Spinnoff: I gode og onde dager

Etter den mye omtalte ordførersaken lurer jeg på hvordan dere oppfatter forpliktelser og eksteskapsløfter.
Selv tenker jeg at det mye jeg kunne tilgitt, men at det forutsetter at jeg faktisk ble bedt om det av en angrende ektefelle - og at jeg over tid så at ting var endret.

I ordførersaken derimot, er det endel ting som jeg tenker er helt tydelige deal-breakere for meg. Jeg klarer ikke å tro på at han er uskyldig, og hvis jeg hadde vært kona hans, ville jeg 1) følt meg totalt sviktet ved at mannen min hade sex-skypet med en jentunge og 2) ikke stått for det han har gjort og 3) ventet med å fortelle om dette til det ble avslørt i rettsaken og 4) hatt flere andre utenomekteskapelige forhold de siste årene - og disse kvinnene har stått frem i retten og fortalt detaljer fra forholdene - slik som at han har lovet å flytte fra kona og sånn.

Jeg synes synd på ordførerkona. For en fryktelig ydmykelse å få brettet ut grisepratet til mannen sin på den måten. 🙁

Hva tenker dere? Hvor langt går forpliktelsen for deg i forholdet ditt?

Akkurat hvor grensen går, er jeg neimen ikke sikker på, men den går et sted før den type oppførsel som er vist i den saken du nevner.

Jeg veit ikke, og finner forhåpentlig aldri ut, hvor langt jeg er villig til å strekke meg for ekteskapet mitt.

Men en ting er sikkert - noe som helst tull med mindreårige jentunger, og/eller vergeløse personer, og det er kroken på døra og på hodet og baken ut.

Hvis jeg kan tillate meg å være helt, helt personlig og si min ærlige mening så tror jeg ordføreren er en manipulerende usling som ikke har vært særlig snill med kona si. I et likverdig forhold med god maktbalanse blir man ikke stående ved sin manns side etter de skypemeldingene. Jeg syns det er rart at hun fortsatt er så overbevist om at ingenting har skjedd mellom mannen og jenta etter alt som har kommet frem. Jeg kan ikke forstå annet enn at hun har blitt trykket ned i gjørma av mannen sin.

Egentlig liker jeg ikke å skrive sånt som dette, men i denne saken føler jeg at alt er utlevert og synset så mye om at min mening ikke kan legge noen sten til byrden eller virke dømmende.

Jeg hadde nok ikke godtatt noe av det du skrive i "listen", Pøbel, men jeg er jo heller ikke del av forhold der jeg er underdanig.

I ordførersaken skjønner jeg ikke at konen kan bli. Jeg skjønner ikke at hun klarer å se på mannen sin og tenke at hun skal støtte ham igjennom alt som skjer framover.

For egen del har jeg ingen fast grense for hva jeg er villig til å jobbe meg igjennom. Men jeg er ikke interessert i at ekteskapet mitt og livet mitt skal være mest jobb. Livet er for kort til det.
Vi giftet oss fordi det var klokt. Om det ikke føles klokt å leve sammen lengre, så slutter vi vel med det, vil jeg tro.

Dette har jeg tenkt en hel del på i forbindelse med denne saken og jeg må innrømme at dette gjør meg litt nysgjerrig. Hva er det ved dette forholdet som gjør at hun blir?

Jeg tenker jo også at det kan hende det blir ett brudd nå i etterkant. Skal jeg spekulerer litt er det sikkert vanskelig å holde hodet kaldt i en slik sak som at på til er slått opp så stort i media. Det er mulig hun bare har stålsatt seg til stormen er over for så å ta en avgjørelse.

Er det ikke flere av disse utroskapssakene som har vært rullet opp blant utenlandske politikere som har endt slik? De har stått mer eller mindre smilende ved sin manns side under den verste mediestormen, så har det blitt brudd ikke så lenge etter.

Overgrep mot barn hadde selvsagt vært en soleklar grunn for å løpe unna. Et sidesprang skulle jeg nok forsøkt å leve med (om det var/ble avsluttet), men mange hadde nok vært verre. Tror jeg. Løgn og bedrag i denne skalaen hadde uansett fått ham til å fremstå som en fremmed for meg, og jeg hadde brutt ut.

De har stått mer eller mindre smilende ved sin manns side under den verste mediestormen, så har det blitt brudd ikke så lenge etter.

Og akkurat den biten skjønner jeg litt også. Ikke for å beskytte sin mann, men for å beskytte seg selv.

Kirsebær skrev:

Og akkurat den biten skjønner jeg litt også. Ikke for å beskytte sin mann, men for å beskytte seg selv.

Jeg også. Slike avgjørelser er uansett best å ta når en får ting litt på avstand.

Det må være en fryktelig følelse når alt bare rakner og de verste ting man kan tenke seg egentlig er enda verre. Det kan ikke være spesielt lett å være rasjonell eller vite hva som er lurt å gjøre. Det å avvise alt som usant er sikkert en ganske normal mental reaksjon og sjelelig forsvarsmekanisme. Jeg ville iallefall hatt et sterkt driv for at ting skulle bli normalt og som før.

Det som er spesielt i ordførersaken, og som gjør at jeg tror jeg ville gått før, er jo tanke på den jenta og hva hun er blitt utsatt for. Det er vanskelig å forstå hvordan noen kan bortforklare skypemeldingene for seg selv og i rettsalen uten å være manipulert og underdanig. Jeg sliter med å forstå den biten der.

Jeg tror det er flere enn oss som har tenkt på dette. Gikk inn for å gjøre et google-søk, og da jeg skrev inn Rune Øygard kommer "kone" opp som første forslag.

Jeg skjønner heller ikke at hun blir. Når jeg leste i dommen om hvordan han hadde oppført seg overfor både jenta og de to han hadde hatt forhold til de siste årene ( og hvordan han ahdde snakket om kona til de andre han hadde hatt et forhold til), tenkte jeg at hun nok er mørnet gjennom et langt samliv og at hun har blitt hersketeknikket med i mange, mange år.

Jeg tenker at hun må være totalt hjernevasket og synes faktisk veldig synd på henne. Også synes jeg det er ubehagelig ekkelt å få innblikk i hvordan livene deres har vært.

Men hva vet vi om hva hun har visst?
Hvorfor tror vi automatisk at hun er manipulert og helt uskyldig?
Det er ikke pent å spekulerere, men hun har jo støttet han offentlig, vitnet og uttalt seg hele veien hun også - og da blir man jo en del av mediakjøret.

Forpliktelsene mine ift mannen kommer helt an på situasjonen i grunn. Det går ikke an å ha noe fasit på det før man eventuelt står oppi det som setter forholdet på prøve.

Røverdatter skrev:

Hvis jeg kan tillate meg å være helt, helt personlig og si min ærlige mening så tror jeg ordføreren er en manipulerende usling som ikke har vært særlig snill med kona si. I et likverdig forhold med god maktbalanse blir man ikke stående ved sin manns side etter de skypemeldingene. Jeg syns det er rart at hun fortsatt er så overbevist om at ingenting har skjedd mellom mannen og jenta etter alt som har kommet frem. Jeg kan ikke forstå annet enn at hun har blitt trykket ned i gjørma av mannen sin.

Jeg tror det må ligge noe her.
At hun er manipulert over så lang tid at hun kanskje ikke ser noen andre alternativer enn å bli?
Men det er vanskelig å forstå.

Kanskje det er på samme måte med folk som blir mishandlet fysisk i forhold? Og som blir. Det er jo også en ting jeg ikke klarer å forstå.

Mex skrev:

Jeg tror det må ligge noe her.
At hun er manipulert over så lang tid at hun kanskje ikke ser noen andre alternativer enn å bli?
Men det er vanskelig å forstå.

Kanskje det er på samme måte med folk som blir mishandlet fysisk i forhold? Og som blir. Det er jo også en ting jeg ikke klarer å forstå.

Dette tror jeg er ved kjernen av dette.

Mex skrev:

Kanskje det er på samme måte med folk som blir mishandlet fysisk i forhold? Og som blir. .

pøbelsara skrev:

Dette tror jeg er ved kjernen av dette.

Det er det jeg også tenker.

Men hvorfor tror vi automatisk det?

Ville vi trodd det samme om det var omvendt? Kjønnsmessig?

pøbelsara skrev:

Hva tenker dere? Hvor langt går forpliktelsen for deg i forholdet ditt?

Det er ikke et spørsmål jeg har noe definert svar på. Det finnes ingen liste eller skala som viser at "disse tingene er OK, men der går grensen". Men forpliktelsen jeg føler er i alle fall helt avhengig av at den er gjensidig. Hvis ikke han føler (og viser) forpliktelse overfor meg og forholdet vårt, ville jeg ikke føle meg bundet av noen forpliktelse på min side.

I ordførersaken er det jo helt umulig å vite hvordan forholdet mellom ham og kona er, eller hva de har sagt til hverandre (og eventuelt vært enige eller uenige om) på privaten. Men rent hypotetisk, hvis det faktisk er sånn at hun har vært helt uvitende om saken og har trodd på hans totale uskyld, så tenker jeg jo at det han har gjort er et svik på så mange plan at det hadde vært fullstendig uaktuelt for meg å tilgi hvis jeg hadde vært i hennes situasjon. Og jeg tror ellers også at det er fullt mulig å ha blitt så grundig manipulert at man tror at alt er som det skal være - som når offer for andre former for overgrep og manipulering tror det er helt greit at partneren straffer og kontrollerer dem, at det er vel fortjent og helt normalt og dessuten et tegn på kjærlighet. (Det er kjønnsuavhengig også, sånn apropos Nessies spørsmål. Det trenger på ingen måte å være mannen som "har makten" i et forhold.)

Nessie skrev:

Men hvorfor tror vi automatisk det?

Ville vi trodd det samme om det var omvendt? Kjønnsmessig?

1) Jeg tror det fordi det hun (kona) faktisk har måttet tåle, er så hinsides stygt og brutalt å utsette noen for at jeg ikke klarer å forestille meg noen annen årsak enn at hun må være veldig kuet/hjernevasket til å tro at de er hennes plikt som snill kone å stå ved hans side gjennom noe slik.
2) Jeg vet ikke om jeg hadde trodd det samme om kjønnene var motsatt. Men jeg vet litt om veldig maktulike forhold og hva det kan få folk til å tåle, så jeg ser ikke bort fra at jeg ville ha trodd det samme dersom rollen var snudd.

Skilpadda skrev:

Det er ikke et spørsmål jeg har noe definert svar på. Det finnes ingen liste eller skala som viser at "disse tingene er OK, men der går grensen". Men forpliktelsen jeg føler er i alle fall helt avhengig av at den er gjensidig. Hvis ikke han føler (og viser) forpliktelse overfor meg og forholdet vårt, ville jeg ikke føle meg bundet av noen forpliktelse på min side.

I ordførersaken er det jo helt umulig å vite hvordan forholdet mellom ham og kona er, eller hva de har sagt til hverandre (og eventuelt vært enige eller uenige om) på privaten. Men rent hypotetisk, hvis det faktisk er sånn at hun har vært helt uvitende om saken og har trodd på hans totale uskyld, så tenker jeg jo at det han har gjort er et svik på så mange plan at det hadde vært fullstendig uaktuelt for meg å tilgi hvis jeg hadde vært i hennes situasjon. Og jeg tror ellers også at det er fullt mulig å ha blitt så grundig manipulert at man tror at alt er som det skal være - som når offer for andre former for overgrep og manipulering tror det er helt greit at partneren straffer og kontrollerer dem, at det er vel fortjent og helt normalt og dessuten et tegn på kjærlighet. (Det er kjønnsuavhengig også, sånn apropos Nessies spørsmål. Det trenger på ingen måte å være mannen som "har makten" i et forhold.)

Kloke skilpadda! Der sa du akkurat det jeg også tenker. Det er den tilsynelatende fullstendige mangelen på gjensidighet og det totalet sviket jeg reagerer på her. Han er indignert uskyldig samtidig som skype-loggen taler sitt ganske tydelige språk. Konen sa jo at hun ikke hadde kjent til innholdet i den loggen, og at det var "ikke-akseptabelt". 🙁