvensene det har for den oppvoksende generasjonen. Fordi vi var mest opptatt av selvrealisering og å føle oss vakre, og feminisme er da egentlig litt kjedelig når man faktisk blir bedt om å følge prinsippene man preker, er det ikke?

Jeg er veldig enig med Maverick. Menn bruker ikke sminke og ingen kvinner trenger det mer enn menn, så dette er rent kulturelt.

Det er faktisk nokså teit å føle at man ikke kan gå ut uten. Ærlig talt, det er jo veldig trist. Og man ser ikke syk ut eller noe sånt. Man ser usminket ut, ikke noe annet.

Jeg sminker meg nokså ofte, og det er jo på grunn av sosialt press/normer at jeg gjør det, for om det hadde endret seg til at det ble sosialt stigmatiserende så hadde jeg jo "følt meg mer vel uten". Og det hadde alle dere andre også.

Jeg sminker jeg "aldri". Har mørke vipper, så ser ikke så altfor syk ut. Jeg får bare puffy eyes etter lite søvn (som forsvinner utover dagen), og ikke mørke ringer. Tror jeg da. Jeg studerer det ikke så nøye.

Men nå nærmer jeg meg førti (tenk det'a), og jeg skrattlo av meg selv her om dagen da jeg tenkte at jeg kanskje skulle brukt mascara daglig. For var ikke vippene litt korte og glisne? Men særlig at jeg gidder. Samme dag bestemte jeg meg for å slutte å nappe de få grå hårene jeg finner, og heller se om det blir sølvstriper eller grå striper.

Jeg er nok mer lat enn jeg er selvuhøytidlig.

Jeg bruker ikke annet enn Aco Cerat leppepomade uten noen form for farge. Skal jeg pynte meg, så tar jeg kanskje på mascara. Bryllup og ekstra fancy fester så legger jeg full make up. Befriende deilig å ikke være avhengig av sminke, men så har jeg heller ikke problemhud som trenger å dekkes til.

Jeg har flere venninner som ikke sminker seg, og det slår meg ikke at de burde gjørde det. Det er naturlig vakkert. Trist hvis noen føler de ikke kan gå uten sminke.

Esme skrev:

Det er faktisk nokså teit å føle at man ikke kan gå ut uten. Ærlig talt, det er jo veldig trist. Og man ser ikke syk ut eller noe sånt. Man ser usminket ut, ikke noe annet.

Jeg synes ikke det er så teit å føle at man ikke kan gå uten, men å tenke at man ikke kan det, det blir jo litt drøyt. Selvsagt kan man, ingen dør av å gå uten sminke, men det er ikke dermed sagt man føler seg vel om man gjør det.

Jeg føler egentlig at jeg ikke kan gå ut uten bh, men jeg vet jeg kan, så jeg gjør det likevel noen ganger. 😛